Gjennom de tredimensjonale brillene ser vi den lille, dataskapte roboten tre ut i rommet. Selv om vi vet den er et synsbedrag, kan vi merkelig nok også ta på den kantete kroppen.
NTNU
ElinFugelsnes, NTNUjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den pennelignende tingen vi holder i handa, virrer først i løse lufta. Så støter spissen plutselig på noe hardt - en virtuell robotlegg. Vi fører pennen videre oppover og kjenner alle robotens konturer, fra fot til hode. I virkeligheten tegner vi fortsatt i løse lufta.
Den avanserte pennen er festet til en datamaskin som sender ut bildet av roboten. Skjermen på maskinen bikker svakt nedover slik at bildet reflekteres i en spesiell gjennomsiktig speilskjerm.
Utregninger har gjort det mulig å finne ut hvor vi kommer til å se refleksjonen av roboten gjennom 3D-brillene, og så programmere pennen til å gjøre motstand når den treffer punkter på den virtuelle roboten.
Fantomfølelse
"De enkleste 3D-brillene av typen som følger med i Donald-bladene fungerer fortsatt bra på enkelte områder."
Studenter fra videregående skoler i Trondheim var invitert til Supercomputing Day i forbindelse med Forskningsdagene. De stod i kø for å få prøve maskinen, som kalles Phantom.
Maskinen hos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) er én av de avanserte anskaffelsene i laboratoriene for virtuell virkelighet på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Studentene har allerede latt seg imponere av den virtuelle RAVE-laben (Reconfigurable Advanced Virtual Environment) på Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk. Her var studentene omgitt av virtuelle effekter. I det ene øyeblikket hang en hjerne foran øynene deres, i det neste var de langt under jorda og lette etter olje.
Men mens du i RAVE-en strekker handa ut i intet når du prøver å ta på noe, kan du faktisk føle objektene med Phantom.
Virtuell presentasjon
"Anne Øverkil har aldri vært inne i en virtuell virkelighet før.>- Jeg har aldri prøvd 3D før, så det var litt ekkelt. Samtidig var det veldig interessant å se alt det som faktisk er mulig, sier Anne Øverkil. Hun går siste året ved Ole Vig videregående skole, og har valgt IT som fordypning. Hun har ikke bestemt seg for hva hun vil studere senere, men utelukker ikke at hun kommer tilbake til den virtuelle virkeligheten. - Jeg har ikke peila meg inn på noe fagområde ennå - jeg kommer til å velge det som er interessant. Men det var kjekt å komme hit på presentasjon, det blir noe annet enn bare å lese om det, sier tredjeklassingen.
Sveve over Svalbard
NTNU begynte satsingen på virtuell virkelighet-teknologi for litt over to år siden. Kommende arkitekter, medisinere, geologer og produktdesignere er blant dem som bruker de virtuelle hjelpemidlene i undervisningen.
"For å skape en tredimensjonal virkelighet må to prosjektører sende ut bilder samtidig."
I naborommet ble studentene tatt med på en geologisk reise på Svalbard. To prosjektører sender ett bilde for høyre øye og ett bilde for venstre øye på et lerret, og med enkle 3D-briller svever vi med ett over Svalbards fjelltopper.
I løpet av sommeren har fem slike installasjoner funnet veien til NTNU. Nå er en virtuell hanske og hjelm neste punkt på innkjøpslista til amanuensis Torbjørn Hallgren. En hanske vil gjøre det mulig for oss å kjenne på alle slags virtuelle bilder.
Hallgren ser mange muligheter for bruk av Phantom-maskina. Hittil brukes bare demonstrasjonsprogrammer fra produsenten, men flere NTNU-studenter jobber med å utvikle egne programmer og modeller som kan legges inn.
Både se og røre
"RAVE-laben er som en hule hvor man blir omsluttet av en kunstig virkelighet."
- Oljegeologi er særlig aktuelt. Etter hvert håper vi å kunne benytte de samme modellene som brukes i RAVE-laben, slik at vi både kan se dem og ta på dem, sier amanuensen.
NTNUs virtuelle verden gir også nye muligheter i den virkelige verden. Akkurat nå diskuteres det med Norsk Hydro om muligheter for å bruke Phantom til å tolke bilder av havbunnen.
- 3D-teknikken blir brukt til å vurdere de ulike flatene som oljen ligger mellom. Det å kunne føle på flakene vil bringe inn et nytt element. Det samme gjelder for prøvestrengene man tar opp i forbindelse med prøveboring, påpeker Hallgren.
Annonse
Attraktive arbeidssøkere
IDI har en stor søkermasse til datagrafikk. Hallgren tror VR-satsingen kan ta en del av æren for det.
- Dette har appell til studentene. Samtidig tror jeg vår satsing innen virtuell virkelighet er med på å gjøre studentene mer attraktive på arbeidsmarkedet, sier Hallgren.
