Døren til cellen lukkes, og det blir stille. Alt du har er egne tanker. En følelse av håpløshet.

For mange innsatte kan ensomheten og stillheten ved å sitte isolert fra andre mennesker, føre til en mørkere virkelighet enn selve fengselsstraffen de soner.

En ny rapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo setter søkelys på praksisen med isolasjon i norske fengsler. 

Rapporten beskriver hvordan bruken av isolasjon har utviklet seg fra 2015 til 2022.

Det er første gang det er laget en nasjonal oversikt over tiden innsatte tilbringer på isolat i norske fengsler.

Kvinner sitter flere døgn i isolasjon i fengsel

Rapporten viser at mer enn en fjerdedel av de innsatte var registrert med administrativ isolasjon besluttet av Kriminalomsorgen.

– Vi fant at kvinner og unge voksne tilbrakte en større del av sin fengselstid i isolasjon sammenlignet med menn og personer i høyere aldersgrupper, sier Nicoline Toresen Lokdam, forsker ved SERAF.

Det er svært bekymringsverdig, mener forskeren.

– Vi vet at kvinner i fengsel er en sårbar gruppe, som har mange sosiale og helsemessige utfordringer. Det er mange innsatte i norske kvinnefengsler som har aktive, psykiske lidelser og som trenger helsehjelp for disse. I stedet ser vi nå at andelen kvinner som opplever isolasjon under fengsling går oppover, sier hun.

SERAF har tidligere satt søkelys på hvordan kvinner er en oversett og utsatt gruppe i norske fengsler. Det kan du lese mer om i disse artiklene.

• Kvinner som har vært i fengsel, har mye høyere risiko for å dø tidlig
• Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser

Hva betyr det å sitte i isolasjon?

Sivilombudet definerer isolasjon som «alle situasjoner hvor innsatte er innelåst på en celle store deler av døgnet på grunn av sikkerhets-, eller kontrollhensyn, etter eget ønske, eller på grunn av bygnings- og bemanningsmessige eller andre forhold i fengsel».

Ifølge Sivilombudet kan det å bli isolert på en celle, oppfattes som tortur. Ingen sosial kontakt med andre mennesker eller meningsfulle aktiviteter å bruke dagene på kan føre til overveldende ensomhet.

De beskriver også hvordan «isolasjon kan ødelegge et menneskes helse og gjøre veien tilbake til samfunnet veldig vanskelig».

– Selv kortvarig isolasjon kan påvirke psykisk og fysisk helse svært negativt. Det gjelder både for den enkelte som blir isolert og for miljøet i fengslene. Å bli plassert i isolasjon kan føre til alvorlige psykiske helseproblemer, særlig når det brukes over lang tid, sier Lokdam.

Tidligere forskning har også vist at personer som har underliggende helseutfordringer, spesielt psykiske lidelser, har større risiko for å bli plassert i isolasjon mens de sitter i fengsel.

Økende bruk av sikkerhetsceller

I rapporten så forskerne også en økning av den mest omfattende formen for isolasjon, nemlig sikkerhetscelle. 

Sikkerhetscelle og sikkerhetsseng er to svært inngripende former for tvangsmidler. Med sikkerhetsseng spennes innsatte fast.

– Selv om tallene på dette er usikre, så vi at antallet registrerte hendelser med sikkerhetscelle og sikkerhetsseng økte fra 2015 til 2022, forteller Lokdam.

– Det var en markant økning i antall hendelser med sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng for kvinner mot slutten av perioden. Det er da snakk om en liten andel av de kvinnelige innsatte som har mange episoder med sikkerhetscelle.

Rapporten beskriver også fengslenes begrunnelser for isolasjon av innsatte.

Hovedgrunnen til bruken av isolasjon var, ifølge rapporten, «Ro, orden og sikkerhet», mens «Smittevern» dominerte i årene med pandemi. Selvvalgt isolasjon var også en stor kategori.

Ikke all isolasjon registreres

Rapporten baserer seg på data som Kriminalomsorgen har samlet inn på bruken av isolasjon i norske fengsler siden 2015.

Det er imidlertid ikke all isolasjon som blir registrert.

– Det er ikke alle typer isolasjon som registreres. Det begrenser vår mulighet til å beskrive det totale omfanget av isolasjon til kun de typene som blir registrert systematisk av fengselspersonalet, påpeker Lokdam.

Derfor har forskerne sett på det som heter administrativ bestemt isolasjon i rapporten. Det vil si isolasjon som enten er besluttet av domstolene eller Kriminalomsorgen.

Massiv kritikk for bruk av isolasjon

Lokdam forteller at bakgrunnen for rapporten var at man fortsatt mangler kunnskap om hvor omfattende bruken av isolasjon i norske fengsler er.

– Dette til tross for at man har hatt fokus på bruken av isolasjon i mange år, forteller hun.

Isolasjon i norske fengsler har gjennom en årrekke vært kritisert fra både norske og internasjonale menneskerettighetsorganer, særlig overfor innsatte med psykiske helseutfordringer.

– Det har vært en ganske massiv kritikk av norsk kriminalomsorg, både i forhold til den omfattende bruken av isolasjon og av manglende styringsinfo om isolasjon, forklarer hun.

En del av kritikken har gått på mangelfull og usystematisk registrering av omfanget av isolasjon. På bakgrunn av denne kritikken har Kriminalomsorgen forbedret sin praksis med registrering og rapportering av isolasjon.

Meningsfull menneskelig kontakt

Men til tross for den gjentatte kritikken har det vært begrenset fremgang i å redusere bruken av isolasjon og sikre tilstrekkelig helsehjelp for innsatte.

Den europeiske torturkomiteen (CPT) har blant annet anbefalt at norsk kriminalomsorg må gjøre mer for å sikre at alle innsatte får meningsfull menneskelig kontakt i minst to timer hver dag. Dette er i tråd med internasjonale standarder.

Bedre registrering av isolasjon 

Rapporten inneholder en rekke anbefalinger til hvordan registreringen av isolasjon kan forbedres.

Forskerne anbefaler blant annet god opplæring for å sikre en lik og nøyaktig registrering i tillegg til regelmessig kvalitetskontroll.

De mener disse tiltakene er avgjørende for å få bedre data, forstå bruken og effektene av isolasjon. Dette vil også sikre at menneskerettighetene til de innsatte ivaretas i norske fengsler.

– Vi trenger enda bedre registerdata på bruken av isolasjon. Det er avgjørende for å kunne jobbe mest mulig effektivt med å minske bruken av isolasjon i fengslene. Det vil kunne forebygger de negative konsekvensene isolasjon fører til, sier Lokdam.

Referanse:

Nicoline Toresen Lokdam mfl.: Registrert isolasjon i norske fengsler 2015-2022. SERAF rapport, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

• 

  Gråspurven er en av menneskets beste venner

• 

  KI truer demokratiet. Ekspert ber oss trekke i nødbremsen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER