Norge er et underlig land i den store, globale verden. Nasjonen har utviklet en konkurransedyktig og avansert økonomi gjennom effektiv utnyttelse av naturressursene.

Vi har tilpasset oss en globalisert økonomi gjennom stadig forbedring av måten vi arbeider på.

For ekspertene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fremstår norsk økonomi om ikke som et mysterium, så i hvert fall som et paradoks.

Norge investerer relativt lite i forskning og utviklingsarbeid (FoU), men preges like fullt av en høy produktivitetsvekst.

– OECD har ingen forklaring på dette paradokset, hevder forsker Eli Moen ved Handelshøyskolen BI.

Ifølge Moen ligger en av forklaringene i en ny utviklingstrend der Norge er blitt vertsland for en rekke kunnskapsintensive og innovativt drevne bedrifter.

Bedrifter som lykkes globalt

Eli Moen har sammen med postdoktor Silja Korhonen-Sande ved Handelshøyskolen BI gjennomført casestudier i fire ulike, globalt konkurransedyktige selskaper.

Casebedriftene opererer i tre ulike bransjer som karakteriseres av høy grad av internasjonal konkurranse; telekommunikasjon, bioteknologi og engineering.

Forskerteamet har analysert både forretningsstrategier og organisering av innovasjon for å finne svar på hvorfor de har klart å utvikle og opprettholde global konkurransekraft.

Innovasjon i sentrum

Studien av de fire selskapene viser at innovasjon står sentralt i nåværende forretningsmodeller.

– Bedriftenes evne til å utvikle ny teknologi og nye produkter og tilpasse komplekse systemer til lokale forhold verden over har vært en nøkkelstrategi for å vinne fram på globale markeder, fremholder innovasjonsforskerne.

De fire undersøkte selskapene har forskjellig tilnærming til denne utfordringen. De har likevel som fellestrekk at de prøver å sikre langsiktig teknologisk utvikling, samtidig som de skjøtter løpende behov i eksisterende kundeportefølje.

Moen og Korhonen-Sande peker også på at innovasjoner som oftest fremkommer i praktiske situasjoner som løsninger på erkjente problemer.

– Dette indikerer at en underliggende praktisk orientering er en drivkraft for innovasjon i disse selskapene snarere enn ny kunnskap generert gjennom grunnforskning.

Det gjelder også for en av casebedriftene der grunnforskning spiller en avgjørende rolle.

– Ideer til nye produkter springer ofte ut av praktiske og ofte meget aktuelle problemer hos kundene, konkluderer forskerne i sin studie.

Tverrfaglig samarbeid

Et ytterligere fellestrekk ved de fire casebedriftene er at en betydelig del av innovativt arbeid foregår i åpne og nettverksbaserte verdi- og/eller kunnskapskjeder.

Innovativt arbeid foregår ofte i flerfaglige prosjektgrupper. Prosjektgruppene kan være sammensatt av medlemmer fra egen organisasjon, fra kunder, fra forretningspartnere, fra leverandører og fra forskningsinstitusjoner.

Gjennom denne typen samarbeid har selskapene kunnet utvikle og forbedre produkter, tjenester og konsulentvirksomhet. Disse strategiene har vært utviklet over tid ved at man stadig oppdager nye måter å bli nyttig for kunden på. Lignende prosesser har skjedd overfor egne leverandører.

– Trenden i dette utviklingsbildet indikerer dermed at jo flere formelle og uformelle kontaktpunkter et selskap har verden over, desto mer vil det få av nye impulser, kunnskap og kompetanse, konkluderer Moen og Korhonen-Sande.

Deltakelse i globale verdi- og kunnskapskjeder er ifølge forskerne av avgjørende betydning for evnen til å innovere og utvikle nye forretningsmuligheter og markeder.

Den menneskelige faktor

De undersøkte selskapene kjennetegnes også av en relativ flat organisasjonsstruktur. Prosjektgruppene i selskapene har forholdsvis høy grad av autonomi. Prosjektmedlemmene har relativt mye handlingsrom og forståelse for hvordan de løser oppgavene sine.

– Deltakelsen i globale kunnskapskjeder betyr at kontaktflaten til hver enkelt ansatt er en viktig ressurs for bedriftene, påpeker BI-forskerne.

Dette betyr at hver ansatt kan ha en betydelig strategisk rolle å spille. Men samtidig gjør denne måten å organisere virksomheten på at de ansattes kompetanse må kontinuerlig oppgraderes.

– Bedriftens innovasjonsevne er dermed sterkt knyttet til opplæring og utdanning av hver ansatt.

Studien indikerer at de mest innovative bedriftene har tilpasset seg eller er i ferd med å tilpasse seg samarbeidslogikken i åpne, nettverksbaserte systemer.

Referanse:

Moen, Eli og Silja Korhonen-Sande: “Globalt konkurransedyktige bedrifter – nye krav til innovasjonspolitikken”, publisert i Spilling, Olav (red): Innovasjonspolitikk – problemstillinger og utfordringer, utgitt på Fagbokforlaget 2010.

Lenke:

Moen og Korhonen-Sandes studie er finansiert gjennom Forskningsrådets program Forskning, innovasjon og økonomisk vekst (VEKSTFORSK).