– Når skolebarn får treffe slike ikoner, er det klart at det gjør inntrykk på dem, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Jeg er helt sikker på at det er ungdommer i Trondheim som kommer til å snakke om denne festivalen som det som fikk dem til å velge å bli forsker, sier rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Begge var til stede da NTNU i forrige uke arrangerte Starmus-festivalen i Trondheim Spektrum og i byen ellers.

• Les også: Hvem er det som drar på vitenskapsfestival?

Det er ikke forsket veldig mye på effekten av slike vitenskapsfestivaler. Det som finnes, understreker gjerne at alle festivaler er forskjellige og at det trengs mer forskning.

Karen Bultitude, som har sett nærmere på relevant forskning, skriver i Journal of Science Communication at de fleste studier antyder at effekten på publikum er betydelig. Folk blir engasjert og inspirert til å sette seg inn i nye ting.

– Samtidig erkjenner forskerne at bevisene for slike påstander er sparsom, skriver hun.

Tente barnelys?

11 nobelprisvinnere, flere kjente forskere og en mengde astronauter var med på arrangementet i Trondheim Spektrum. Flere deltok også på gratisarrangementer andre steder i byen.

Adresseavisen ønsker Starmus velkommen tilbake til Trondheim.

«Mange barn fikk møte lys levende astronauter, og ungdom fikk pirret nysgjerrigheten på verdensrommets gåter. Begivenheter som øker interessen for naturvitenskap, er verdifulle for Trondheim og NTNU», skriver avisen på lederplass.

– Det er ikke så mange av disse barna som skal bli tent, før det har en kjempestor effekt, sier Bovim til forskning.no.

For menigheten?

En vanlig innvending mot vitenskapsfestivaler og lignende arrangementer er at de først og fremst treffer «menigheten». Det er akademikere og barn av akademikere som møter opp.

Det bekrefter forskningen.

– Denne formen for forskningsformidling appellerer først og fremst til et ut eksklusivt publikum, skriver Eric Jensen, Eric Kennedy og Monae Verbeke i et innlegg i tidsskriftet Nature.

De har blant annet forsket på vitenskapsfestivaler i Storbritannia.

– Publikum har høyere utdanning og er bedre stilt økonomisk enn det meste av befolkningen, skriver de tre.

• Les også: Forskningens blanke og barnevennlige forside

– Det er ikke bare galt å treffe menigheten. De må også bli inspirert og motivert, sier Curt Rice.

Samtidig tror han forrige ukes arrangement har nådd lenger ut enn de som allerede er interessert eller som har interesserte foreldre.

– Jeg synes at Starmus har vært veldig flinke til ikke bare å hvile på at foreldrene tar med seg barna på festivalen. De har strukket seg ut mot skoler og andre institusjoner, sier HiOA-rektoren.

– Vi får håpe at de også har truffet litt utenfor den vanlige gruppa, sa Rice da forskning.no møtte ham i Trondheim Spektrum.

Med unntak av kjønnsbalansen var Rice både imponert og inspirert.

• Les kronikken til Curt Rice: Gutteklubben Starmus

– Jeg tror at det er tiåringer i Trondheim-skolene som har fått høre May-Britt Moser fortelle om sin forskning, og akkurat den opplevelsen har fått dem til å tenke «Jeg vil også bli forsker», sier Rice.

En gang til?

Rektor Gunnar Bovim har ennå ikke bestemt seg for om NTNU vil følge oppfordringen fra Adresseavisen.

– Vi må gjøre en ordentlig vurdering over sommeren. Det var en fantastisk uke, men støvet har ikke lagt seg ennå, sier han.

De tre tidligere Starmus-festivalene ble arrangert på Kanariøyene i 2011, 2014 og 2016.

Referanser:

Bultitude, McDonald og Custead: The Rise and Rise of Science Festivals: An international review of organised events to celebrate science. International Journal of Science Education, mai 2011, doi: 10.1080/21548455.2011.588851. Sammendrag

Bultitude: Science festivals: do they succeed in reaching beyond the ‘already engaged’? Journal of Science Communication, desember 2014.

Jensen, Kennedy og Verbeke: Science festivals preach to the choir. Nature, desember 2015, doi:10.1038/528193e.