Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.
Utstyr som denne stripesprederen sprer gjødselen nært bakken i stedet for å sprøyte den ut i lufta. Da tar bonden bedre vare på det viktige nitrogenet, og det kan gi høyere avlinger.(Foto: Agropub)
Kumøkk gir fornybar energi og god gjødsel
Møkka kan bli biogass. Det fører til at landbruket slipper ut mindre klimagasser. Og restene fra gassproduksjonen er minst like god gjødsel som ubehandlet kumøkk.
Hvis biogassproduksjonen skal være bærekraftig, må det som blir igjen etter at gassen er hentet ut, fungere som gjødsel. Dette restmaterialet kalles biorest eller råtnerest.
Etter ti år med forsøk på økologisk landbruksjord har forskerne funnet ut at matjorda lever godt med biogassgjødsel.
Biogass
Det er økende interesse for å bruke
husdyrgjødsel i gårdsbaserte biogassanlegg.
Biogass er pekt ut som en viktig
del av framtidas karbonnøytrale energimiks. Gassen kan produsere elektrisk
energi og varme, og den kan brukes som drivstoff i fly- og tungtrafikk.
Biogassen blir produsert ved at mikrober
bryter ned organisk materiale til metan i en biogassreaktor.
Landbruket og regjeringen har inngått en
avtale om å kutte utslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030.
Biogassproduksjon bidrar til dette ved at det blir lavere utslipp av den
potente klimagassen metan. Målsetningen
er at 30 prosent av husdyrgjødsla i Norge skal gå gjennom et biogassanlegg.
– Når samfunnet satser tungt på biogassproduksjon, må vi vite at husdyrgjødsla ikke får en dårligere effekt på jord eller avlinger etter utråtning i et biogassanlegg. Det sier forsker Tatiana Rittl ved NORSØK.
– Det er også spennende å se at bioresten kan gi høyere avlinger enn vanlig kugjødsel om vi behandler den riktig.
Sammenligner biorest med kumøkk
NORSØK bygde
biogassanlegg for å behandle gjødsla fra en økologisk melkekubesetning allerede i 2010.
Det økologiske regelverket krever at du er varsom med
økosystemet. Derfor var det interessant å finne ut hvordan biorest påvirket egenskapene til jorda.
Forsøket SoilEffects, som ble etablert i 2011, er nå det
lengste sammenhengende feltforsøket i sitt slag i Norge. Der har biogassgjødsel blitt sammenlignet med ordinær, ubehandlet kumøkk.
Seniorforsker Anne-Kristin Løes etablerte
feltforsøket. Hun synes det er kommet interessante resultater ut av arbeidet.
Ett av resultatene er at egenskapene til gjødsla endrer seg. pH stiger. Andelen nitrogen som er lett tilgjengelig, øker. Og gjødselen blir mer tyntflytende
slik at den renner lettere ned i bakken.
Må fort ned i jorda
Skal bonden oppnå økt avling med høyere andel
lett tilgjengelig nitrogen i gjødsla, så må bioresten fortest mulig ned i jorda. Det mineralske nitrogenet i bioresten er lettere for plantene å ta opp. Men det forsvinner også lettere opp i atmosfæren som gass.
En fordel er at biorest er mer tyntflytende enn
vanlig husdyrgjødsel. Det gjør at den trenger lettere ned i jorda. Utstyr som pumper ut gjødselen nær jorda med lavt trykk, sikrer minst mulig
tap av næringsstoff.
Like gode avlinger
Av praktiske grunner brukte forskerne en metode som likner spredning med tankvogn da de gjennomførte forsøkene på Tingvoll. Gjødsla ble
spredd for hånd med tiliterskanner.
I feltforsøket ble avlingene med biorest
like gode som avlingene med vanlig kumøkk.
– Hvis vi hadde brukt
stripespreder, kunne vi kanskje ha funnet den avlingsøkningen som mange bønder
ser i praksis når de bruker biorest, sier forsker Anne-Kristin Løes ved NORSØK.
Karbon i jorda
Annonse
Karbon er en viktig bestanddel i all matjord. Det er et viktig næringsstoff for jordlivet,
og det bidrar til en god struktur i jorda slik at den holder bedre på
næringsstoff og vann.
Siden en del karbon fjernes fra gjødsla i en
biogassreaktor, kan det være en risiko for at jordkvaliteten reduseres fordi økosystemet
i jorda får mindre mat.
Selv om det er mindre karbon i biorest enn i vanlig kumøkk, har karbonmengden i forsøksjorda utviklet seg
likt for begge gjødseltypene.
Dette tyder på at det ikke spiller noen
rolle for karboninnholdet i jorda om omdannelsen av lett tilgjengelig karbon skjer
i jorda (når det tilføres ordinær husdyrgjødsel) eller i en biogassreaktor (når
det tilføres biorest).
Avlinger
I feltforsøket var det ingen sikre
forskjeller i avlingsnivå mellom to gjødseltypene.
Men det viste seg at kløver, som samler nitrogen fra lufta, ikke trivdes like
godt med utråtnet biorest.
Dette kan skyldes at gras er mer effektivt enn kløver til å utnytte mineralsk
nitrogen. Dermed får det et overtak på kløverplantene i enga.
Over en tiårsperiode viste SoilEffects-resultatene
at det ser ut til å være svært små forskjeller mellom biorest og vanlig kumøkk med tanke på jordkvalitet og avlingsnivå.
Fordelene ved å utvinne
energi fra gjødsel ser altså ikke ut til å ødelegge hverken produktivitet eller
jordkvalitet over tid.
Feltforsøket ble støttet økonomisk av Norges forskningsråd i perioden 2011–2014. Det har også mottatt støtte fra Sparebanken Møre og Landbruks- og matdepartementet.