Kina har rykket opp som verdens nest største produsent av vitenskapelig kunnskap, bare slått av USA, ifølge rapport fra NIFU STEP. Norge står på stedet hvil.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Lederen for Forskningsrådets Kinaprogram tror ikke bråket rundt årets Nobels fredpris vil påvirke det norsk-kinesiske forskningssamarbeidet. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Hovedfunn i Indikatorrapporten 2010:
I 2008 utgjorde Norges utgifter til forskning og utvilling (FoU) 41,2 milliarder kroner mot 37,4 milliarder i 2007.
Næringslivet stod for 46 prosent av Norges totale FoU-utgifter.
I 2008 deltok rundt 63 000 mennesker i FoU-arbeid i Norge.
Kvinner utgjorde 34 prosent av de norske forskerne/faglig personale i 2008.
I perioden1999-2007 stod norske aktører for 3300, eller 0,3 prosent, av alle europeiske patentsøknader fra OECD-land.
Indikatorrapporten for 2010 er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) og Statistisk Sentralbyrå.
Rapporten sammenligner tabeller og statistikk om forsknings- og innovasjonsarbeid i Norge og verden forøvrig.
Ifølge rapportens analyser av data fra Thomson Reuters står Kina nå for 7,7 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, mens USA står for rundt en fjerdedel.
Norge står kun for 0,6 prosent, og der har vi ligget de siste 20 årene, til tross for en ganske god økning i publiserte artikler de siste 5 årene.
- Kommer til å bli ledende på miljø
Ifølge Indikatorrapporten er kinesernes økning i produksjon av vitenskapelige artikler bemerkelsesverdig, og de produserer nå nesten dobbelt så mye kunnskap i forhold til i 2005.
Thomas Hansteen er spesialrådgiver i Forskningsrådet og koordinator for deres Kina-program, som består av samarbeidsprosjekter med noen av de beste kinesiske institusjonene og universitetene.
Han tror Kina også fremover kommer til å satse tungt på forskning, særlig innenfor områdene energi, miljø og mat.
- I Kina er forskningen dominert av teknologiutvikling og naturvitenskap. Kina prioriterer, på samme måte som oss, teknologi knyttet til IKT, bioteknologi og materialteknologi, inkludert nanonovitenskap.
"Ifølge Hansteen er kinesisk forskning dominert av teknologi og naturvitenskap. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
- De har også uttrykt ønsker om å samarbeide om marin og maritim forskning, sier Hansteen til forskning.no.
Da Kinas forskningsminister møtte Tora Aasland i Beijing i 2008 fremhevet han også at det satses mye på mat- og landbruksforskning.
Hansteen er overbevist om at mye av den globale utviklingen knyttet til miljøteknologi kommer til å skje i Kina, og at de kommer til å bli ledende på feltet om mellom 5 og 10 år.
Satser tungt, siteres lite
Selv om Kina nå produserer store deler av verdens vitenskapelige kunnskap, siteres kinesiske studier forholdsvis lite i forholdet til volumet som publiseres.
Hansteen mener det skyldes at landet har en relativt ung forskningssektor som fortsatt er under utvikling.
- De beste forskningsmiljøene i Kina er bra, men det er også mange som ikke har kommet opp i en klasse hvor de kan hevde seg med USA og Europa.
Annonse
Men Hansteen forteller at Kina de siste årene har bygd voldsomt med forskningsinfrastruktur innenfor bioteknologi og grunnleggende fysikk.
- Norge og Europa bør etter hvert satse på å utnytte denne infrastrukturen, og dette er det allerede initiativer i EU for å gjøre.
Han forteller også at flere av de ledende kinesiske universitetene har blitt gode til å tiltrekke seg kinesere som er utdannet og har opparbeidet seg posisjon i utlandet.
- De får ofte gode tilbud, god lønn, store laboratorier og flinke studenter når de kommer hjem.
Bråket rundt Nobelprisen
Hansteen tror ikke det akademiske forholdet mellom Norge og Kina vil bli påvirket av kontroversen rundt tildelingen av årets Nobels fredspris, som gikk til den fengslede demokrati-aktivisten Liu Xiaobo.
Han sier Forskningsrådet merket litt misnøye de første dagene, men at det gikk veldig fort over. Forskningsrådet har også fått henvendelser fra ledende kinesiske institusjoner om økt samarbeid etter tildelingen av fredsprisen.
- Jeg tror at de kinesiske reaksjonene etter tildelingen rettes mot politisk synlige områder. Det er ingenting som tyder på at kineserne vil bryte forbindelser knyttet til forskningssamarbeid for å vise misnøye, avslutter han.
