Annonse

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.

Mann i rullestol foran stor trapp.
Norge signerte i 2007 en FN-avtale om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Avtalen skal hindre diskriminering.

Funksjonshemmedes rettigheter kan være på vei inn i menneskerettsloven

De kan dermed få oppfylt rettigheter andre tar som en selvfølge.

Publisert

Funksjonshemmedes rettigheter kan være på vei inn i menneskerettsloven. Det kan bidra til at funksjonshemmede får oppfylt rettigheter andre tar som en selvfølge.

– Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelser ligner på annen diskriminering, som når noen blir forskjellsbehandlet på grunn av kjønn eller etnisitet. Det krenker menneskers verdighet, sier Inger Marie Lid, professor ved VID vitenskapelige høgskole. 

Hun forsker på menneskerettigheter og universell utforming, som handler om å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle.

Professor Inger Marie Lid.
Professor Inger Marie Lid forsker på menneskerettigheter og universell utforming, som skal gjøre samfunnet tilgjengelig for alle.

I 2007 signerte Norge FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Avtalen skal hindre diskriminering av funksjonshemmede og sørge for at de får sine politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Tidligere i år anbefalte et ekspertutvalg at denne avtalen skal bli en del av den norske menneskerettsloven. Det kan bidra til å gjøre rettighetene sterkere. 

Lids forskning er blitt brukt av ekspertutvalget.

Menneskerettsloven

Menneskerettsloven er en norsk lov som sikrer at menneskerettighetene blir fulgt i Norge. Den gjelder fem store internasjonale avtaler. Hvis det er konflikt mellom disse avtalene og norske lover, går menneskerettighetsavtalene foran.
De fem avtalene er:

  • Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
  • FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
  • FNs barnekonvensjon
  • FNs kvinnekonvensjon

Tilgang for alle er viktig

Da Norge signerte FN-avtalen i 2007, ble arbeidet med å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i norske lover styrket. I 2009 kom likestillings- og tilgjengelighetsloven.

– Tilgjengelighet er et sentralt begrep her. Tilgjengelighet handler om at folk faktisk kan få brukt de rettighetene de har. Det hjelper ikke å ha rett til utdanning hvis det ikke blir tilrettelagt slik at det faktisk er mulig å gjennomføre utdanningen, sier Lid.

Likestillings- og tilgjengelighetsloven har senere blitt en del av likestillings- og diskrimineringsloven, som gjelder all type diskriminering.

Rettighetene er for svake

I 2013 ble konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter ratifisert av Norge. Det betyr at Norge må følge det som står i avtalen.

For to år siden satte regjeringen ned et juridisk utvalg for å se hvordan rettighetene best kan bli en del av norsk lov. 

I januar i år kom konklusjonen: Avtalen bør inn i menneskerettsloven. Flere andre avtaler, som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen, er allerede en del av denne loven.

Menneskerettsloven har høyere rang enn andre lover i Norge. Det betyr at det er den som gjelder dersom den står i konflikt med andre lover.

– Målet er å styrke funksjonshemmedes rettigheter, som mange mener er for svake i dag, sier Lid.

Hva regnes som diskriminering?

Gjennom FN-avtalen har Norge allerede lovet å hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelser. Men hva betyr det egentlig?

– Vi har en forståelse av hva diskriminering på grunn av kjønn eller etnisitet er. Men når det gjelder funksjonshemmede, er vi ikke like enige om hva som regnes som diskriminering, sier Lid.

– Et eksempel er dårlig vintervedlikehold av fortau og gangveier, som gjør det vanskelig å komme seg ut. Skal det regnes som diskriminering? spør hun.

Lid har forsket mye på universell utforming, som handler om å utforme omgivelser og tjenester slik at flest mulig kan delta, uavhengig av funksjonsevne.

– Et problem i dag er at vi har to ulike definisjoner av universell utforming i Norge: En i FN-konvensjonen og en i likestillings- og diskrimineringsloven, påpeker hun.

Definerer universell utforming ulikt

Lid mener at definisjonen i likestillings- og diskrimineringsloven er for snever.

– Der blir universell utforming sett på som en minimumsstandard i stedet for en prosess som skal gi like muligheter for alle, sier hun.

I Norge har vi regler for universell utforming i plan- og bygningsloven. Der har man for eksempel krav til snuareal for rullestol.

– Problemet er at det ikke er forsket på om disse kravene faktisk gir like god tilgjengelighet for alle, sier Lid.

Etterlyser bedre løsninger

Lid mener at løsningene ikke fungerer godt nok fordi de ikke tar hensyn til alle typer funksjonsnedsettelser.

– Universell utforming blir ofte en bestemt løsning for alle. Men det fungerer ikke like godt for alle. For en rullestolbruker kan det være viktig med et stort bad. For en som er ustø derimot, kan et lite bad med noe å støtte seg til være bedre, sier hun.

– Et annet eksempel er høyere utdanning. Der er både universell utforming og individuell tilrettelegging viktig for at studenter og ansatte skal få like muligheter.

Hva vil en lovendring bety?

Regjeringen har ennå ikke bestemt seg for hvordan de vil følge opp utvalgets anbefaling om å ta FN-avtalen inn i menneskerettsloven.

Utvalget skriver i sin rapport at å ta det steget vil være et viktig signal om betydningen av funksjonshemmedes rettigheter.

Lid er enig i at dette er et viktig signal. Men hun er usikker på hvor stor forskjell det vil gjøre i praksis.

– FN-avtalen er allerede bindende for Norge, så vi bør bruke den mer enn vi har gjort til nå, sier hun.

Referanse:

Inger Marie Lid mfl.: Rethinking Disability and Human RightsParticipation, Equality and Citizenship. Routledge, 2023. (Sammendrag) Doi.org/10.4324/9781003052708

 

Powered by Labrador CMS