Et kappløp om å bore seg ned til verdens eldste is i Antarktis endte med suksess for prosjektet Beyond EPICA-Oldest Ice.

Verdens lengste klimaarkiv 

Like før nyåret traff isboren berggrunnen på 2.800 meter under isoverflaten.

Iskjernen kan på sitt eldste punkt være 1,2 millioner år gammel. Det er det lengste klimaarkivet som er hentet opp fra isen på planeten.

Bak bragden ligger flere års samarbeid mellom forskningsinstitusjoner fra ti europeiske nasjoner. Deriblant Norge ved Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Bergen.

Arbeidet med å bore opp iskjernen har vært komplisert og kostbart. Alt som kreves for å kunne bo og jobbe på isen, i tillegg til folk og proviant, er fraktet inn og ut av verdens mest utilgjengelige områder.

– En milepæl for klimaforskningen 

Målet med prosjektet har vært å finne eldgammel is fra Øst-Antarktis som kan fortelle om fortidens klima. Og ikke minst sammenhengen mellom klimagasser og temperatur. 

Den sammenhengende iskjerna går fra overflata og tvers gjennom hele isen. Den gir forskerne en tidslinje med klimahistorie de aldri tidligere har hatt tilgang til.

– Iskjerna er en milepæl for klimavitenskapen. Jeg har ventet på at denne dagen skulle komme, og det er utrolig godt å være vitne til at år med systematisk arbeid og strategisk satsing nå har gitt resultater, sier isbreforsker Elisabeth Isaksson fra Norsk Polarinstitutt.

Et kappløp om den eldste isen 

Isaksson har vært involvert i «jakten på verdens eldste is» helt siden 2016. Hun var med på å bestemme borested. Området Little Dome C ble til slutt valgt.

Stedet ligger på 3.233 høydemeter over havet og 1.000 kilometer unna kysten. Det er et av de mest værharde stedene på planeten.

I 2019 startet boringen for å komme til bunns i den antarktiske isen. Flere mindre milepæler er nådd underveis, men arbeidet ble som mye annet, delvis pauset under koronapandemien.

Parallelt med forskernes jakt etter verdens eldste is har også flere andre land arbeidet på isen med samme mål. Kina, Australia og Japan har kommet langt i andre deler av Antarktis.

Avdekker isens hemmeligheter

Det er flere grunner til at forskere i mange land nå følger spent med på ferden videre til verdens eldste iskjerne.

Hva slags hemmeligheter tror du den gamle isen kan avdekke?

– Isen kan fortelle oss om drivhusgasser og klimaforhold fra perioder som tidligere har vært utilgjengelige for forskere. Den kan inneholde informasjon om hvor mye CO₂ det var i atmosfæren, om temperaturer på forskjellige tidspunkter og hvordan disse virket sammen, sier Isaksson.

Spor etter skogbranner eller vulkanutbrudd tilbake i tid kan også finnes i iskjerner.

Mye vi ikke vet om fortiden

Det er luftboblene i den gamle isen som kan fortelle hva slags klima det var på jorden da boblene ble låst inne.

Iskjernen vil kunne gi svar på klimavitenskapens mer komplekse mysterier.

– Det er mye vi ikke vet om fortidens klima, blant annet hva som skjedde for mellom 900.000 og 1,2 millioner år siden, sier Isaksson.

I denne perioden endret issykluser seg fra 41.000–til 100.000-årig syklus. Årsaken til dette er ukjent. 

– Nå har vi materiale som kan fortelle oss noe om dette og mye annet.

Fortiden forteller om fremtiden 

Antarktis har vært dekket av is i mer enn 30 millioner år. Kontinentet er det kaldeste, mest forblåste og tørreste på jorda. Omtrent 90 prosent av all is på kloden finnes her.

Det meste av Antarktis er dekket av en iskappe med en gjennomsnittlig tykkelse på minst 2,1 kilometer. 

Men også i Antarktis slår klimaendringene ned. De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over enkelte deler av kontinentet. 

FNs klimapanel peker på at vi trenger mer kunnskap om klimaendringene i Antarktis. Spesielt om hva dette vil ha å si for klima og havnivå i framtida.

– De globale klimaendringene fører allerede til store endringer i Antarktis, som i stadig større grad påvirker miljøet både i havet og på land. Det sier programleder for Antarktis ved polarinstituttet, Birgit Njåstad.

I likhet med kollega Elisabeth Isaksson er hun svært glad for nyheten om at Beyond EPICA-prosjektet har lykkes. Antarktis har en viktig rolle i jordas klimasystem.

– Kunnskap om hvordan klimaet har endret seg tidligere i Antarktis, er viktig informasjon for modeller som kan gi indikasjoner på hvordan klimaet kan bli i framtida, sier Njåstad.

Forløperen

Polarinstituttet har ikke selv deltatt fysisk i boringen av verdens eldste iskjerne. Men forskere fra instituttet var med i oppstarten av prosjektet for å finne et egnet sted å bore. 

I 2018 dro forskere fra Norsk Polarinstitutt til Dome Fuji inne på det antarktiske kontinent for å undersøke området for framtidig boring i samarbeid med japanske forskere.

Underveis ble det samlet inn informasjon om isen for å finne ut hvor man skulle bore for å finne den eldste isen. Som kjent ble etter hvert Dome C valgt som borested. 

Det europeiske prosjektet for iskjerneboring i Antarktis (EPICA) var forløperen til Beyond EPICA, forteller Elisabeth Isaksson.

Historien om EPICA begynner allerede i 1996. Da fikk åtte europeiske partnere, derav Norsk Polarinstitutt, EU-finansiering for å bore to dype iskjerner i Antarktis. En av disse iskjernene ble hentet opp i Dome C-området. 

En 3.300 meter dyp iskjerne ble boret og har siden gitt forskere fra flere land muligheten til å studere klimaet i detalj 800.000 år tilbake i tid. 

Det viktigste funnet fra boringen var at klimagassene CO₂, CH₄ og N₂O og temperatur har hatt nær sammenheng under denne perioden.

Den andre iskjernen ble boret opp i Dronning Maud Land i et område med større snøfall enn Dome C. Dermed kunne forskerne hente ut mer detaljert informasjon fra iskjernen. 

I EPICA-prosjektet bidro Norge også med flere turer fra kysten til det da lite utforskede polarplatået i Dronning Maud Land.

Nå starter analysearbeidet 

Men tilbake til verdens aller eldste sammenhengende iskjerne.

Innspurten av boringen var en intensiv periode for gruppen på 16 isbreforskere, ingeniører og teknikere. 

I den årstiden vi er inne i nå, er det sommertid og lyst i Antarktis. Dermed er det mulighet for å gjøre forskning på isen om været ellers tillater det.

Sterke vindkast og en temperatur på nesten alltid under -40°C, med laveste temperaturer på -52°C, gjorde oppholdet på Dome C utfordrende.

Isbore-teamet arbeidet likevel på spreng. 

Hver iskjerne som ble hentet opp under boringen fra starten av, var på 4,5 meter. De ble deretter delt opp i mindre deler og lagret i spesielle kjølekasser på isen.

I tida fremover skal iskjerneprøvene fraktes ut av Antarktis og til Europa med skip. Så skal de videre til ulike laboratorier for analyse som skal gi verden ytterligere svar på spørsmål om jordens klimahistorie – og klimafremtid. 

 Referanse:

Beyond Epica. Antarctica: Historic Drilling Campaign Reaches more than 1.2-Million-Year-Old Ice (Pressemelding). 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER