Forsker Brynhild Granås påpeker at den økende turismen i Tromsø-regionen setter allemannsretten under press. Mange besøkende er ikke kjent med de kulturelle normene som følger med denne retten.
Det kan føre til konflikter og misforståelser.
For eksempel når turister gjør fra seg ved turstier, tar bilder av gravferder eller slår opp telt i veikanten.
Hun understreker viktigheten av å balansere rettigheter med ansvar. Hun snakker også om hvordan vi kan navigere i dette landskapet av juridiske og kulturelle forventninger.
Podcast: om allemannsretten
Hør forsker Brynhild Granås dele tanker og refleksjoner fra forskningsprosjektet Allemannsrettens omstridte natur i denne podcast-episoden fra UiT Norges arktiske universitet. Hvordan vi kan bli mer ansvarlige turgåere, med respekt for både natur og kultur?
Granås fremhever at allemannsretten er mer enn en juridisk rettighet. Det er en kulturell praksis som læres gjennom oppveksten.
– Vi lærer oss jo dette av foreldre, barnehage, skole og andre som tar unger med på tur. Vi lærer oss å kle oss, hvordan vi skal forholde oss til dyr, planter og trær, vann, elver, fjell og myr. Og vi lærer oss kanskje litt om hvordan vi skal forholde oss til folk vi møter, sier Granås.
Den normative friluftsskolen
Granås har i forskningen sin funnet det hun kaller den normative friluftsskolen i Norge. Det er én forståelse av hva friluftsliv er og hva det ikke er.
Hun fremhever tre kjennetegn:
Sporløs ferdsel.
Tur for turens skyld.
Å komme fram for egen maskin.
Når bruken av naturen øker, både blant lokalbefolkning og turister, når flere bruker hjelpemidler og når det i større grad er tilrettelagt med ny infrastruktur, er det kanskje flere som er i naturen uten å kjenne normene som tidligere har vært gjeldende.
Tradisjon møter nye bruksmønstre
Granås forteller også hvordan hun møter seg selv litt i døren i eget nærmiljø. Der er det en ny, fin grussti med lys. Likevel det kjennes det ikke, som «ekte» turelskende nordmann, helt riktig å gå der.
– Det har jo en verdi å komme av hovedsporet, sier hun.
Samtidig er dette et myrområde. Hvis hun går i myra, setter hun spor som tar lang tid å gro igjen. Løsningen hennes blir å hoppe rundt og krysse myra.
– Og det kan jo holde for ei stund, men til slutt har vi nok tråkket opp hele myra. Og slik strekker ikke barndomslærdommen vår til i alle de situasjonene som vi havner i i dag, sier Granås.
– Vi trenger mindre skråsikkerhet og mer åpenhet for å forstå de ulike perspektivene som finnes i landskapet, sier forsker Brynhild Granås.(Foto: UiT)
Hun utfordrer oss til å tenke over hvordan vi kan utvikle denne kulturen for å møte dagens utfordringer.
Annonse
– Tradisjonelt friluftsliv i Norge møter nå endrede bruksmønstre. Først og fremst i form av mer bruk, flere turister og en mer mangfoldig befolkning. Derfor må vi tilpasse vår forståelse og praksis. Dette innebærer å lære av hverandre og å være åpne for nye perspektiver på hvordan vi bruker naturen, sier hun.
Hva er allemannsretten?
Allemannsretten er en samlebetegnelse på rettigheter alle og enhver i Norge har til å benytte utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen. Allemannsretten har begrenset rekkevidde og innebærer en rekke plikter. De aller fleste reglene om allemannsretten står i friluftsloven.
Granås setter spørsmålstegn ved hvor gode vi er til å forstå våre plikter når vi benytter oss av allemannsretten.
– Selv om vi juridisk sett har rett til å ferdes i naturen, betyr det ikke alltid at det er riktig å gjøre det, påpeker hun.
Hvor varsomme og hensynsfulle er vi overfor faunaen, grunneiere eller lokalbefolkning når vi utøver vår allemannsrett? Takler naturen presset fra alle oss som nå er der?
Granås understreker at det er en forskjell mellom juridiske rettigheter og kulturell riktig oppførsel. Sammen må vi finne ut hvordan vi kan navigere i dette komplekse landskapet.
– Utfordringen med bruken av allemannsretten handler mye om mengde og intensitet. Når det er mange, så dukker det også opp flere. Nå gjelder det å utvikle en slags moralsk, etisk, sensitivitet og refleksivitet når vi er turgåere, sier Granås.
Veien videre
Hvordan kan vi balansere tilrettelegging for friluftsliv med bevaring av naturen? spør Granås.
Hun understreker behovet for en ansvarlig friluftskultur som tar hensyn til både miljøet og lokalsamfunnene.
Hvis ikke risikerer vi flere alvorlige konflikter som den i Reisadalen, hvor sauebønder og hundekjørere har stått steilt mot hverandre om bruken av Kjellerskogen (uit.no).
Granås utfordrer oss til å tenke over hvordan vi kan bidra til konfliktdemping og hvordan vi kan utvikle en mer bærekraftig tilnærming til bruk av naturen.
Annonse
– Vi trenger mindre skråsikkerhet og mer åpenhet for å forstå de ulike perspektivene som finnes i landskapet, sier hun.
