Vi kan få til mer forskningssamarbeid mellom universiteter og næringsliv ved å ta utgangspunkt i etablerte kunnskapsnettverk, skriver Taran Thune i en doktorgradsavhandling fra Handelshøyskolen BI.
I sitt doktorgradsarbeid ved Handelshøyskolen BI har Thune analysert betingelsene for å skape og gjennomføre vellykkede forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer.
Langt unna tre prosent-målet
Norge har satt seg som mål å øke satsningen på forskning og utvikling (FoU) til tre prosent av brutto nasjonalprodukt. Privat sektor skal bidra med to tredjedeler av forskningsinnsatsen, mens de i dag kun bidrar med en andel på 46. Den samlede norske FoU-innsatsen er betydelig lavere enn i Sverige og Finland.
- Vi er fortsatt svært langt unna tre prosent-målet. De aller fleste Norske bedrifter er for lite opptatt av forskning og innovasjon, påpeker Thune.
Gjennom de siste ti årene har økt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer blitt sett på som et sentralt virkemiddel i forsknings- og innovasjonspolitikken.
Samarbeidets velsignelse
Samarbeid mellom universiteter og næringslivet skal få bedriftene til å satse mer på FoU, øke innovasjonen og bidra til at utdanning og forskning blir bedre tilpasset næringslivets behov.
"Taran Thune."
Thune har i sitt doktorgradsprosjekt studert hvordan samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter blir etablert innenfor to ulike fagområder; materialvitenskap og økonomisk/administrative fag.
Hun har gått inn i konkrete samarbeidsprosjekter mellom forskningsmiljøer og kunnskapsintensive bedrifter som Norsk Hydro, Statoil, Telenor og Tandberg Data for å finne suksesskriterier for forskningssamarbeid.
Kunnskapsnettverkenes avgjørende betydning
Studien viser at uformelle nettverk og personlige relasjoner er av stor betydning for etablering av forsknings- og innovasjonssamarbeid.
- Enkeltindivider i forskningsmiljøene, og deres personlige relasjoner til personer i næringslivet er avgjørende, sier Thune.
Disse nøkkelpersonene har gjerne en felles utdanningsbakgrunn eller har tidligere vært kollegaer. De har felles fagidentitet og oppgaveforståelse, og at har utviklet gjensidig tillit til hverandre.
Kontakten mellom partene opprettholdes over tid gjennom utveksling av informasjon, materialer, arbeidskraft og økonomiske ressurser, og er utpreget uformell.
Finansiering først
Samarbeidsprosjekter blir sjelden etablert for å svare på definerte behov i bedriftene. Det er først når det åpner seg muligheter for finansiering at forskere og bedrifter stimuleres til å etablere felles innovasjons- og forskningsprosjekter, viser Thune i sin avhandling.
- Dette kan tyde på at store kunnskapsintensive bedrifter samhandler med forskningsmiljøer fordi offentlige finansieringsordninger gir dem muligheter til å gjøre det risikofritt og nesten uten å bruke egne ressurser.
Annonse
Studien viser dermed at uten insentivmidler fra Forskningsrådet og andre offentlige kilder, vil det i mindre grad etableres forsknings- og innovasjonssamarbeid på tvers av sektorer.
Nettverk gir bedre resultater
- Samarbeidsprosjekter som etableres ved bruk av tidligere etablerte kontakter, oppleves som mer vellykkede og mindre problemfylte enn prosjekter som ikke er dannet gjennom tidligere etablerte relasjoner, konstaterer Thune.
Samarbeid basert på tidligere etablerte relasjoner har fordeler fordi forventninger og en felles forståelse er etablert.
I prosjekter som ble etablert uten slike bånd, opplevde deltagerne at samhandling var vanskelig på grunn av opplevde ulikheter i tradisjoner og arbeidsmåter.
Skjøre relasjoner
Thune påviser også at samarbeid som bygger på etablerte relasjoner er svært sårbare for endringer.
- Det er viktig at nøkkelpersonene i bedriften følger prosjektet over tid. Det er avgjørende for utfallet. Dersom bedriften bytter ut nøkkelpersonene, kan det få negative konsekvenser for resultatene av prosjektet, sier hun. I verste fall kan samarbeidet stoppe opp som følge av dårlig kommunikasjon.
- Gjennom å ta utgangspunkt i etablerte nettverk eller å stimulere til en langsiktig relasjonsbygging kan vi øke sannsynligheten for at samarbeidsprosjektene blir vellykkede, og at de deltagende bedriftene kan omsette kunnskapen i verdiskapende aktiviteter, råder Thune.
Thune har gjennomført sitt doktorgradsarbeide ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Hun er utdannet Master og Philosphy fra Universitetet i Oslo, 2000 (Comparative and International Education). Hun er i dag ansatt som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.
