Landene som bidrar mest til global oppvarming, kan få en økonomisk fordel av klimaendringene.
Det viser beregninger fra en modell som kobler temperaturendring til økonomi. Den er utviklet av forskerne Jenny Bjordal og Trude Storelvmo ved Universitetet i Oslo og forskere ved Yale University.
En klimamodell simulerer værdata for å forutsi klimaendringer. Den gir innsikt i hvilke klimaforhold vi kan forvente i fremtiden. Nå forstår forskerne altså mer om hvordan dette kan påvirke økonomien.
– Det er et belte rundt ekvator som rammes spesielt hardt av klimaendringer. De får dermed også den største økonomiske konsekvensen, sier Storelvmo.
Ifølge Storelvmo befinner Europa seg i den teoretisk perfekte temperatursonen for økonomisk produktivitet. For øyeblikket.
Mange faktorer som påvirker økonomien, er foreløpig ikke med i den nye modellen. Derfor er hun skeptisk til å bruke den til å utforme klimapolitikk.
Forskerne vil legge til flere faktorer for å gi et mest mulig realistisk bilde av hvordan klimaendringer påvirker økonomien. De forventer at nordlige land vil komme dårlig ut i en mer realistisk modell.
Dette viser den nåværende modellen
– Klimaendringene forsterker ulikhetene som allerede er der, sier professor Trude Storelvmo, ved Universitetet i Oslo.(Foto: Elina Melteig)
En av de første klima-økonomimodellene ble laget av den amerikanske økonomiprofessoren William Nordhaus. Han fikk Nobelprisen i økonomi i 2018 for nybrottsarbeidet. Men modellen han skapte, var også svært, svært forenklet.
– Modellen hans viser en sammenheng mellom økt global årlig gjennomsnittstemperatur og hvilken skade det har på økonomien, forklarer Storelvmo.
Hun og andre forskere er svært skeptiske til å bruke hans modell. De mener hans modell forenkler sammenhenger mellom en global årlig gjennomsnittstemperatur og hvordan dette påvirker økonomien.
– Denne modellen fanger ikke opp variasjon eller ekstremhendelser. Derfor kan den ikke fange opp mange av aspektene ved klimaendringer som vi vet kommer til å være viktige for samfunnet og for økonomien. Hetebølger, branner eller oversvømmelser blir ikke fanget opp i tilstrekkelig grad med en årlig, global snittemperatur, sier Storelvmo, men disse faktorene ligger inne i klimamodellene.
Den nye modellen bygger på verdens største klimamodell
Fordi den første modellen var så forenklet, ønsket Storelvmo å se om det var mulig å koble en global klimamodell. Hun brukte den norske NorESM-modellen til en oppdatert versjon av Nordhaus’ model.
Den oppdaterte modellen er utviklet av hans kollega på Yale, professor Tony Smith.
Dersom disse to modellene kunne koples, ville det være mulig å legge inn langt flere faktorer. I tillegg ville det være mulig å se hvordan klimaendringer vil påvirke ulike regioner ulikt.
Det som tilsynelatende var en enkel idé, skulle vise seg å ta ti år å gjennomføre. Nå foreligger den første modellversjonen, utviklet som en del av Jenny Bjordals forskning.
Også denne modellen er basert på temperatur, men mer detaljert enn Nordhaus modell. Temperaturen i den nye modellen gir mer informasjon både i tid og i geografisk fordeling.
Annonse
Å koble dette til en økonomisk modell gjør det mulig for forskerne å se hvordan ulike områder påvirkes av klimaendringene økonomisk over tid. Da kan de i grove trekk «se» hvordan økonomien påvirkes av klima 20, eller 30 år frem i tid.
– Dette arbeidet er helt i startgropa, sier Storelvmo. Det er et nybrottsarbeid å koble to så avanserte modeller. Det brukes mye tid og forskningsmidler internasjonalt på å forstå sammenhengen mellom klima og økonomi. Dette er et ganske ambisiøst, tverrfaglig prosjekt, slår hun fast.
Fordi det er mye arbeid som gjenstår, mener Storelvmo at man må være forsiktig med å trekke konklusjoner på bakgrunn av den nåværende versjonen.
Migrasjon, nedbør og politikk er eksempler på mangler i modellen
– Nå må vi ta stegene som gjør denne modellen mer realistisk, sier hun.
Ifølge henne er et av de neste stegene å ta inn nedbør og mer samfunnsmessige faktorer, som migrasjon, i modellen. I tillegg håper hun å ta inn sammenhengen mellom politiske klimatiltak og hvordan det påvirker utslipp fra økonomisk aktivitet.
– Vi lever ikke i en verden hvor klimapolitikken er upåvirket av hva det faktiske klimasystemet gjør. Det er helt klart noe vi kan forbedre. Vi ønsker å ha en dynamisk klimapolitikk som kan respondere dersom klimasystemet endrer seg dramatisk, sier hun.
Klimaendringer vil også ramme økonomien i nord
Fordi modellen har flere mangler, frykter Storelvmo at ingen i virkeligheten vil kunne få en økonomisk gevinst av varmere klima.
– Grunnen til at det ser ut som man får en økonomisk fordel på våre breddegrader, er trolig at man ikke fullt ut har tatt hensyn til effektene av ekstremer, sier Storelvmo. Vi må ta hensyn til flere variabler. Da kan det hende at bildet nyanseres.
Hun mener at kostnaden ved ekstremvær er noe man må ta hensyn til i samfunnsplanleggingen. Det blir ikke gjort i tilstrekkelig grad i dag.
– Kan klimaendringene bli så store at det får negative økonomiske konsekvenser, også i nord?
Annonse
– Det skjer i modellen nå. Når det kommer til en viss global oppvarming, så vil det ha negative konsekvenser overalt. Rammeverket vi har utviklet nå, inneholder foreløpig ikke migrasjon. Det er ikke sånn at vi lever i en beskyttet boble her. Ringvirkninger av klimaendringer i sør vil også nå oss, sier hun.
Russland og Canada kommer godt ut i 2090 – eller gjør de det?
I den nye modellen vil for eksempel Kanada og Russland tilsynelatende få en økt økonomisk vekst som følge av temperaturendringene. Jenny Bjordal forklarer at det slett ikke er sikkert:
– Det ser jo ut som at det er supert at det blir litt varmere i nord med en stor økning i bruttonasjonalprodukt. Men dette er områder hvor det ikke bor så mange mennesker. Det er dermed ikke så mye økonomisk aktivitet. Områder hvor det derimot bor svært mange mennesker, rammes hardt i negativ forstand. Globalt sett vil derfor klimaendringene gi en negativ påvirkning på økonomien, sier Bjordal.
Hun mener at vi ikke trenger å vente til 2090 for at klimaet vil påvirke økonomien.
– Vi ser det samme bildet i modellen mange tiår tidligere, bare litt svakere farger, forklarer hun.
Hun legger til at det å flytte mennesker fra sør til nord ikke nødvendigvis vil løse den økonomiske siden av problemet. Noe av årsaken er, ifølge henne, at områdene der den økonomiske veksten vil skje i fremtiden, mangler infrastruktur.
Det vil koste å bygge opp disse områdene. Derfor er det høyst usikkert om de gule områdene reelt sett vil få økonomisk vekst.
Kartet viser endring i økonomisk produksjon i 2090 sammenliknet med i dag. Det er et belte rundt ekvator som rammes hardest (i blått). Denne figuren er fra den nye klima-økonomimodellen.(Figur: Jenny Bjordal)
Ødeleggelser i kroner og øre får klima på den politiske dagsorden
Storelvmo sier at det å kunne tallfeste klimaendringer og vise hva dette betyr i kroner, dollar, eller euro, har en tendens til å få det til å synke inn hos beslutningstakerne.
– Det er kanskje lettere å få dem til å forholde seg til økonomi selv om disse tallene kommer med mye usikkerhet. Det har en tendens til å gjøre mer inntrykk enn å snakke om klima i kvalitativ forstand, sier Storelvmo.
– Hva skal til for at klimaendringer tas på alvor av politikerne?
Annonse
– Jeg er nesten litt redd for å presentere disse resultatene, for de kan bli tolket dit hen at så lenge vi tenker på oss selv og vår egen økonomi, så er det kanskje OK om det blir litt varmere, sier Storelvmo.
Likevel forteller hun at liknende modeller brukes allerede nå i politiske beslutninger i enkelte land, slik som USA.
Klimakasino: Hvis man ikke spiller på lag, taper alle
Politiske beslutninger som kan redusere utslipp, vil ofte også ha økonomiske konsekvenser.
Dette inspirerte forskerne til også å lage et klimaspill for studenter.
Målet var todelt: Hold global oppvarming under 1,5 °C. Sørg samtidig for best mulig økonomisk utvikling i den regionen av verden du har ansvar for i spillet.
Studentene fikk vite hvordan klima ville påvirke sin region. Så utformet de klimapolitikk og la inn skatter og avgifter.
Spillet viste at studentene oppførte seg omtrent slik som politikere. Land som fikk negative konsekvenser av klimaendringer, tok mye hardere i for å få ned utslippene.
– Spillet viser at klimaendringer er et globalt problem der alle må bidra. Det holder ikke at én region eller to regioner gjør noe. Det kommer også tydelig frem i spillet. Målet er å gi studentene et realistiske bilde av hvor vanskelig det er, men kanskje det også gjør at de får verktøyene de trenger for å løse problemet, håper Storelvmo.
Prosjektet «Climate Change Modelling and Prediction of Economic Impact» er finansiert av Forskningsrådet.
Storelvmo og hennes stipendiat Jenny Bjordal har samarbeidet med økonomier fra Yale University. Modellen bygger på den norske klimamodellen NorESM og DIAM (Disaggregated Integrated Assessment Model) som er en økonomisk modell. Les mer om prosjektet på instituttets nettsider (engelsk).
Klimakasinoet er finansiert gjennom IntPart. Spillet er testet ved Universitetet i Oslo og Nord Universitet. På sikt skal det også prøves på Yale University.
