– Dryppstein er unike naturlige arkiver. De er som jordens USB-pinner. De lagrer mengder informasjon om tidligere klima og hjelper oss med å forstå hvordan miljøet kan ha påvirket livet til våre forfedre.

Det sier Jenny Maccali. Hun er forsker ved Universitetet i Bergen.

Maccali og hennes forskerteam har dukket ned i en underjordisk verden av huler i Sør-Afrika. Der utforsker de dryppstein for å studere tidligere klima.

– Dryppstein som dannes i huler, er utmerkede arkiver for rekonstruksjoner av klima. Alderen deres kan bestemmes nøyaktig, og en rekke metoder kan brukes for å rekonstruere ulike aspekter av tidligere klima, forklarer Maccali, som er tilknyttet Center for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) på UiB.

Nytt perspektiv på fortidens klima

Sør-Afrika er kjent for å ha et klima i stadig endring. Dette kommer av plasseringen mellom de to havbassengene, Atlanterhavet i vest og Indiahavet i øst. Regionen ligger også ved grensen til flere ulike klimasoner.

Nærheten til det antarktiske isdekke bearbeider også klimaet direkte gjennom å påvirke posisjonen til østlige og vestlige vinder. Dermed påvirker det også nedbørsmønsteret.

– Alle disse faktorene betyr at klimaet kan ha vært annerledes før enn i dag. Sannsynligvis også mer variabelt, forklarer Maccali.

Hun mener det er viktig med kunnskap om klimaet i nettopp denne regionen fordi det finnes flere enestående arkeologiske områder her. Dette er steder som har vist seg å være svært viktig for å forstå den kognitive, teknologiske og sosiale utviklingen av det tidlige mennesket. 

Derfor er det også viktig å forstå hvordan de klimatiske forholdene har virket inn på utviklingen.

Maccali har ledet arbeidet med studien hvor forskerne har brukt nye teknikker for å rekonstruere tidligere klima og klimavariasjoner. Studien inneholder vitenskapelige analyser av dryppsteiner fra Bloukrantz Cave på den sørlige kysten av Sør-Afrika.

Rekonstruerer klima

Hun sier at det kun er mulig å rekonstruere klima med såkalte indirekte indikatorer som hver for seg har en del usikkerhet.

Med indirekte indikatorer mener hun at de ikke direkte måler temperatur eller nedbør. I stedet måler de indikatorer som er knyttet til temperatur eller nedbør. Et eksempel er å måle vannstanden i en innsjø. Hvis vannstanden er høy, betyr det mye nedbør, uten at forskerne faktisk har målt mengden nedbør.

– Vi kombinerer flere ulike indikatorer som gir oss de samme svarene. Det gjør at vi kan stole mer på resultatene, forklarer Maccali.

Kunnskap om tidlig bosetning

En av dryppsteinene fra Bloukrantz Cave leverte klimadata for et tidsvindu på 3.000 år under den siste istiden – for rundt 45.000 år siden. 

I studien brukte forskerne ulike metoder. De bekreftet alle en gjennomsnittstemperatur for denne perioden på 18,8°C, pluss/minus 0,5 °C.

– Dette er overraskende nok litt varmere sammenlignet med temperaturene vi finner i dag. Det kan skyldes at havnivået var lavere, og at stedet dermed lå lenger unna kysten enn i dag, forklarer Maccali.

Forskerteamet fant også ut at nedbøren var svært variabel. Det var gjentatte tørkeperioder. Alle resultatene er basert på resultater fra flere ulike metoder. Det har bidratt til å øk tilliten til metodene forskerne benytter.

– I tiden som kommer, håper vi å kunne gi et mer detaljert bilde av klimaet over hele dette tidsrommet. Det var det som preget bosetningsmønsteret til våre forfedre som levde i denne betydningsfulle perioden i Sør-Afrika, sier Maccali.

Referanse:

Jenny Maccali mfl.: Multi-proxy speleothem-based reconstruction of mid-MIS 3 climate in South Africa. Climate of the Past, 2023. Doi.org/10.5194/cp-19-1847-2023

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Studerte tordenskyer fra fly: – Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var med å bryte grenser for vitenskapen

• 

  Hvorfor fryser ikke isbjørnpels til is? Svaret kan gi oss en ny oppfinnelse

• 

  Søvnmangel kan gi dårligere karakterer

• 

  Forskere har gjort oppsiktsvekkende oppdagelser i kampen mot Huntingtons sykdom

• 

  – Mange skulle ønske de kunne ta med TikTok til psykologen sin

• 

  Mini-hjerner kan åpne for ny behandling av hjernesykdommer som epilepsi

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER