Dette romvesenet er det ikke en forsker som har sett for seg. Selv ikke en kreativ illustratør klarer å fri seg fra livet slik vi kjenner det.

Må livet i rommet ligne på vårt?

Karbon, vann og kjente kjemiske prosesser. Astronomene starter med det vi vet om livet på jorda når ser etter liv på andre planeter. Men hva om et eventuelt liv i rommet ikke ligner vårt i det hele tatt?

17.7 2017 04:00

– Vann er forutsetningen for alt liv, sa planetforsker Sara Seager i sitt foredrag på Starmus-festivalen i juni.

− For å kunne jakte elg må du vite hvordan en elg ser ut. Det samme gjelder når du jakter på utenomjordisk liv, sier astrobiolog Lynn Rothschild i et intervju med NRK. Også hun var i Trondheim under vitenskapsfestivalen.

Sara Seager (til venstre) er professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Lynn Rothschild er astrobiolog hos Nasa. Begge holdt foredrag på Starmus-festivalen i Trondheim. (Foto: Max Alexander, Starmus og Trond Sverre Kristiansen, NTNU)

Når forskere leter etter spor av liv i verdensrommet, tar de gjerne utgangspunkt i liv slik vi kjenner det. Det har de gode grunner til, som vi også skal komme tilbake til, men vi har lyst til å spørre:

Går de glipp av noe når de ikke er mer åpne for at eventuelt liv i rommet har en helt annen form enn det kjente og kjære jordlivet?

Filosofi i rommet

Dette skal ikke handle om UFO-er eller små grønne menn. Vi skal ikke gå nærmere inn på metodene til livjegerne. Men du kan lese mer om jakten på liv i rommet i disse artiklene:

Nei. Her skal vi gå mer filosofisk til verks. Hvorfor leter astronomene etter liv som ligner vårt? Er det ikke mulig at det er noe helt annet? Og gjør disse begrensningene at forskerne overser noe viktig?

Anders Strand er filosof ved Universitetet i Oslo. Han understreker at liv i rommet ikke er hans spesialfelt. Men han forsker på vitenskapsfilosofi og høres derfor ut som rette person til å løfte blikket opp fra den konkrete – om ikke særlig jordnære – jakten på liv der ute.

– Dette handler om å ha et noenlunde godt grep på hva man eventuelt skal lete etter, sier Strand når forskning.no presenterer våre naive spørsmål.

– Den naturlige tilnærmingen er å prøve å beskrive, avgrense og definere liv ut fra hvordan vi kjenner liv her på Jorda. Da er det en del fellestrekk som gjerne går inn i disse beskrivelsene.

Gode grunner for karbon

forskning.no møtte Nick Lane på Starmus-festivalen. Han forsker på biokjemi og livets begynnelse ved University College London. (Foto: Lasse Biørnstad)

Biokjemiker Nick Lane forsker på hvordan livet oppsto her på Jorda. Han innrømmer at det høres kjedelig ut å si at liv andre steder skal ligne livet her.

– Det høres ut som om vi ikke har fantasi. Men det er gode grunner til å tenke at det faktisk vil være på den måten, sa han da forskning.no møtte ham på Starmus-festivalen.

– Hvis vi finner liv 1000 ganger, blir jeg overrasket om det ikke er karbonbasert 998 ganger.

En liten åpning for noe annet, der altså. Men karbon er vanskelig å komme unna.

Selv om selveste Nasa prøvde seg for noen år siden da de hevdet å ha funnet en livsform som baserte seg på arsen. Det endte med dette mageplasket: Slakter påstander om ny livsform

− Vår planet består stort sett av silisium og oksygen, men selv er her livet karbonbasert. Det mener jeg er et argument for at karbon er et sentralt element i dannelsen av liv, sier Rothschild i NRK-intervjuet.

Forskerne må vite hva de leter etter, understreker Strand.

– Når vi prøver å avgrense det litt, så gir noen av disse betingelsene seg selv, sier filosofen med blant annet karbon i tankene.

Og vann, selvfølgelig.

Vann og kjemi

Rothschild sier at liv krever at man har et løsemiddel av noe slag, og da er vann et godt valg.

– Vi kjenner ikke alle grunnene til at vann er viktig, men ikke mange løsemidler gir så mange muligheter som det vann gjør, sier Lane.

– Vannmolekylet er det også veldig mye av i universet, sier han.

Og dermed er også kjemi en av forutsetningene. Altså kjemiske prosesser for å hente ut energi og lagre energi.

– Vi går ut fra en generell antakelse om at livet der ute er som livet på jorda og bruker kjemi, sier Seager.

Hva er liv?

Dette er liv slik biologene definerer det.

– Den biologiske forståelsen er den mest naturlige, og jeg synes ikke det er veldig rart at det er den astrobiologene opererer med, sier Anders Strand.

Det er ikke lett å se for seg andre typer liv. Vi går ikke av veien for å bruke vi «liv» metaforisk. For er ikke Monolitten og resten av Gustav Vigelands skulpturer i Frognerparken «fulle av liv». Eller hva med bølgeformasjonene vinden skaper i sanden i det ellers livløse Sahara.

Er det bare metaforisk når vi omtaler musikk som levende? spør Strand i et forsøk på å se for seg andre definisjoner.

Filosof Anders Strand er forsker ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo. (Foto: Privat)

– Værfenomener, som en virvelvind, kan også ha livlignende egenskaper, sier han.

Han vil ikke oppfordre astrobiologene til å kaste alle jordlignende hemninger.

– Men kanskje en oppfordring til oss andre om å tenke litt bredere rundt det. Jeg tror det er godt for mennesket rett og slett å undre seg litt over disse spørsmålene, sier Strand og kommer med en betraktning som kanskje kan inspirere til litt grubling:

– Hvordan avgrenser biologien liv fra ikke-liv. Den grensen er ikke krystallklar.

– Og hva med den evolusjonære overgangen fra ikke-liv til liv? Har vi en klar forståelse av hvordan den overgangen er? spør filosofen.

Elementærpartikler

Det kan du kanskje tenke på der du vandrer i fjellheimen eller stirrer ut over det åpne havet.

Vi skal tilbake til vitenskapen. Hardcore. Elementærpartikler, bosoner og antimaterie, for eksempel.

– Der handler det også om at det er noe forskerne må postulere for å få teorien til å gå opp. Så må de beskrive hva det er og hva som er betingelsene for at det skal kunne observeres. Og så gjør man eksperimenter, sier Strand.

Her ser han fellestrekk med jakten på liv i rommet. I bunnen ligger en undring – en søken. Forskerne må avgrense og finne ut hva det er de leter etter og hvordan de kan sjekke det.

– I teoribygging i fysikk er det alternative teorier som gir ulike forutsigelser, sier Strand.

Han ser for seg at romforskerne kunne åpne litt mer opp. Men de kan ikke åpne helt opp. Da er det ikke vitenskap lenger.

Science fiction

Da kan det fort bli science fiction. En forfatter og en forsker vil kunne ha helt ulik tilnærming til spørsmålet om mulighet for utenomjordisk liv. Blant annet fordi de har en vidt forskjellig tilnærming til ordet «mulighet».

– En science fiction-forfatter kan forestille seg muligheter på en veldig kreativ måte. Hvis man derimot baserer seg på at vår vitenskap er noenlunde korrekt, så innskrenker det mulighetene, sier Strand.

I boka Dragon’s Egg har for eksempel forfatteren Robert L. Forward sett for seg en livsform som utvikler seg på en nøytronstjerne. Tyngdekraften der er 67 milliarder ganger større enn på Jorda, men likevel gir den liv til organismer på størrelse med sesamfrø. Forward beskriver hvordan cheela-sivilisasjonen oppdager jordbruket.

Biokjemiker Nick Lane synes tanken på et univers fullt av magiske levende vesener er vidunderlig.

– På en måte håper jeg at jeg tar feil fordi jeg liker science fiction, sier han til forskning.no.

Drakes ligning

Drakes ligning er et sannsynlighetsregnestykke som prøver å anslå hvor mange aktive, intelligente sivilisasjoner som kan eksistere samtidig i vår galakse.

Ligningen bruker mange forskjellige faktorer, som for eksempel: Hvor mange stjerner det er, hvor mange planeter det er, hvor mange planeter hvor det faktisk oppstår liv og hvor mye av dette livet som vil være intelligent.

Du kan lese mer om Drakes romvesenligning og Fermis paradoks på Kollokvium-bloggen.

– Men jeg er en vitenskapsmann, og vi må spørre oss om det er realistisk. Vi må tenke seriøst på hva spørsmålene er, og når du gjør det tror jeg de fleste forskere vil tenke at livet der ute ligner livet her.

Vi er beviset

Det er ikke tvil om at det finnes liv i universet. Det er vi selv levende beviser på.

– Sannsynligheten for at det finnes liv andre steder er også ganske stor, sier Strand.

Muligheten er der, helt åpenbart, men finnes det faktisk? Det er det som er spørsmålet. Et spørsmål som har fått navnet Fermis paradoks: Hvis sannsynligheten er så stor, hvor er de da, de utenomjordiske vesenene?

– Det er der diskusjonen står. Og det er empirisk spørsmål, sier Strand.

Og svaret får vi ikke før noen faktisk finner liv et annet sted i universet. Eller før de sender oss en beskjed eller kommer på besøk.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette er Starmus-festivalen

Starmus-festivalen er en internasjonal vitenskaps- og musikkfestival.

Festivalen ble første gang arrangert i 2011, deretter i 2014 og 2016, alle tre gangene på Kanariøyene Tenerife og La Palma.

Den fjerde Starmus-festivalen avholdes i Trondheim 18.–23. juni 2017, med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som vertskap.

Det var den armenske forskeren og musikeren Garik Israelian som tok initiativet til Starmus-festivalen. Brian May, astrofysiker og musiker, kjent som tidligere gitarist i rockebandet Queen, var også en av grunnleggerne.

(Kilde: Wikipedia)