Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.
Dette kan gi mye mindre utslipp av klimagasser fra møkk: – Kjempespennende
SkitGass heter det dekkende navnet på forskningsprosjektet. Nye funn kan bidra til mye mindre utslipp av metan fra husdyrgjødsel.
Forsker Sissel Hansen i NORSØK har målt metanutslipp på en rekke gårder over flere år. På en av disse gårdene fant hun betydelig lavere utslipp av klimagassen metan. Det er årsaken til denne reduksjonen forskerne nå er på sporet av.(Foto: NORSØK)
Forskerne har sett nærmere på klimagassutslipp fra gjødsellager. Nå ser de potensial for store metanreduksjoner med enkle midler.
– Disse resultatene er kjempespennende. Nå må vi verifisere resultatene i flere gjødsellager sånn at vi kan være sikre på at dette stemmer, sier forsker Sissel Hansen, som har ledet studien.
På et av gjødsellagrene med svært små metanutslipp er det flere spesielle forhold som skiller seg ut. Lageret har tak som holder regnvannet ute, sånn at det blir lite vann i gjødsla.
I tillegg til at det blir tilsatt svært finmalt kalkslam.
Utfordringen metan og husdyrgjødsel
Metan er en potent klimagass med mye sterkere oppvarmingseffekt enn karbondioksid.
Det finnes tusenvis av gjødsellager på melkegårder over hele landet. Møkka brytes ned av mikroorganismer, noe som gir store utslipp av klimagassen metan. Her er rådgiver Sara Hansdotter i gang med målinger i et av disse lagrene.(Foto: Sissel Hansen)
I Norge anslås utslippet fra gjødsellager å utgjøre cirka 20 prosent av utslippet av metan fra kyr på melkegårder.
Dette skjer når organisk materiale i gjødsla brytes ned under forhold uten tilgang til oksygen. Derfor forskes det mye på dette temaet over hele verden.
Bitte små klimasyndere
De bitte små klimasynderne tilhører en gruppe mikroorganismer kalt arker, som tidligere ble kalt arkebakterier.
Men ikke la deg lure av det gamle navnet – arker er nemlig ikke bakterier i det hele tatt, men en helt egen type mikroorganismer. Disse trives ofte under ekstreme forhold og spiser gjerne andre stoffer enn det bakerier gjør.
Arker har en spesiell egenskap. De kan bruke hydrogen og karbondioksid (CO₂), eller til og med eddiksyre som energikilde.
Disse stoffene dannes når organisk materiale som gjødsel, brytes ned. Det er i denne prosessen arkene produserer metan.
Mindre vann gir høyere konsentrasjon av hemmende stoffer
Stoffer som dannes under nedbryting av organisk materiale – som fettsyrer, hydrogen, ammoniumnitrogen og hydrogensulfid – kan hemme arkene.
Det samme gjelder høy pH, altså når miljøet blir for basisk.
Forskerne tror at når gjødselen fortynnes med vann, for eksempel når det regner. Så øker metanutslippene fordi konsentrasjonen av disse hemmende stoffene tynnes ut. Da får arkene fritt spillerom til å produsere metan.
Effekt av å tilsette kalk
Annonse
Resultatene i SkitGass tyder på at tilsetting av en svært finmalt kalk kan øke nedbrytingen av organisk materiale og øke pH i gjødsla.
– Dette kan forsterke produksjonen av de hemmende stoffene fra det organiske materialet, forklarer Sissel Hansen.
I kombinasjon med lavt vannivå kan dette gjøre at utslippene reduseres betraktelig. Det er sannsynligvis flere årsaker til den metanhemmende effekten av kalktilsetning.
Men dette må forskerne se nærmere på for å kunne verifisere.
Praktiske tiltak
Dersom forskere får verifisert resultatene på flere gårder, så kan dette bety at relativt enkle og billige tiltak kan redusere klimautslippene:
Tak over gjødsellager og tilførsel av ny gjødsel i bunnen av lageret.
Reduser annen vanntilførsel.
Tilsetting av kalk til gjødsellager med høyt innhold av organisk materiale.
Om mulig, vent med å bryte skorpe på bløtgjødsel til gjødsla skal spres.
Ønske om mer praktisk drift var starten
Det er Jørn Ola Engdal sin gård de interessante funnene stammer fra. Det startet med at han bygget tak over gjødselkummen for å utnytte plassen bedre.
Taket holder regnvannet ute av kummen og gjør at man får plass til mer møkk.
Dette gjør også at møkka blir mer tyktflytende og vanskelig å spre på jordene. Etter mye lesing og spekulering fant Engdal ut at løsningen var å tilsette kalkslam i gjødselen på våren. Dette løser opp gjødselen slik at den blir lett å pumpe og spre på jordene.
Jørn Ola Engdal sammen med kona Trine på gården i Engdal i Heim kommune i Trøndelag der de driver melkeproduksjon. I bakgrunnen til venstre kan man skimte taket som holder vannet ute av møkka.(Foto: Sissel Hansen)
En annen oppside for bonden var at han får kalket de direktesådde arealene sine samtidig som gjødselen spres på våren. Direktesådde arealer pløyes sjeldnere. Og siden kalking normalt gjøres rett etter pløying, ble dette en god løsning for bonden fra Surnadal.
Annonse
– Jeg hadde jo ingen aning om dette kunne føre til lavere metanutslipp da jeg startet med dette. Det var ikke før Sissel Hansen fra NORSØK kom at vi skjønte at her foregår det kanskje noe mer, forteller Engdal.
Han sier at det blir interessant å følge studiene videre for å se om dette kan bli nyttig for flere bønder.
Utfordringer og behov for videre forskning
Selv om resultatene er lovende, understreker forskerne at flere forsøk er nødvendige for å få en dypere forståelse av mekanismene.
Husdyrmøkk kan virke som en triviell ting. Men det er svært komplekse kjemiske og mikrobiologiske miljø med mange variabler.
I tillegg er det behov for bedre teknologi for kontinuerlig overvåkning av metanutslipp.
Ingeniører og forskere bak undersøkelsene jobber med utprøving av metansensorer for enklere å kartlegge metanutslipp. Her er det fortsatt en del utvikling som må gjøres før det kan tas i allment bruk.
Et skritt mot mer miljøvennlig landbruk
Funnene fra SkitGass-prosjektet viser at det er mulig å redusere klimagassutslipp fra husdyrgjødsel betydelig ved relativt enkle og kostnadseffektive tiltak. Og ved å utføre målinger på gårdsnivå og koble dette med kunnskap om mikrobielle prosesser.
Om resultene stemmer, så markerer dette et viktig steg mot et mer bærekraftig og klimavennlig landbruk, mener forskerne. Det vil være til fordel for både bønder, samfunn og planeten.
Skitgass-prosjektet er et samarbeid mellom NORSØK, NMBU, RISE, Statsforvalteren i Møre og Romsdal og Landbruk Nordvest og er finansiert av Landbruksdirektoratet.
Rettelogg 17. februar 2025: Setningen «Slik kalk blir brukt for å stabilisere husdyrgjødsel og redusere utslipp av metan og ammoniakk» er fjernet fra toppen av saken.
