Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Innen drøye to uker vet vi hva slags regionale biter Norge igjen vil bestå av.
Innen drøye to uker vet vi hva slags regionale biter Norge igjen vil bestå av.

Fylkene bør bli større. Ikke mindre

– Sannsynligheten for å få overført makt og myndighet fra staten vil antageligvis øke med størrelsen på fylkeskommunene, hevder forsker.

Det er ikke hver dag fylkeskommunene våre diskuteres så mye som de gjør i disse dager.

Regjeringen har åpnet for å splitte opp igjen de fylkene vi har nå, og innen drøye to uker vet vi hva slags regionale biter Norge igjen vil bestå av.

Spørsmålene og svarene er mange.

En som har jobbet mye med disse spørsmålene og svarene i hele sin voksne karriere, er førsteamanuensis i samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Innlandet, Aksel Hagen. Han sier forskerne er samstemte om en ting.

– Vi som forsker på planlegging rundt omkring i Europa, er enige om det er viktig at noen ser på helhet og sammenheng mellom stat og kommune. Det er rett og slett riktig med et regionalt mellomledd, konkluderer han.

Hagen har i flere tiår studert og forsket på regioner, fylker og planlegging. I tillegg til det har han også mange år bak seg som heltids fylkespolitiker for SV, han har vært stortingspolitiker og leder av kommunalkomiteen på Stortinget.

Han er dermed langt over snittet interessert i hva som kommer til å skje og ikke minst bør skje, med Innlandet, Troms og Finnmark, Viken, og Vestfold og Telemark.

– Fylkeskommunen må få noen flere og større oppgaver enn den har i dag, sier Aksel Hagen.
– Fylkeskommunen må få noen flere og større oppgaver enn den har i dag, sier Aksel Hagen.

Folkeavstemning i Innlandet

Fylkeskommunene har røtter tilbake til Formannskapslovene fra 1837, men det var fra 1976 fylkeskommunene ble selvstendige forvaltningsenheter slik vi kjenner dem i dag.

Fram til 2016 hadde Norge 19 fylker og fylkeskommuner, inkludert Oslo.

I 2017 vedtok Stortinget regionreformen, og fra 2020 har vi hatt elleve fylker i Norge.

Men – med ny regjering i høst ble det åpnet opp for å splitte disse fylkeskommunene igjen hvis de selv ønsket det. Og det er det flere som vil.

Troms og Finnmark har allerede bestemt seg for å gå hver sin vei. I helga vedtok Arbeiderpartiet i Viken å løse opp storfylket igjen tilbake til Buskerud, Østfold og Akershus. Den endelige avgjørelsen i Viken tas av fylkestinget 24. februar.

Innlandet skal ha rådgivende folkeavstemning om de skal splittes opp i Hedmark og Oppland igjen. Avstemningen skjer digitalt mellom 10. og 17. februar. En politisk avgjørelse om hva som skjer med Innlandet er ventet i fylkestingets møte 23. februar.

Det ser også ut som Vestfold og Telemark blir delt opp igjen. 15. februar kommer vedtaket i fylkestinget der.

Dagens elleve fylker

Viken - sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold

Innlandet - sammenslåing av Hedmark og Oppland

Vestfold og Telemark - sammenslåing av Vestfold og Telemark

Agder - sammenslåing av Aust- og Vest-Agder

Rogaland - uendret

Vestland - sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal - uendret

Trøndelag - sammenslåing av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2016

Nordland - uendret

Troms og Finnmark - sammenslåing av Troms og Finnmark

Oslo - uendret

Fylkeskommunen trenger flere oppgaver

Bakgrunnen for at vi har fylkeskommuner i det hele tatt, var at både stat og kommuner så at de trengte et nivå mellom seg.

– Dette ser vi overalt i Europa at ikke minst nasjonal stat ser seg tjent med å bygge opp regionale strukturer for å komme nærmere kommuner, næringsliv og innbyggere, forteller Aksel Hagen.

– Hva er hovedutfordringene for fylkeskommunene i dag?

– Siden fylkeskommunene har så lite direkte makt, er det veldig begrenset hva de kan få til. Det blir som å ro en båt uten årer. De skal skape helhet og samordning mellom sektorer og interesser på regionalt nivå, men de har ikke verktøyene de trenger for å gjøre jobben.

Fylkeskommunen har ansvar for blant annet videregående skoler, fylkesveier, kultur, kollektivtransport, tannhelse, skoleskyss og transport av funksjonshemmede.

Der finner du en annen utfordring for dagens fylker.

– Fylkeskommunen må få noen flere og større oppgaver enn den har i dag. I dag er det litt for lite til at den gir mening, både for velgerne og for politikere. Oppgavene og makta må først og fremst bli gitt fra sentral stat, sier forskeren.

Hurdalsplattformen antyder at dagens regjering ønsker å legge flere oppgaver til fylkeskommunene våre. Hva slags oppgaver kunne dette vært?

– Dette har det vært ment mye om siden fylkeskommunene så dagens lys, og det har blitt skrevet en rekke utredninger og stortingsmeldinger. Jeg ville ha gitt dem mer makt og myndighet blant annet på miljø, landbruk, samferdsel, energi, forskning og innovasjon.

Størrelsen teller

­Aksel Hagen mener størrelse kan telle inn for hvilke oppgaver fylkene kan få tilført.

– Sannsynligheten for å få overført makt og myndighet fra staten vil antageligvis øke med størrelsen på fylkeskommunene. For da vil de i større grad få en struktur og størrelse som matcher de statlige regionale strukturene. Hvis fylkene nå går motsatt vei, så minsker sannsynligheten for å få tildelt noe av det regional stat driver på med i dag, sier samfunnsplanleggeren.

Frem til 2002 hadde fylkene ansvar for sykehusene våre. Aksel Hagen vet det per i dag er urealistisk at fylkene igjen skal få det ansvaret, men hvis det skal bli virkelighet, er størrelse viktig.

– Hvor store bør enhetene være hvis man skal ha ansvaret for sykehusene?

– Noen forskere har sagt fem–seks fylker. Den tidligere statsråden Åslaug Haga fra Senterpartiet havnet på tallet ni. Jeg mener at hvis vi kommer ned på en åtte–ni fylker, kan det være noe realisme over det å få tilbake sykehusene.

Alt tyder altså på at både Viken, Troms og Finnmark, og Vestfold og Telemark splittes opp igjen. Kanskje det samme skjer i Innlandet.

Hagen mener store forskjeller i størrelse og makt mellom de nye fylkene, kan endre spillereglene for å få tilført nye oppgaver.

– Du får et voldsomt strekk i laget med store, sterke Vestland på den ene siden og noen småfylker i andre enden av skalaen. Det vil gjøre det vanskeligere for staten å forholde seg til, spesielt når det gjelder hva slags makt og myndighet du skal gi til enheter med så stor forskjell, sier Aksel Hagen.

Statens rolle

Aksel Hagen ser ingen tegn til at vi kommer til å kvitte oss med fylkeskommunene i nærmeste fremtid.

Desto viktigere mener han det er at vi tar den store debatten om fylkene våre – hva er målene og meningen med fylkeskommunene? Hva skal den holde på med, alene og ikke minst i samhandling med kommuner og alt det statlig regionale.

– Storting og regjering har opp gjennom årene unngått å ta sin egen regionale organisering opp til kritisk vurdering. Det bør de gjøre nå, oppfordrer samfunnsplanleggeren.

Regional stat har organisert seg fram til over 30 måter å dele inn landet på.

– Vi hadde alle vært tjent med å sette dette på dagsordenen ordentlig og innse at dette er et saksområde staten selv må ordne opp i. Nå er ballen spilt over til fylkene selv å ordne opp. Det gjør saken bare verre, sier Hagen.

Alt tyder altså på at både Viken, Troms og Finnmark, og Vestfold og Telemark splittes opp igjen. Kanskje det samme skjer i Innlandet.

Før måneden er omme, vet vi svaret på hvordan puslespillet Norge ser ut.

Referanse:

Ulla Higdem og Aksel Hagen: Regional planlegging - mellom stat og kommune. Kapittel i boka «Plan og samfunn: System, praksis, teori». Cappelen Damm Akademisk, 2018. Sammendrag av bok. ISBN 9788202587338.

Powered by Labrador CMS