– Min forskning går ut på å datere
landformer som er dannet av isbreer. Nærmere bestemt morener. Ved å kartlegge
og datere morener kan vi rekonstruere isbreer og få et bilde av hvordan de har
sett ut tilbake i tid og hvordan de har variert, sier forsker Talin Tuestad.
Talin Tuestad er forsker ved UiB.(Foto: Privat)
Jordens overflate blir konstant utsatt for kosmisk stråling fra verdensrommet. Det fører til endringer i atomer i overflaten.
Ved å måle konsentrasjonen av disse i en bergoverflate kan forskere beregne hvor lenge området har vært isfritt.
Viktige funn
I 2019 reiste professor ved Institutt
for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Jostein Bakke, med flere forskerkolleger på felttur til Kerguelen. Kerguelen er en fransk øygruppe i sørlige del av Det indiske hav.
Her samlet de inn sedimentkjerner fra
flere innsjøer, samt eksponeringsdateringer fra morener. Dette er en metode som brukes for å bestemme hvor lenge en stein eller jordoverflate har vært utsatt for kosmisk stråling.
Da steinprøvene kom tilbake til Bergen, startet Tuestad sitt arbeid.
De eldste morene de fant, er omtrent 11.500 år
gamle, men de har resultater fra dateringer som viser at fjelltopper ble isfrie for
13.500 år siden.
Det betyr at det er gjort oppdagelser knyttet til slutten
av forrige istidsperiode og inn i den såkalte holocen-perioden. Holocen omfatter tiden fra slutten av siste istid for cirka 11.700 år siden og frem til i dag.
Jarle Børve Sleire er forsker ved UiB.(Foto: Privat)
– Det viktigste funnet vi gjorde på
Kerguelen, var morener fra tidlig holocen. Fra 11.500 og 10.400 år
siden. Dette er de første morenene fra denne tiden som er funnet på øya, sier Tuestad.
Tidligere hadde forskere bare identifisert morener fra den sene istiden,
omtrent 13.-14.000 år siden.
Disse morenene viser at isbreer på Kerguelen
beveget seg fremover i perioden, for så å trekke seg tilbake under en varm
periode i tidlig holocen.
– Inntil nå har ingen funnet morener fra tidlig
holocen. De bare antok at isbreen trakk seg tilbake i svært liten grad i
perioden. Våre resultater viser at minst én isbre fortsatt var relativt stor i
tidlig holocen-tid, sier Tuestad.
Koblet til
vestavindsbeltet
Sedimenter som er tatt fra bunnen av
innsjøer, kan også indikere hvordan isbreer har oppført seg og hvordan klimaet
har vært.
På Kerguelen kan denne utviklingen kobles til endringer i det sørlige
vestavindsbeltet.
Jarle Børve Sleire fra Institutt for geovitenskap på UiB har analysert sedimentkjerner fra innsjøer på
øya. Kjernene er hentet fra innsjøer som mottar sedimenter fra isbreer.
Isbreene maler ned berggrunnen. Det skaper det som kalles for steinmel, et
fint sediment som transporteres av breelver og lagres i innsjøene. Slik skapes
et arkiv av forhistorisk breaktivitet.
Kerguelen team. Fra høyre: Jostein Bakke, Fabien Arnaud, Eivind Støren, Aart Verhage, Henriette Linge, Ludovic Ravannel, Charline Giguet-Covex and Philip Deline.(Foto: UiB)
– Ved hjelp av sedimentkjerner kan vi
datere og rekonstruere hvordan disse isbreene har oppført seg. Arbeidet mitt
går ut på å analysere sedimenter avsatt de siste 1.000–2.000 årene, sier Sleire.
Annonse
Trekker sør
Isbreer er såkalte klimaindikatorer. Det vil si at de kan gi
en advarsel om hva som kommer i fremtiden. Ved å studere hvordan isbreer har
oppført seg over tid, kan vi få innsikt i hvordan klimaet har endret seg.
Feltarbeid på Kerguelen i 2019.(Foto: Eivind Støren)
– Isbreer på Kerguelen kan fortelle oss
mye om hvordan det sørlige vestavindsbeltet har variert før. På samme måte som
Bergen får nedbør fra vestavindsbeltet på den nordlige halvkule, har vi en lik
situasjon på den sørlige halvkule, sier Sleire.
Han forklarer at her beveger det sørlige vestavindsbeltet seg
rundt Antarktis og gir nedbør til øyer som Kerguelen.
Feltarbeid på Kerguelen i 2019.(Foto: Eivind Støren)
– I dag ser vi at
vestavindsbeltet trekker lenger sør. Isbreene på Kerguelen trekker seg dermed tilbake.
Menneskelig
påvirkning
Også andre områder på samme breddegrad
blir påvirket, som deler av Australia og New Zealand. Der har tørke blitt mer
vanlig de siste tiårene.
– Mine data, samt forskning fra andre,
indikerer at de vestlige vindene på den sørlige halvkule har variert betydelig
i fortiden, men at nåværende situasjon er ekstraordinær, sier Sleire.
Han forteller at endringer i vestavinden tidligere har vært knyttet til naturlige sykluser og endring i
klimasystemet. Nå ser det imidlertid ut til at menneskelig påvirkning og global
oppvarming er den dominerende faktoren som skaper endringer i vestavindsbeltet.
– Det er dermed ikke bare stigende temperaturer som minsker isbreene på
Kerguelen. Også den økende mangelen på nedbør som snø, hagl og regn, sier
Sleire.
De sørlige vestavindene påvirker ikke
bare klimaet på land. De driver også havstrømmene rundt Antarktis og
beskytter innlandsisen fra å smelte.
Samtidig er vestavindsbeltet essensielt
for opptaket av karbon i Sørishavet.
Annonse
Her henter de opp sedimenter fra sjøbunnen på Kerguelen in 2019.(Foto: Eivind Støren)
Fremtidige endringer i vestavindsbeltet
kan ha en enorm påvirkning på det globale klimasystemet. Derfor er dette et
viktig forskningsfelt. Sleire syns det er spennende og interessant å jobbe med
materialet.
– Det er tilfredsstillende når du får
oversikt over alderen på sedimentene, og man kan lage en rekonstruksjon basert
på det. Det aller mest givende er når du får svar, og alle brikkene faller på
plass. Da kan man også sammenligne egne resultater med annen forskning for å se
etter likheter og ulikheter, sier han.
