Helt siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina for to år siden har spørsmålet om stabiliteten og fremtiden til Putins regime stadig vært stilt. Putins regime har klart seg bra tross humper i veien som Prigozhin og Wagner-gruppens opprør i fjor sommer.

Når Putin likevel legger store ressurser i valgkampen og er svært opptatt av valget, er det ikke til å undres over, mener Anna Korppoo, som forsker på russisk politikk ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Putin mener valget er svært viktig. Når han kan vise til stor oppslutning om lederskapet sitt, kan han tolke det slik at han også har mandat til å gjøre undertrykkelsen av det russiske folket enda mer omfattende. Uten demokratiske valg kan man aldri vite, sier Korppoo.

Avstanden til folket kan bli for stor

Sammen med de finske forskerkollegene Jussi Lassila og Katri Pynnöniemi har Korppoo skrevet om Putins stormaktsambisjoner.

De peker på at det i autoritært styrte land er en utbredt fare for at «den sterke mann» på toppen mister kontakten med virkeligheten. 

– Selv om valget er en teaterforestilling, vil lederne uten et valg vite enda mindre om hva som foregår i folkedypet, sier Korppoo.

Hun forklarer at diktatorer historisk sett har mange nikkedukker rundt seg og bygger seg en forestilling om hva folket mener og tror. Kommer diktatoren for langt unna folkemeningene, blir gapet mellom oppfatning og virkelighet farlig for lederen.

Korppoo peker på at Russland historisk sett har kunnet se stabilt ut i lang tid, før en endring kommer brått og får alt til å rase, som da Sovjetunionen falt.

– Det er slike brudd Putin vil sikre seg mot, og da er et demokratisk valg et godt verktøy, sier hun.

Ligner et Stalin-velde

Korppoo mener Putin legger opp til å skape et enda mer sovjetlignende politisk landskap. Hun peker på ytterligere begrensninger i ytringsfrihet, skjerpet politisk kontroll over russisk samfunn og eliter.

– På denne måten blir det vanskelig for russerne å forestille seg en fremtid uten Putin, sier hun.

– Selv om russerne har kommet inn i et dødvann på slagmarken og mislykkes med å nå målene sine i Ukraina, har likevel de russiske styrkene holdt posisjonene sine, og frontlinjen har ikke endret seg noe særlig å et års tid, påpeker hun.

Iver B. Neumann er direktør ved FNI og er ekspert på Russland, diplomati og verdensordener. Han støtter Korppoos analyse.

– Forskjellen mellom sovjetstyret og dagens styre er at den gangen måtte lederen ha Politbyrået om bord for å kunne ta store avgjørelser. Nå er makten sentrert rundt én mann – Putin. Dermed kan vi si at dette minner spesifikt om Stalin-tiden, og det er ille, sier han.

Hindringsløst for Putin

Flere ting taler for at Putin sitter trygt i presidentstolen:

– Det å være i krig er i seg selv samlende. Vi ser dessverre ikke noen stor sivilsamfunnsmobilisering. Og ekstern støtte fra land som Kina bidrar til å opprettholde regimet, forklarer Korppoo. 

Korppoo mener regimet viser stor vilje til å militarisere hele samfunnet, noe Neumann er enig i:

– Putin har endret lovverket slik at han nå potensielt kan mobilisere absolutt hele samfunnet. Staten kan nå pålegge en hvilken som helst virksomhet å produsere hva som helst. Allerede i dag går 1/3 av Russlands utgifter til militær produksjon, og planene er å øke andelen. Da snakker vi om en potensiell total mobilisering av hele samfunnet, sier han.

Neumann mener denne dynamikken får en egentyngde der svært mange mennesker får økonomisk og materiell interesse i at krigen videreføres fordi de selv tjener på det.

Vinnere og tapere i russisk økonomi

Arild Moe er seniorforsker ved FNI og mener de fleste russere ikke har merket noe særlig på sin egen pengepung etter fullskalainvasjonen.

– Det har gått bedre med den russiske økonomien enn mange spådde, sier Moe, som forsker på russisk energipolitikk og følger nøye med på russiske medier og kommentatorer. Det har blitt vanskelig å finne troverdige kilder i Russland, ettersom propagandamaskineriet har tatt mer og mer over, men han sier russiske kommentatorer spår at det etter valget kan gå mot inflasjon.

– Regimet har holdt prisene nede, og gjør det fortsatt, men det er ting som tyder på at regimet slipper opp og at det kan komme endringer etter valget, noe som kan føre til rask prisøkning og inflasjon.

Vestens økonomiske sanksjoner har ikke svekket økonomien like mye som det var ventet. Moe tror det kommer av en kombinasjon av at byråkratene i finansdepartementet har gjort en god jobb, at Russland kan eksportere olje og gass til gode priser i andre markeder enn det vestlige, og at de har klart å droppe importen av ikkeviktige varer. 

– Mye er blitt erstattet fra Kina, sier han.

Anna Korppoo forsker på russisk energipolitikk og har siden februar 2022 særlig fulgt med på betydningen av Vestens sanksjoner på russisk fossilenergi. Sanksjonene er ment å ramme økonomisk, men rokker ikke ved regimet:

– Vestens økonomiske sanksjoner og politiske press har ikke gjort Putins grep om makten mindre stramt. Hvis vi kunne ramme Putin, ville det vært fint, men sånn er det ikke.

Finnes det motstand i det russiske folk?

I fjor sommer var vi vitne til et overraskende og stort opprør fra Wagner-gruppen, ledet av Jevgenij Prigozjin. 

Anna Korppoo mener det kunne framstå som underlig at ingen stoppet Wagner-gruppen da de plutselig marsjerte mot Moskva. Hun forklarer det med at regimet nå fungerer slik at ingen gjør noe hvis de ikke får en klar kommando.

– I en sånn kultur er alle redde for å gjøre en feil de senere kan bli stilt til ansvar for, sier hun.

Hun vedgår at «å gjøre ingenting» kan tolkes som et uttrykk for motstand mot regimet, men mener at «det får vi aldri vite».

• Les også: Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

Iver B. Neumann forutså likvideringen av Wagner-gruppelederen lenge før den kom. Han har pekt på at det var nødvendig for Putin å kvitte seg med Prigozjin for å markere hvordan Kreml behandler sine kritikere.

Nå er også opposisjonspolitikeren Alekseij Navalnij død. Arild Moe forsker på russisk energipolitikk ved FNI, og følger utviklingen i russisk politikk tett. Han mener Navalnijs død ikke har endret situasjonen fundamentalt.

– Situasjonen for russisk opposisjon er blitt enda mer anstrengt, og opposisjonens motstand har blitt enda sterkere. Men hovedbildet er at den aktive opposisjonen er liten, sier han. Han tror imidlertid at Navalnijs død kanskje kan føre til at den russiske opposisjonen samler seg mer, etter at den har vært preget av mye intern splid.

Det er ikke forbudt å stå i kø

Da Navalnij døde, tok tusenvis av russere til gatene for å markere sin støtte til regimekritikeren. 

Moe ble overrasket over hvor mange som la ned blomster og stod i lange køer for å signere kondolanseprotokoller. 

– Så sterk som undertrykkingen er nå, kan vi regne med at det var mange som lot seg skremme bort, men det var likevel mange som turte å markere Navalnijs død. Men Moskva er en stor by, og Russland er et stort land. Av 140 millioner mennesker er det at noen tusen markerer, likevel ikke et veldig stort antall, sier han. 

Moe ble også overrasket over at så mange turte å støtte opposisjonspolitikeren Boris Nadezjdin som presidentkandidat i vinter. 

Nadezjdin klarte på kort tid å samle over hundre tusen underskrifter med tanke på å stille til valg. Han framstod som en sterk antikrigskandidat, men ble altså nektet å stille til valg.

Muligheten for et kupp er liten, mener Arild Moe. 

– Det er lite grobunn for et opprør. Det russiske systemet er slik at det er flere maktbaser som holder hverandre i sjakk, og dermed skal det godt gjøres å velte regimet, sier han, og peker på sikkerhetstjenesten, nasjonalgarden, politiet og militæret. 

– Prigozjin var en kraft som kunne rokket ved makten. Men han ville ha mere krig, og han ble nedkjempet, sier han.

Støtte til Putin og opposisjonen

Moe sier det er vanskelig å vite hvor stor andel av russerne som støtter opposisjonen. 

– Det har vært foretatt spørreundersøkelser, men det er vanskelig å vite hvor stor vekt man skal tillegge dem. Man antyder at tjue prosent er sterkt imot Putin, mens et stort flertall er passive støttespillere til regimet. Og så finnes det en del vinnere som er sterke støttespillere for Putin, sier Moe.

Han peker på at mange har blitt rike ikke bare grunnet krigsøkonomien.

– Når vestlige selskaper har lagt ned virksomheten sin i Russland, har de enten solgt sine eiendommer og restlagre billig, eller så har de bare forlatt det hele. Eiendom og aktiva er blitt kjøpt billig eller konfiskert av staten, og faller så i hendene på nye, russiske eiere.

Det er snakk om store verdier, og mange blir rike.

– Det er mange som tjener på at krigen fortsetter, fastslår Moe.

Putin står foran et viktig valg, både for seg selv og for Russland. Mens han søker legitimitet gjennom valget, advarer ekspertene om risikoen for økende maktkonsentrasjon og en enda mer autoritær styreform. 

Et annet politisk landskap ser ikke ut til å være mulig med det første, der Putins regime ser ut til å forbli robust.

Referanse:

Anna Korppoo mfl.: Not Such a Great Power: Forces Driving Change in the Russian Political System. Russian Analytical Digest, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Maktkamp i Arktisk råd: Grønland krever en ledende rolle

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

• 

  Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

• 

  Norge overtar lederskapet i Arktisk råd etter Russland

• 

  Nye gnisninger mellom Russland og Norge

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER