Den egentlige Golfstrømmen strømmer fra Florida og nordover utenfor kysten av Nord-Amerika. Derfra svinger vannet østover, krysser Atlanterhavet som Atlanterhavsstrømmen og fortsetter inn i Norskehavet og oppover langs norskekysten som Norskehavsstrømmen.

For enkelt å se det som én sammenhengende sløyfe

Tradisjonelt har forskerne sett på dette som en sammenhengende sløyfe. Vann føres nordover gjennom Atlanterhavet og inn i De nordiske hav, der det synker og strømmer tilbake sørover i dypet.

Svakere bevegelse i selve Golfstrømmen utenfor Florida er blitt tolket som tegn på at klimaendringer svekker hele strømsystemet. Men bildet av vann som følger en fast rute, kan ha vært for enkelt. Nå stiller havforskere spørsmål ved sammenhengen mellom de ulike greinene av strømmen.

– Man kan ikke måle strøm i ett punkt og si at målingen representerer havsirkulasjonen i hele Nord-Atlanteren. Det sier Helene Asbjørnsen, oseanograf ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Sammen med kolleger fra Bergen, Oxford og Southampton har Asbjørnsen sammenlignet strømmålinger fra ulike steder i Nord-Atlanteren de siste tiårene. I en nypublisert studie viser de at sammenhengen mellom variasjoner i Golfstrømmen utenfor Florida og vannet som når Norge, er liten på tidsskalaer som år eller tiår.

Mens strømmen utenfor Nord-Amerika ble svakere i tiårsperioden fra rundt 2005, økte innstrømningen til Norskehavet.

Et hav av virvler

Overflatestrømmene i Nord-Atlanteren består av tre store virvler.

Lengst sør ligger den subtropiske virvelen. Der følger vannet Golfstrømmen nordover i et smalt, konsentrert bånd. Lenger nord ligger den subpolare virvelen. Den siste virvelen ligger inne i De nordiske hav. Den omfatter Norskehavsstrømmen, som følger norskekysten nordover mot Barentshavet og Svalbard.

Vann følger virvlene nordover, men svinger også av og sirkulerer inne i virvlene. Om endringer i sør forplanter seg til oss, avhenger av hvor mye av vannet som fortsetter til neste virvel.

Liten sammenheng på lang avstand

I den nye studien har forskerne sammenlignet måledata fra ulike steder i de tre virvlene de siste tiårene. Fra havet utenfor Stad har strømmen blitt målt jevnlig siden 1995, mens det for Golfstrømmen utenfor Florida finnes data tilbake til 1982.

Sammenligningen viser at variasjoner i strømstyrken i hver virvel i liten grad forplanter seg videre. Svekkelser i Golfstrømmen utenfor Nord-Amerika har ikke gitt utslag midt i Atlanterhavet eller utenfor Norge.

– Atmosfæren er viktig, sier Helene Asbjørnsen.

Høytrykket ved Asorene og lavtrykkene lenger nord varierer i styrke og plassering. Trykket styrer vinden, og forandringer i høy- og lavtrykk kan forklare hvordan en virvel styrkes uten at mer vann fraktes videre til neste virvel.

Golfstrømmen finnes

Fullstendig frikoblet fra hverandre er havstrømmene i Nord-Atlanteren ikke.

I en tidligere studie fant Helene Asbjørnsen ut at to tredjedeler av vannet utenfor norskekysten kom fra den egentlige Golfstrømmen utenfor Florida.

Klimamodeller er blitt brukt til å simulere havstrømmene gjennom lengre tid enn det finnes observasjoner fra. Over mange tiår tyder slike simuleringer på at Nord-Atlanteren opptrer mer som et samlet system.

Helene Asbjørnsen understreker at de nye resultatene handler om hvordan variasjoner i strømstyrke forplanter seg på de tidsskalaene vi så langt har kunnet måle.

– Å se tegn til langvarige endringer i observasjonene er vanskelig når vi har korte måleserier som preges av store regionale variasjoner fra år til år og tiår til tiår, sier hun.

Klimamodellene er også samstemte i at klimaendringer vil svekke nedsynkningen i nord, som sammen med vinden er med på å drive havstrømmene i Atlanterhavet.

Referanse:

Helene Asbjørnsen mfl.: Observed change and the extent of coherence in the Gulf Stream system. Ocean Science, 2024. Doi.org/10.5194/os-20-799-2024

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER