Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.

Kritiske mineraler er viktige for grønn teknologi, som elbiler, vindturbiner og mobiltelefoner.

(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Hvor kommer metallene til elbilen din fra?

Batteriet i elbilen din og magnetene i vindturbinene er avhengige av råvarer som Kina kontrollerer. Dette gir kjempelandet en viktig rolle i den grønne omstillingen – men hva betyr det for Norge?

Anna Valberg informasjonsleder, Fridtjof Nansens institutt

Fridtjof Nansens Institutt

Publisert 13.12.2024 - 00:01

Kritiske mineraler er viktige for grønn omstilling. I dag er det Kina som totalt dominerer forsyningskjedene for mange av disse råvarene.

– Dette gir Kina en strategisk fordel og skaper utfordringer for resten av verden, sier Gørild Heggelund.

Hun er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og forsker på kinesisk energi- og miljøpolitikk.

Kina leder, men er også sårbar

Kina har lenge vært verdensledende i produksjonen av sjeldne jordarter. Det er en gruppe metaller som blant annet brukes i kraftige magneter til elbilmotorer.

Men for noen viktige materialer er landet avhengig av import. Det er metaller som litium og kobolt til batterier.

– Nesten all kobolt som brukes i Kina, kommer fra Kongo. Det gjør kinesernes forsyning sårbar, forklarer Heggelund.

Likevel har Kina sikret sin posisjon gjennom å kontrollere bearbeidingsfasen. Det er det kritiske steget hvor råmaterialer blir til komponenter man kan bruke videre.

Denne strategien betyr at landet ofte ikke trenger å eie gruvene, så lenge de har teknologien og fabrikkene som kan bearbeide råvarene.

Portrett av to forskere — – Kina har jobbet målrettet for å dominere forsyningskjedene, sier Gørild Heggelund ved FNI. Her sammen med kollega Iselin Stensdal.

– Kina har jobbet målrettet over lang tid for å skaffe seg denne posisjonen, sier Heggelund.

Hun forteller at kineserne har en nasjonal politikk for å prioritere utvalgte mineraler og teknologier. Mange andre land har vegret seg for å satse på gruvedrift. Grunnen er forurensningen.

Land i Vesten har syntes det var greit at Kina tok støyten med å forurense sine egne lokalmiljøer mye.

Heggelund leder et prosjekt hvor forskerne vil bidra til at Norge bedre kan balansere behovet for kritiske råvarer av Kina, med en strategi som styrker norsk konkurransekraft og selvstendighet gjennom den grønne revolusjonen.

Forskerne studerer også Kinas rolle i Arktis. Særlig med tanke på ressurser, politikk og bærekraft.

Et globalt spill om ressurser

– Rivaliseringen mellom stormaktene USA og Kina handler nå også om grønn konkurranse, også på råvarer, forklarer Iselin Stensdal. Hun forsker på Kina ved FNI.

Kinas satsing på å bygge opp hele verdikjeder innen fornybarindustri er ikke ny. Den begynte allerede på 1990-tallet.

– Tilgang på mineraler og råvarer er en viktig nøkkel til at Kina har blitt verdensledende på solpaneler, litiumbatterier og elbiler, forklarer hun.

Selv om USA nå har tatt opp konkurransen, er Kina allerede ledende på flere viktige teknologier.

Ifølge Stensdal har mineralpolitikk fått en stadig viktigere plass i Kinas strategi, særlig i møte med konkurranse fra USA.

Hva betyr dette for Norge?

For Norge skaper Kinas dominans et dilemma.

På den ene siden trenger vi teknologi og batterier for å lykkes med grønn omstilling.

På den andre siden ønsker vi ikke å være for avhengige av Kina. Norge er heller ikke så glad for at landet vi er avhengig av, seiler opp som erkefiende nummer en for USA. USA er en nær alliansepartner for Norge.

– USA og Kinas rivalisering bærer preg av en øye for øye-tankegang, forklarer Stensdal.

Hun forteller at Kina nylig vedtok et eksportforbud på tre kritiske metaller til USA. Det var som svar på amerikanernes tiltak for å begrense kinesisk tilgang på teknologi og forsøk på å stoppe Kina. Disse metallene er også nødvendige i produksjonen av elbiler.

Stensdal påpeker at det for Norge og Europa er bekymringsfullt at de to stormaktene bruker kritiske mineraler i rivaliseringen seg imellom. Mens de kan klare seg, er det verre for mindre land som er helt avhengig av verdenshandelen.

For å møte disse utfordringene mener Heggelund at Norge må skaffe seg flere kilder og bygge egen kapasitet til bærekraftig utvinning.

– Vi må lære av Kinas metoder og samtidig sikre bærekraftig utvinning, sier hun.

– Vi kan ikke løsrive oss helt fra Kina, men vi må bygge smartere og mer bærekraftige forsyningskjeder, sier Heggelund.

Forskningen er utført med støtte fra Forsvarsdepartementet.

Sjeldne jordarter og kritiske mineraler

Sjeldne jordarter er en gruppe på 17 metaller som er veldig kritiske og viktige for moderne teknologi som elbilmotorer, vindturbiner og mobiltelefoner.

Utfordring: Kina kontrollerer over 60 prosent av den globale produksjonen.

Norge og grønn omstilling: Norske planer for grønn industri, som batteriproduksjon og havvind, er avhengige av disse mineralene.

Kinas strategi: Kina jobber veldig langsiktig politisk, og har som mål om å dominere både utvinning og bearbeiding, samtidig som landet investerer tungt i teknologiutvikling.

Referanse:

Iselin Stensdal and Gørild Heggelund (red.): China-Russia Relations in the Arctic: Friends in the Cold? Palgrave Macmillan, 2024. Sammendrag.