DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.

Forskerne mener det er usannsynlig at Norge vil se mye nye vindkraftutbygginger på land de nærmeste årene.

Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

Politikken rundt vindkraftutbygging har vært veldig ulik i de nordiske landene.

 –Vindkraft er ett av flere virkemidler for å støtte elektrifiseringen og håndtere klimaendringene, sier Jon Birger Skjærseth. 

Han er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og forsker på europeisk klima- og energipolitikk. 

– Men det er avgjørende å skjønne forholdene som gjør det lett eller vanskelig å få til vindkraftutbygging på lang sikt. De nordiske landene har mye til felles, men når det gjelder utbygging av vindkraft, har de valgt ulike løsninger som har resultert i ulik utbyggingstakt.

Norge: lokal motstand

I Norge var det mange utbyggere som fram til 2016/2017 satt på konsesjoner til å bygge ut vindkraft på land, men som ventet på at det skulle bli kommersielt lønnsomt. 

Da støttesystemer og teknologien endelig tillot lønnsom utbygging, førte det til en ketchupeffekt i utbygging av vindkraft. 

Sammen med mindre involvering av kommunene da energi ble tatt ut av plan- og bygningsloven i forkant av de store utbyggingene, bidro det senere til store protester, og stopp i nye vindkraftkonsesjoner. 

– Det er usannsynlig at Norge vil se mye nye vindkraftutbygginger på land de nærmeste årene, selv om vi nå får en lovendring som gir lokalpolitikerne mer innflytelse, sier Skjærseths forskerkollega Tor Håkon Jackson Inderberg.

Skjærseth og Inderberg har sammen med kolleger fra andre land i Norden nylig skrevet en akademisk bok som sammenligner utviklingen i vindkraftpolitikk på tvers av de nordiske landene.

Jon Birger Skjærseth og Tor Håkon J. Inderberg med den nye boken.
Jon Birger Skjærseth og Tor Håkon J. Inderberg med den nye boken.

I den nye boken forklarer forskerne hvordan land som Sverige og Danmark har hatt større lokal involvering, som har bidratt til å dempe konfliktnivået. 

– Dette har bidratt til at disse to landene har hatt en stor utbygging uten å møte den samme type folkelig opprør som vi har sett i Norge, forklarer Inderberg.

Sverige: tok over ledertrøya fra den gamle pioneren

Danmark har vært en pioner innen vindkraft globalt sett. Det danske selskapet Vestas er en av verdens aller største vindkraftprodusenter.

– I Danmark har vindkraft vært ensbetydende med «grønn vekst». Det er ikke før de seneste årene at landet har støtt på motstand, sier Skjærseth.

Sverige startet nesten på null for tjue år siden. I 2003 gikk startskuddet for en storstilt utbygging av fornybar kraft. Rundt 2013 raste svenskene forbi danskene målt i installert kapasitet på vindkraft, sier Skjærseth.

– Siden har de nesten doblet kapasiteten sin. De er nå den soleklart største vindkraftprodusenten i Norden. Dette er det ikke så mange som vet, men tallenes tale er klar, sier forskeren. 

Han viser fram en slående graf. Den viser hvordan Sverige leder an i forhold til de andre landene, Finland, Norge og Danmark:

Installert vindkraftkapasitet (MW) i Norden, 2000–2020.
Installert vindkraftkapasitet (megawatt/MW) i Norden, 2000–2020.

Nå øker også motstanden i Sverige. Den voksende høyden på vindturbinene var en forutsetning for at vindkraft skulle bli kommersielt lønnsom, men bidrar også til motstand, både i Norge og Sverige.

Finland: den rolige pragmatikeren med lang grense mot Russland

I Finland ser bildet annerledes ut. 

– I Finland er vindkraft i mindre grad et politisk spørsmål. Det er mer av et teknisk-administrativt anliggende, sier  Skjærseth.

Han forklarer at utfordringen i Finland handler om den lange grensen mot Russland og radarer. Det finske forvaret kan stoppe vindturbiner som står mindre enn fire mil unna en militærradar for ikke å forstyrre signalene.

Island er ikke med i den sammenlignende boken – ganske enkelt fordi landet nesten ikke har vindkraft. 

– Island har så mye geotermisk kraft og vannkraft at de har hatt tilstrekkelig med energi. Så lang har de ikke trengt vindkraft, forklarer Skjærseth.

Et plutselig og uventet behov for kraftutbygging

Fram til for noen får år siden trodde vi i Norge at vi også kom til å ha kraftoverskudd i overskuelig framtid. Dermed var det ikke noe stort politisk mål å bygge ut vindkraft. 

– Da vindkraftutbygging ble kommersielt interessant, falt dette tidsmessig sammen med at EU og Norge skjerpet sin klimapolitikk og la grunnlaget for et nytt kraftbehov knyttet til klimakutt og elektrifisering. Paradokset er at dette også sammenfalt med stoppen i nye vindkraftkonsesjoner, forklarer Skjærseth.

Nå står Norge foran et politisk vedtak om elektrifisering av Melkøya. Det vil kreve en enorm kraftutbygging i Finnmark. Det er gjort klart at utbyggingen må skje med vindkraft fra land. Kommer det til å skje?

– Det er ikke politikerne som deler ut konsesjoner. Det er NVE. Selv om NVE får politiske signaler om å prioritere utbygging i Finnmark, står Norge overfor en rekke forhold som vil gjøre utbygging vanskelig, sier Inderberg. 

Han peker på hensyn til natur og samisk kultur.

– Selv om norske kommuner nå får både mer makt og større økonomiske insentiver til å si ja til vindkraft, har den norske debatten gått helt i baklås, sier Skjærseth. 

– Vi tror ikke det vil endre seg nærmeste årene, selv med viktige endringer i konsesjonssystemet sier Inderberg.

Referanse: 

Jon Birger Skjærseth mfl.: Wind Power Policies and Diffusion in the Nordic Countries: Comparative PatternsPalgrave Macmillan, 2023.

Powered by Labrador CMS