Forsker Geir Wing Gabrielsen er nå inne i sin 43. sommer i Ny-Ålesund og Kongsfjorden på Svalbard, i forskningens tjeneste. 

Polarmåke, polarlomvi, hvitkinngås, krykkje, alkekonge og ærfugl er noen av fugleartene som slår seg ned på holmene og i fuglefjellene i fjorden. Hver polarsommer får de den erfarne forskerens blikk rettet mot seg.

Varmere fjord

Kongsfjorden er blitt en stadig viktigere fjord å undersøke nærmere. I løpet av de siste årene har temperaturen i fjorden steget med over to grader. 

Gabrielsen og forskerkolleger ønsker å finne ut hvordan de raske miljøendringene påvirker fuglene.

Færre fotavtrykk

Sommeren 2023 tok Gabrielsen og forskerkollega og økolog Jesper Mosbacher, begge fra polarinstituttet, i bruk ny teknologi i feltarbeidet for å kartlegge varmetapet hos rugende ærfugler. Det er snakk om et termisk varmesøkende kamera (en termisk kikkert).

Denne kikkerten bruker varmestråling og måler temperaturen i stedet for vanlig lys, og dermed går det an å oppdage fugler på reir eller fugleunger. Du kan også studere dyr som er aktive om natten, uten å forstyrre med kraftig lys eller gå tett på dyrene. 

Tidligere år har Gabrielsen beskuet fuglene med en tradisjonell kikkert.

– Jeg slapp å gå rundt i terrenget og leite etter fuglene som kan være vanskelige å se med det blotte øye. Da risikerer vi heller ikke å tråkke på reirene eller forstyrre fuglene unødvendig, sier Jesper Mosbacher. 

Kjønnsforskjeller 

I Ny-Ålesund sommerstid er det lyst hele døgnet. Forskerne har brukt det termiske kameraet for å utelukkende studere varmetap, fortrinnsvis hos ærfugl på reir.

Da forskerne studerte bildene de tok med det termiske kameraet, gjorde de noen interessante funn. De kunne se tydelige forskjeller i varmetap mellom ærfuglkjønnene.

– Hunnen har betydelig mer varmetap enn hannen, forteller Gabrielsen. 

Hunnen bruker mer energi 

Gabrielsen forklarer det ulike varmetapet med at hunnen bruker mye tid og energi på å bygge reir og legge og ruge egg. I tillegg plukker hun dun og fjær fra egen kropp til reirene for å holde eggene varme.

Hannen plukker ikke fjær og dun fra kroppen sin. Dermed holder den seg også varmere.

Mens de fleste ærfuglhannene bare er til stede ved reiret til ærfuglhunnen i cirka en uke før de forlater reirområdet, så ruger hunnen i om lag 25 dager før hun forlater reiret med ungene. I løpet av reirperioden taper hunnen cirka 45 prosent av kroppsmassen, siden hun ikke spiser i denne tida.

Hunnen tilbringer 98 prosent av tiden på reiret. For å for å få frem ungene er det viktig å økonomisere med kroppsressursene og unngå varmetap.

Da disse bildene ble tatt, var det ennå ganske kaldt i Ny-Ålesund.

Termisk kamera/kikkert

• Varmesøkende kameraer som ser etter temperaturforskjeller i bildet og dermed kan skille dyr og mennesker fra omgivelsene.
• Sensoren inne i varmekameraet gjør om varmeutstrålingen fra objektene foran linsen til et bilde som vises på en skjerm.
• Bildet inne i et termisk varmesøkende kamera bruker ulike farger for å skille mellom ulike temperaturer.
• Et termokamera gjør at du kan se dyr i mørket og at du kan se dyr selv om de er delvis skjult bak for eksempel busker og kratt.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kartlegger Polhavet med pinsett og helikopter

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER