Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.
Eksperter fra landbruket og designere samarbeider for å erstatte plast. Her er rådgiver Kirsty McKinnon fra NORSØK sammen med Birgitta Ralston og Silje Klepsvik fra Bioregion Institute.(Foto: Ullbilder)
Plastpotter kan bli erstattet av miljøvennlige potter av ull fra norske sauer
Hvert år bruker norske dyrkere 10.000 tonn plast til engangspotter for blomster og matplanter. Nå tester forskerne om ull kan brukes.
Nå samarbeider Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og biosystem-laboratoriet Bioregion Institute for å finne ut om plastpotter kan erstattes med nedbrytbare potter laget av ull fra norske sauer.
– All ull er verdifull selv om den ikke brukes til å lage klær, sier Kirsty McKinnon ved NORSØK. Innenfor plantedyrking ser vi mange bruksområder der ulla kan gjøre nytte for seg og skape verdier for både bonde, forbruker og miljø.
Kan spare både miljø og penger
Fordelen med ull er at den brytes ned i jorda i stedet for at man sitter igjen med en masse plastavfall som må håndteres og resirkuleres, med de miljø- og kronekostnader dette medfører.
Ull inneholder også en rekke næringsstoffer som er essensielle for plantene, som for eksempel nitrogen, kalium og svovel.
Dette kan bety at dyrkeren kan redusere gjødselmengden tilsvarende, noe som kan gi lavere kostnader og mindre miljøavtrykk.
På leting etter gull som ikke glimrer
Hvert år blir 400 tonn ull av lav kvalitet til overs etter at tekstilindustrien har fått sitt, og det finnes sannsynligvis mye mer som ikke blir levert inn fra landbruket.
Det er denne ressursen man nå utvikler som et alternativ til plastpotter i plantedyrking gjennom forprosjektet Woolly Pot. Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond, som er en miljøordning finansiert av plastposesalg og administrert av dagligvarebransjen.
Bioregion Institute er et designdrevet produktlaboratorium som binder sammen forskning og marked for å skape nye verdikjeder basert på organiske råstoff. Norsøk er et forskningstinstitutt med lang erfaring innen landbruk og plantedyrking, i tillegg til fornybar energi og miljø.
Samarbeid mellom designere og forskere er viktig for å sikre at produktet fungerer for dyrkeren og er trygt til bruk i matproduksjon.
– Ved å bruke organiske råstoff fra egen region til å produsere det vi trenger, får vi et produkt med historie og med null fotavtrykk. Det blir en naturlig del av økosystemet, sier Birgitta Ralston fra Bioregion Institute.
Stiver opp ulla
Våren 2022 ble det satt i gang testproduksjon av potter til testing ved NORSØK på Tingvoll, Toppe Gartneri og Bybonden i Bergen. Ved NORSØK ser man blant annet på plantevekst og nedbrytningstid for pottene både under spiring og etter.
Mens Toppe gartneri tester pottens egenskaper og holdbarhet i storskala planteproduksjon, og Bybonden tester dyrking hos privatpersoner.
Utfordringen med ullpotter er å finne den rette balansen mellom formstabilitet og nedbrytningstid.
Ulla i seg selv er jo myk, noe som ikke fungerer særlig bra når en potte skal holde sammen jord og plante i månedsvis mens plantene vokser. Derfor eksperimenterer man med organiske bindestoffer som stiver opp ulla i denne perioden, og som regulerer på hvilket tidspunkt potten brytes ned når den plantes ut i jorden.
Et av bindemidlene man har testet ut, er naturvoks. Det finnes i mange forskjellige typer med forskjellig nedbrytningstid. Man har funnet at det er mulig å utnytte disse forskjellene til å lage potter som raskt brytes ned, og andre typer som holder formen over lengre tid og kan gjenbrukes.
Annonse
Derfor sikter designerne og landbruksforskerne nå mot et større prosjekt for å perfeksjonere produktet i samarbeid med markedsaktører, slik at det kan tas til markedet.
Ullpottene brytes ned og frigjør næringsstoffer til jorda og plantene. Utfordringen ligger i å finne den riktige balansen mellom nedbrytning og formstabilitet.(Foto: Ullbilder)
Store mengder plast kastes på tross av resirkulering
Plast råtner ikke – den er slitesterk, billig og varer lenge. Og den blir brukt til nesten alt man kan tenke seg.
Selv om vi er flinke til å resirkulere her i landet, så finnes det store mengder plast som ikke kan resirkuleres. Sorte plastpotter kastes eller brennes fordi fargestoffet «carbon black» gjør at de ikke kan leses av sorteringsmaskinene.
I følge Handelens miljøfond kastes det totalt cirka 540.000 tonn i året i Norge. Plast brytes ned i mindre bestanddeler og finner sin vei ut i naturen og økosystemene i form av nano og mikroplast der den kan skade levende organismer og forurense økosystemene.
Fremtidens verdikjeder
Fremtidens marked må i økende grad bygges på sirkulære og fornybare verdikjeder. For å få til dette må forskerne utvikle metoder som foredler organiske råmaterialer eller restråstoff til produkter av høy kvalitet til forbrukere og næringsaktører.
Når designere og landbruksforskere nå vil ta i bruk ull fra den norske sauebonden, så får man kanskje en liten del av den endringen samfunnet trenger for å bli bærekraftig.
– Woolly Pot utgjør ikke bare en alternativ løsning på et stort plastproblem. Ved å lage produkter av frasortert ull og naturlige bindemiddel, som begge naturlig inneholder næringsstoffer som jorda og plantene våre trenger, så bidrar pottene til å regenerere jordas kretsløp, sier prosjektleder Silje Klepsvik fra Bioregion Institute.
Om utviklingen av Woolly Pot
Målet er å redusere plastforbruk i norske gartnerier. Forskere og designere tester om ullpotter kan fungere som erstatning for plastpotter i gartnerier og hos private forbrukere. Ullpotter blir utviklet i ulike tykkelser og størrelser og med ulike biologiske bindemidler for å tilpasses ulik bruk. Les mer på norsok.no
