Forsker Geir Wing Gabrielsen er nå inne i sin 43. sommer i Ny-Ålesund og Kongsfjorden på Svalbard, i forskningens tjeneste.
Polarmåke, polarlomvi, hvitkinngås, krykkje, alkekonge og ærfugl er noen av fugleartene som slår seg ned på holmene og i fuglefjellene i fjorden. Hver polarsommer får de den erfarne forskerens blikk rettet mot seg.
Varmere fjord
Kongsfjorden er blitt en stadig viktigere fjord å undersøke nærmere. I løpet av de siste årene har temperaturen i fjorden steget med over to grader.
Gabrielsen og forskerkolleger ønsker å finne ut hvordan de raske miljøendringene påvirker fuglene.
Færre fotavtrykk
Sommeren 2023 tok Gabrielsen og forskerkollega og økolog Jesper Mosbacher, begge fra polarinstituttet, i bruk ny teknologi i feltarbeidet for å kartlegge varmetapet hos rugende ærfugler. Det er snakk om et termisk varmesøkende kamera (en termisk kikkert).
Denne kikkerten bruker varmestråling og måler temperaturen i stedet for vanlig lys, og dermed går det an å oppdage fugler på reir eller fugleunger. Du kan også studere dyr som er aktive om natten, uten å forstyrre med kraftig lys eller gå tett på dyrene.
Tidligere år har Gabrielsen beskuet fuglene med en tradisjonell kikkert.
– Jeg slapp å gå rundt i terrenget og leite etter fuglene som kan være vanskelige å se med det blotte øye. Da risikerer vi heller ikke å tråkke på reirene eller forstyrre fuglene unødvendig, sier Jesper Mosbacher.
Kjønnsforskjeller
I Ny-Ålesund sommerstid er det lyst hele døgnet. Forskerne har brukt det termiske kameraet for å utelukkende studere varmetap, fortrinnsvis hos ærfugl på reir.
Da forskerne studerte bildene de tok med det termiske kameraet, gjorde de noen interessante funn. De kunne se tydelige forskjeller i varmetap mellom ærfuglkjønnene.
– Hunnen har betydelig mer varmetap enn hannen, forteller Gabrielsen.
Hunnen bruker mer energi
Gabrielsen forklarer det ulike varmetapet med at hunnen bruker mye tid og energi på å bygge reir og legge og ruge egg. I tillegg plukker hun dun og fjær fra egen kropp til reirene for å holde eggene varme.
Hannen plukker ikke fjær og dun fra kroppen sin. Dermed holder den seg også varmere.
Mens de fleste ærfuglhannene bare er til stede ved reiret til ærfuglhunnen i cirka en uke før de forlater reirområdet, så ruger hunnen i om lag 25 dager før hun forlater reiret med ungene. I løpet av reirperioden taper hunnen cirka 45 prosent av kroppsmassen, siden hun ikke spiser i denne tida.
Annonse
Hunnen tilbringer 98 prosent av tiden på reiret. For å for å få frem ungene er det viktig å økonomisere med kroppsressursene og unngå varmetap.
Da disse bildene ble tatt, var det ennå ganske kaldt i Ny-Ålesund.
Termisk kamera/kikkert
Varmesøkende kameraer som ser etter temperaturforskjeller i bildet og dermed kan skille dyr og mennesker fra omgivelsene.
Sensoren inne i varmekameraet gjør om varmeutstrålingen fra objektene foran linsen til et bilde som vises på en skjerm.
Bildet inne i et termisk varmesøkende kamera bruker ulike farger for å skille mellom ulike temperaturer.
Et termokamera gjør at du kan se dyr i mørket og at du kan se dyr selv om de er delvis skjult bak for eksempel busker og kratt.