Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Forsker Anne-Kristin Løes ved NORSØK har ledet arbeidet med å teste ut struvitt som gjødsel i økologisk matproduksjon.

Ny norsk teknologi flytter næringsstoffer fra toalettskåla til matfatet

Mineralet struvitt som renses ut av kloakk og avløpsvann, blir nå tillatt som gjødsel i det økologiske landbruket.

Det åpner dermed for matproduksjon basert på en helt ny og sirkulær verdikjede.

En ny og miljøvennlig renseteknologi har blitt utviklet og patentert av det norske selskapet Hias IKS. Videre er det testet ut av landbruksforskere fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) .

– Dette vil bety mye for økologisk dyrking i Norge. Mangel på økologisk gjødsel er et stort hinder for mer økologisk matproduksjon, sier forsker Anne-Kristin Løes i NORSØK.

Hun sier vi er nødt til å gjenbruke mye mer av ressursene som går til spille hvis matproduksjonen vår skal bli bærekraftig.

Kan gi bedre økologiske avlinger

Forskere i NORSØK har gjort forsøk med å dyrke med struvitt. De ville finne ut mer om hvordan stoffet fungerer under norske forhold.

Mineralet er rikt på fosfor og andre viktige næringsstoffer som nitrogen og magnesium. Disse stoffene er helt nødvendige for å få gode avlinger.

Sondre Eikås er økolog og jobber med utvikling av renseanlegget som lager gjødsel av kloakk og avløpsvann.

Forskningen viser en dobling i avlingsnivå for areal som ikke var blitt gjødslet på flere år. Der det var gjødslet med normal mengde husdyrgjødsel, økte grasavlingen fra 500 til 600 kilo tørrstoff per dekar. Normal mengde husdyrgjødsel er 3 tonn per dekar.

Fosforinnholdet i plantene og i jorda gikk også opp.

Dette viser at avlingene kan øke betydelig også ved normal gjødsling når jorda inneholder lite fosfor.

Gir mindre forurensning

Å miste viktige næringsstoff i avløpsvannet er ikke bare dårlig ressursutnyttelse. Det er også en viktig kilde til forurensning.

Store mengder nitrogen og fosfor kommer på avveie når det renner ut i fjorder og vassdrag. Det kommer blant annet fra kloakk og avløpsvann.

Dette kan føre til oppblomstring av skadelige alger og bakterier. De tar over levemiljøet og dreper blant annet fisk, skjell og tang.

Hias renser kloakk fra Hamar-regionen. Avløpsvannet derfra havner i Mjøsa og renner etter hvert ut i Oslofjorden. Her er miljøtilstanden svært dårlig. En av grunnene er blant annet at det slippes ut altfor mye nitrogen og fosfor i avløpsvann.

Prosessen bruker mindre kjemikalier

Utfelling av struvitt ved Hias er derfor et viktig tiltak. Ikke bare i nærområdet, men også lenger unna.

Næringsstoffene som fører til forurensning av innsjøer og hav, er de samme som får det til å spire og gro på åker og eng.

Det er vanlig å felle ut fosfor fra kloakk med fellingskjemikalier. En utfordring er at disse binder fosforet så hardt at næringsstoffene blir vanskelige å ta opp for plantene.

Med Hias-prosessen kan man bruke mye mindre kjemikalier, og plantene får mer næring.

Bakterier på jobb

Hias er et interkommunalt renseselskap. De håndterer kloakk og avløpsvann fra 65.000 innbyggere på vegne av kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange.

De har utviklet den biologiske prosessen som klarer å utvinne verdifulle næringsstoff fra våre etterlatenskaper på en billig og miljøvennlig måte.

Patentet er en videreutvikling av teknologien «Moving bed biofilm reactor (MBBR)» som ble oppfunnet på NTNU sent på 1980 tallet.

Kloakken flyter sammen med plastbrikker med stor overflate der mikroorganismene klarer å hente fosfor ut av kloakken. Kontinuerlig faller noen bakterier av. Disse skilles fra kloakken og samles opp.

Dette fosforet omdannes så til struvitt i en reaktor og er klart til brukes som gjødsel.

Mer effektiv metode

– For Hias IKS betyr dette at vi tar et stort sirkulært steg fremover. Fosfor fra avløp oppkonsentreres og kan nyttiggjøres tilbake i matproduksjon, sier rådgiver og økolog ved Hias, Sondre Eikås.

Hias-prosessen er også mye mer effektiv enn vår tidligere rensemetode. Vi reduserer kostnader og CO2-avtrykk betydelig ved å redusere bruken av kjemikalier.

På plastbrikkene bor det bakterier som kan hente ut næringsstoffer fra avløpsvann. Det gjør det mulig å bruke disse til gjødsel i økologisk matproduksjon.

Hias IKS’ søsterselskap, Hias How2O, markedsfører og leverer Hias-prosessen til kunder i både inn- og utland. Inntil 50 prosent av fosforen kan felles ut som struvitt.

Hias-prosessen reduserer bruken av kjemikalier og CO2-utslipp med opptil 90 prosent.

Potensiell ressurs for hele landbruket

Hias IKS har inngått avtale med en større norsk aktør. De vil markedsføre og selge gjødsel basert på struvitt. Produktet er tillatt også i konvensjonelt landbruk. Her kan det være aktuelt til vekster som trenger ekstra tilførsel av fosfor eller på fosforfattig jord.

Hvis flere renseanlegg tar i bruk teknologien, kan det bli mer struvitt tilgjengelig for både økologiske og konvensjonelle bønder.

Når struvitt tas i bruk som gjødsel i økologisk landbruk, er dette en viktig markedsmulighet for Hias og andre renseanlegg. Det er stort behov for handelsgjødsel som kan brukes i økologisk dyrking.

I Norge vil godkjenningen av struvitt i økologisk produksjon sannsynligvis foreligge i løpet av 2023. Dette vil åpne opp markedet for struvitt som vil kunne selges som ny og sirkulær gjødsel til bønder over hele landet.

Powered by Labrador CMS