Arktis er endeløse isvidder og store, kalde hav. Under isen gjemmer det seg ikke bare russiske atomubåter. Her finnes også ressurser: viktige metaller og mineraler, olje og gass.

– Kina ser på Arktis som en mulighet for tilgang på naturressurser, sier Iselin Stensdal. Hun forsker på kinesisk energipolitikk ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

– Men kineserne snakker også om hvor viktig det er å beskytte miljøet i regionen.

Hun mener det ikke er så rart at Kina ser mot nord:

– Kina har stormaktsambisjoner. Og skal man være en stormakt, må man interessere seg for alle steder i verden. Med store ambisjoner og stor handlekraft er det naturlig for kineserne å bruke litt ressurser på Arktis. Kina ønsker seg økonomisk utvikling og internasjonalt samarbeid. 

Men ting ser nok ulikt ut for Norge og for Kina, mener hun.

Hun forklarer at for småstaten Norge som har Arktis tett på, har det stor betydning at et så stort land som Kina interesser seg for Arktis. Men for Kina, som vil ha en finger med i spillet over hele verden, er ikke engasjementet deres for Arktis noe spesielt i kinesisk målestokk. For Kina er Arktis bare et av mange områder.

– Faktisk er det mye som tyder på at Kinas interesse for Arktis er dalende, forteller Stensdal. 

– Kina utgav en Arktis-strategi i 2018, hvor de kalte seg en nær-arktisk stat. Blant vestlige arktiske land ble det oppstandelse rundt denne ordbruken. Beskrivelsen har dermed vært lite brukt fra kinesisk hold siden den gang.

Hvis Kina har strategiske interesser i Arktis, hvordan kommer de til uttrykk?

Ingen polar silkevei

Mange har trodd at Kina ville satse stort på en snarvei gjennom Arktis for handel med Europa. Men Den nordlige sjøruten (NSR) har ikke blitt den nye motorveien mange forestilte seg. COSCO, Kinas enorme, statseide rederi, satte rekord med 14 gjennomseilinger i 2021. 

Men siden 2022 har ikke kinesiske selskaper seilt fra Asia til Vest-Europa via NSR en eneste gang.

– Den nordlige sjørute har derimot blitt ekstremt viktig for handel inn og ut av russisk Arktis, sier Erdem Lamazhapov. Han forsker på Kina i Arktis ved FNI. Han ser særlig på samspillet mellom Kina og Russland.

– Handelen mellom Russlands europeiske havner, som St. Petersburg og Arkhangelsk, og Kina har økt, særlig på grunn av oljeeksport. Samtidig har containertrafikken mellom landene vokst, sier Lamazhapov.

Dette er en helt ny utvikling. Et av de kinesiske selskapene som deltar i denne transporten, er det samme som nylig har blitt anklaget for sabotasje på kabler og rør mellom Estland og Finland.

Kina hjelper Russland til nye markeder

– Mens Europa har innført harde sanksjoner mot Russland, har Kina og India fortsatt å handle med russerne. 

Før 2023 ble råolje svært sjelden transportert gjennom Arktis siden de høye kostnadene gjorde det mer lønnsomt å selge oljen på mer tilgjengelige markeder. 

– Kina har hjulpet Russland ved å åpne alternative markeder for russiske varer, inkludert sanksjonert olje, sier hun.

Samtidig var flytende naturgass (LNG) fra russisk Arktis opprinnelig ment for asiatiske markeder. Men siden 2022 har den i stor grad blitt solgt til Europa, drevet av høyere priser etter nedgangen i russisk rørgass. Kinesiske selskaper har spilt en viktig rolle i å fortsette å holde nye russiske LNG-prosjekter i gang, blant annet Arctic LNG 2. 

Russland åpner døra, men Kina nøler

Kinas forhold til Russland er komplisert. Men russisk Arktis er et av få steder der Kina har tilgang til strategiske ressurser og transportruter.

Russland har invitert Kina til samarbeid om NSR, inkludert skipsbygging og forsikringsløsninger. Men Kina har vært forsiktig med å ta en større rolle.

– Man kan ikke seile NSR uten å forholde seg til Russland. Skip trenger russisk tillatelse og ofte også hjelp fra russiske isbrytere, forklarer Lamazhapov.

I tillegg er det vanskelig å få forsikring for seilinger i området, særlig etter 2022. Dette er grunner til at kinesiske aktører har vært forsiktige med å bruke NSR som en handelsrute til Vesten.

Kina trår varsomt i russisk Arktis

Kinesiske selskaper vil ikke risikere omdømmet sitt eller utsette seg for straffetiltak fra andre land.

– En interessant episode i denne sagaen har vært forhandlingene rundt gassrørledningen Power of Siberia 2, som Russland desperat trenger for å redde det statseide selskapet Gazprom, sier Lamazhapov.

Gazprom har lenge vært et av Russlands viktigste økonomiske og geopolitiske verktøy. Etter at europeiske kunder vendte dem ryggen på grunn av krigen i Ukraina, har de mistet store inntekter. Power of Siberia 2 skulle styrke eksporten til Kina, men avtalen har latt vente på seg.

– I mars 2023 sa Putin at han og Xi var blitt enige om «nesten alle detaljene i avtalen». Men den ble aldri signert, trolig fordi Kina ikke var fornøyd med prisen eller traseen gjennom Mongolia, forklarer Lamazhapov.

Selv om Kina ser strategiske fordeler ved å styrke båndene til russisk Arktis, er kommersielle vurderinger viktigst. De går ikke inn i prosjekter som ikke lønner seg.

En plass ved bordet

– Kina balanserer hele veien mellom samarbeid og konkurranse, forklarer Lamazhapov. 

– På den ene siden fremmer de partnerskap med arktiske land, men på den andre siden vil de styrke sin egen posisjon.

Kina fikk observatørstatus i Arktisk råd i 2013. Dette betyr at de får være med på møter og diskutere saker om klima og bruk av ressurser.

– Å få en plass ved bordet har vært viktig for Kina, som ser på seg selv som stormakt. De vil vise at de er en seriøs aktør i regionen, sier Lamazhapov.

Stormaktene rykker inn

Men Kinas tilstedeværelse skaper også bekymring blant andre arktiske land. Russland har tidligere uttrykt skepsis til Kinas ambisjoner i regionen. USA er nå særlig opptatt av kinesisk tilstedeværelse i Arktis. 

– Dette handler ikke bare om ressurser, men også om stormaktspill, forklarer Lamazhapov.

– USA brydde seg knapt om Arktis før Kina fattet interesse, sier Andreas Østhagen, seniorforsker ved FNI. Han har stormaktsspill i nord som spesialfelt. 

Nå som Kina viser økende engasjement, har også amerikanerne blitt interessert.

– I den internasjonale debatten får man noen ganger inntrykk av at folk tror at Arktis er et blankt kart der man kan grabbe til seg, sier Østhagen. 

– Men Arktis er ikke noe ingenmannsland der det er fritt fram for stormakter som ønsker å kapre ressurser. Alle grenser i Arktis er avklart.

Hva betyr dette for Norge?

Norge som en arktisk stat, må forholde seg til Kinas økende interesse for Arktis. Kinas investeringer kan gi muligheter for samarbeid, men det kan også skape utfordringer.

Spesielt når stormakter som Kina og USA har motstridende interesser i regionen.

– Norge må finne en balanse mellom samarbeid og å sikre sine egne interesser i Arktis, sier Stensdal.

For Norge handler dette både om ressurser og om miljø. Arktis er sårbart for klimaendringer, og mange frykter at økt aktivitet i området kan gjøre situasjonen verre.

Hvis Arktis blir en arena for stormakter som Kina og USA, kan det få konsekvenser for klima, økonomi og samarbeid mellom land.

– Arktis er ikke mer enn én brikke i Kinas langsiktige mål om å gjenoppbygge sin tapte status som Midtens rike. De vil samarbeide når det lønner seg – men de spiller for å vinne, også i Arktis, mener Lamazhapov.

For Norge gir Kinas rolle i Arktis både muligheter og utfordringer. Kinesiske investeringer kan gi samarbeid, men også avhengighet. 

Samtidig styrker Kina og Russland båndene, mens USA har blitt en uforutsigbar maktfaktor. Norge må balansere økonomiske interesser, sikkerhet og stabilitet i en region der stormaktene stadig justerer kursen.

Referanser:

Erdem Lamazhapov og Arild Moe: Russia’s Geopolitical Position in the Arctic: What’s New? Strategic Analysis, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1080/09700161.2025.2459571

Erdem Lamazhapov: Polar Contradictions: China’s Dialectical Thinking About the Arctic. Geopolitics, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.1080/14650045.2024.2408601

Iselin Stensdal and Gørild Heggelund (red.): China-Russia Relations in the Arctic: Friends in the Cold? Palgrave Macmillan, 2024. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Hvor kommer metallene til elbilen din fra?

• 

  Maktkamp i Arktisk råd: Grønland krever en ledende rolle

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

• 

  Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER