Et av kunstverkene som ble gitt som premie under mesterskapet i Trondheim nylig, viser samegutten Per Savio på ski.

Så hvordan havnet Per Savio og hunden på pallen under VM?

For å finne svar må vi til bildearkivet ved Norsk Polarinstitutt. I dette arkivet finnes det over 100.000 fotografier. Det eldste er fra 1872.

I bildesamlingen er det flere bilder av Per Savio. Det er disse bildene som har inspirert kunstneren Anne-Karin Furunes.

Furunes er en av seks kunstnere som fikk det ærefulle oppdraget med å lage verk til VM-medaljevinnerne. Hun valgte å lage et silketrykk. 

En underkjent helt

Utgangspunktet var et foto av Per Savio som hun fant i bildearkivet til polarinstituttet. Der fikk hun også for aller første gang høre om Savio. Hun ble grepet av historien om den unge samegutten fra Finnmark som reiste helt til Antarktis for godt over hundre år siden.

– Savio er en ukjent helt, som jeg ønsker å feire, forteller Anne-Karin Furunes.

Furunes er også kunstneren bak det 13 meter høye og 4 meter brede portrettet av Savio som ruver i Lysgården på Framsenteret. 

Portrettet ble laget som en del av utsmykninga av Lysgården i 2018. Furunes arbeider hovedsakelig med portrett av mennesker i en perforeringsteknikk på store duker og aluminiumsplater.

Samene var først på ski

Det var bildearkivar Ann Kristin Balto fra polarinstituttet som presenterte Savio og andre mer ukjente polarhelter for Furunes. 

– Per Savio var en av to unge samer som deltok på den britiske Southern Cross-ekspedisjonen til Antarktis. Det var med Carsten Borchgrevink i 1898 til 1900. Den andre var Ole Must, forteller Balto.

Samer hadde ry på seg for å være dyktige på ski, både med og uten hunder, i mørketid og bitende kulde. De brukte ski både i reindrift og til jakt og ellers for å ta seg fram vinterstid.

Fridtjof Nansen skrev i sin bok Paa ski over Grønland at «i Norge har lapperne først indført skierne». Nansens utsagn synes å passe med de funn som Hartvig Birkely gjorde i sin hovedfagsoppgave En kulturhistorisk studie – historisk belysning av samiske ski i forbindelse med lek, næring og konkurranser.

Der kan vi lese at av de bortimot 200 fortidsskiene som er funnet i Norden, er nær 100 prosent oppdaget i de samiske områdene. Selv om de eldste skiene ikke er eldre enn 5.200 år gamle, kan man ut ifra helleristninger, hvilken type ski som er funnet og gamle ord fra det samiske språk anta at skiløp i samiske områder oppstod for 6.000–8.000 år siden.

Dramatikk i isødet

Men Savio og Must var ikke bare gode på ski. Under ekspedisjonen til Antarktis fikk ungguttene straks mer ansvar. Ikke minst spilte de en avgjørende rolle for at ferden gikk så bra som den gjorde, forteller Balto.  

– Savio og Must kunne sy skinnklær og skaller. De var dyktige til å håndtere hundene, og de var smidige og sterke selv om de var fysisk små.

 Alt dette viste seg å være gull verdt for ekspedisjonen. Den hadde storslagne mål om å finne den magnetiske sørpol, og om mulig gjøre et fremstøt mot selve polpunktet.

I boka Nærmest Sydpolen fra 1900, som Borchgrevink skrev om ekspedisjonen etter hjemkomsten til Norge, roser han ungguttene for deres mot og innsats.

Men samenes kløkt til tross, ferden sørover på kloden inneholder også stor dramatikk. 

En hendelse som trekkes frem i boka, var da flere ekspedisjonsmedlemmer sto fast i en bratt islagt skrent. Det var vanskelig å finne fotfeste på isskrenten som skrådde rett ut i havet. På utrolig vis klarte Savio å ta seg opp på en isklippe. Ved hjelp av et tau berget han dem i sikkerhet.

Var med i kappløpet om Sørpolen

Savio ble valgt å være i følge med en gruppe på tre som nådde det sørligste punktet som til da var nådd av mennesker. Resten av ekspedisjonen ventet ved iskanten.

I ettertid regnes denne ferden nedover isbarrieren som grunnlaget for kappløpet om Sørpolen.

Men ekspedisjonen jaktet ikke bare rekorder. Deltakerne samlet vitenskapelige data og foretok de første magnetiske observasjoner på det antarktiske kontinentet.

Per Savio og Ole Must vendte tilbake til Norge som helter. De skal ha blitt møtt med jubel fra folkemengden og flaggheising.

Med to staver til topps

Da verdens første skirenn for sivile ble holdt i Tromsø i 1843, var det samer og kvener som satte standarden for dagen skiteknikk. De brukte nemlig to staver og kortere ski. Tradisjonen blant nordmennene for øvrig var lengre ski og bare én stav.

Man kommer vel lenger med to staver enn med en?

– Ja, og at samene var så ledende i skisporet tror jeg de færreste vet noe om, selv om vi på sett og vis kan si at skisportens vugge stod i Sameland. Kanskje kan dette bildet av Savio være med å gjøre en del av samenes skihistorie mer kjent, sier Ann Kristin Balto.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Har du sett dette? Da ønsker forskerne å høre fra deg

• 

  Smelterekord for Svalbards største isbré: Forskerne ble overrasket da de oppdaget årsaken

• 

  Denne isen er 1,2 millioner år gammel

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER