Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Ny forskning avslører: Landet hever seg raskere på Sørøst-Grønland
Dette skyldes svakere bergarter i jordskorpen kombinert med smelting av innlandsisen, ifølge forskere.
Landhevning måles med satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering (GNSS). Denne GNSS-stasjonen med isfjell i bakgrunnen er å finne på Grønland.(Foto: Maaike Weerdesteijn)
Grønland er verdens største øy. Den har et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. Om lag 81 prosent av øya er dekket av is.
Isen er en platåbre. Noen steder er den over tre kilometer tykk. Innlandsisen taper hvert år ismasse til avrenning og smeltevann.
Viste raskere landheving
Data fra satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering (GNSS) viser at Grønlands sørøstlige kystlinje har raskere landhevning enn resten av øya.
Grønlands sørøstlige kyst, her nær Kangerlussuaq-breen, har nå både omfattende avsmeltning og rask landhevning.(Foto: Maaike Weerdesteijn)
Landhevning refererer til endringer i landjordens høyde i forhold til havnivået. Den kan variere med flere millimeter årlig.
To forskere fra Universitetet i Oslo, Maaike Weerdesteijn og Clint Conrad, har undersøkt hvorfor landhevningen er raskere sørøst på øya.
Hele Grønland hever seg, men i ulikt tempo
Satelittmålingene viser at hele kystlinjen på Grønland hever seg. En årsak til dette er den pågående avsmeltningen av innlandsisen som følge av et varmere klima.
Når ismassen reduseres er det mindre trykk på jorden under isen. Det fører til en stigning på noen få millimeter i året.
Samtidig fant forskerduoen også ut at landhevningens hastighet varierer avhengig av hvor på øya den måles.
– På Grønlands sørøstlige side skjer landhevningen uvanlig raskt, med hastigheter på mer enn 10 millimeter per år, sier professor Clint Conrad.
Han forklarer at modeller av isbreens isostatisk justering (GIA) ikke var i stand til å forklare denne raske hevingen. GIA beregner den faste jordens respons på avsmeltning.
Egenskaper i jordskorpen og mantelen
Det er ikke bare smeltningen av innlandsisen som påvirker hastigheten på landhevningen. Også egenskaper i mantelen under jordskorpa spiller en stor rolle.
Spesielt viskositet. Viskositet er et mål på en væskes motstand mot bevegelse. Den påvirker hvordan bergartene i jorda deformeres, ifølge forskerne
Tidligere GIA-modeller har hovedsakelig tatt hensyn til dybdevariasjoner i viskositeten i undergrunnen.
Weerdesteijn og Conrad brukte en ny tilnærming ved å integrere en ny GIA-kode i modellen. Denne tar hensyn til sidevariasjoner i viskositeten.
Svekkelse etter passering av varmesøyle
Annonse
For 40 millioner år siden passerte Grønland ved kontinentaldrift en varmesøyle som stiger opp i mantelen fra jordens indre. I dag ligger denne under Island. Dette er en aktiv varmesøyle den dag i dag, og gir vulkanisme og varme kilder på Island.
Weerdesteijn og Conrad hadde en hypotese om at varmesøylen, også kalt varmestrømmen, fra mantelen kan ha svekket bergartene i jordskorpa sørøst på Grønland.
Ved å bruke den justerte GIA-modellen, la de til redusert viskositet til de øvre bergartene i mantelen langs sporet av varmestrømmen under Island, der den krysset Grønland for mange millioner år siden.
Under Island er det en varmesøyle med oppstrøm av varm magma som gir vulkanisme og vame kilder på sagaøya. Her er et nylig vulkanutbrudd fotografert for kort tid siden.(Foto: Clint Conrad)
De nye simuleringene viste at hastigheten på landhevningen ble tydelig forsterket langs det historiske varmestrømsporet: Hevning som normalt ville ha skjedd i løpet av tusenvis av år, ville skje i løpet av bare hundrevis av år eller tiår over den svekkede landjorda og varmesøylen i mantelen.
Dette betyr at sørøstlige delen av Grønland hever seg spesielt raskt, ettersom denne delen av Grønland ligger nærmest Island og varmesøylen fra mantelen.
Skjedde også i Holocen
Forskerne fant også at en lignende historisk hendelse med hevning kan ha skjedd for omlag 10.000 år siden.
Tidsepoken Holocen varet fra 11.700 år siden til nå. Indikatorer på havnivå fra den tiden viser at overflaten i sørøstlige Grønland steg raskt etter omfattende avsmelting av innlandsisen ved slutten av siste istid.
– Hastighetene på hevingen i denne perioden kan ha vært nesten dobbelt så høye som de vi ser i dag. Det tyder på et potensial for enda raskere landhevning i fremtiden når avsmeltingen akselererer. Slik heving er viktig. Grunnen er at den deformerer grunnfjellet under isdekket. Det kan påvirke hastigheten på avrenningen, forteller Maaike Weerdesteijn.
