Marinbiolog Nancy Knowlton oppfordret Starmus-publikummet i Trondheim til å dele de gode historiene. (Foto: Thor Nielsen, NTNU)
– Det kan bli for mye dommedag
Vi må også fortelle suksesshistoriene, sier biolog Nancy Knowlton. Det er ikke mangel på informasjon som gjør at folk ikke tror på forskernes klimaadvarsler, sier klimaforsker Katharine Hayhoe.
Starmus-festivalen er en internasjonal vitenskaps- og musikkfestival.
Festivalen ble første gang arrangert i 2011, deretter i 2014 og 2016, alle tre gangene på Kanariøyene Tenerife og La Palma.
Den fjerde Starmus-festivalen avholdes i Trondheim 18.–23. juni 2017, med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som vertskap.
Det var den armenske forskeren og musikeren Garik Israelian som tok initiativet til Starmus-festivalen. Brian May, astrofysiker og musiker, kjent som tidligere gitarist i rockebandet Queen, var også en av grunnleggerne.
– Det kan nesten bli for mye dommedag, sier marinbiolog Nancy Knowlton fra amerikanske Smithsonian Institution.
– Det er lett å miste motet når vi hver dag får nye historier om overfiske, forurensning, havforsuring og klimaendringer, sa Knowlton i sitt foredrag på Starmus-festivalen i Trondheim.
Hun frykter at det kan føre til apati og at historiene om vellykkede tiltak skal drukne i all elendigheten.
Knowlton forsker selv på koraller, en spesielt sårbar gruppe. Ødeleggelsene av Great Barrier Reef utenfor Australia er blant de som får mest oppmerksomhet.
– Disse ødeleggelsene er viktige varsler om at vi må gjøre noe med klimaendringene, sa Knowlton til forskning.no etter foredraget.
Men alt er ikke mørkt og trist, understreker hun.
Kommer tilbake
– Vi må også fortelle om steder der myndighetene har sørget for å regulere fiskingen og å holde vannet rent, slik at korallene kommer raskere tilbake.
– Det finnes mange eksempler på suksesshistorier fra økosystemene i havet, der folk har funnet ut hvordan skal beskytte et helt område eller en bestemt art som er økonomisk viktig.
Knowlton mener slike historier er et viktig supplement til advarslene som kommer fra forskere som observerer ødeleggelsene i havet.
Twitter-suksess
For tre par år siden var Knowlton med på å starte en Twitter-kampanje de kalte #OceanOptimism. Den har nådd mer enn 80 millioner Twitter-brukere.
– Slik kan vi bli inspirert av det som virker, og vi kan få informasjon om hva som fungerer og prøve å etterligne det, sier Knowlton til forskning.no.
Mer informasjon hjelper ikke
Katharine Hayhoe er klimaforsker og leder forskningssenteret for klima ved Texas Tech-universitetet. Hun brukte mye av Starmus-foredraget sitt på å snakke om hvordan informasjon om klimaendringer blir mottatt av vanlige folk.
– Når vi ser og hører klimaskeptiske påstander, som for eksempel at klimaforskere opererer utenfor vanlig vitenskapelig metode, reagerer vi instinktivt med å si at de trenger mer informasjon, sier Hayhoe.
Men dette er ikke en god strategi hvis forskerne skal overbevise de som ikke aksepterer de vitenskapelige bevisene, mener Hayhoe.
Annonse
Hun viste flere eksempler på at mer informasjon virket polariserende.
Mer sikre
For eksempel studier som viser hvordan mer informasjon gjør folk som tror på menneskeskapte klimaendringer, mer sikre på at det skjer.
Katharine Hayhoe på Starmus-scenen i Trondheim Spektrum torsdag. (Foto: Lasse Biørnstad)
– Da fungerer det å gi mer informasjon.
– Men det er motsatt effekt for folk som har negativ informasjon om klimaendringer, sier Hayhoe.
Hun tror de bare blir mer negativt innstilt til menneskeskapte klimaendringer hvis de får mer informasjon. Denne effekten blir bare sterkere for folk som er bedre på å forstå vitenskapelig metode, og det gjelder både for de som tror og de som ikke tror.
Bedre grafikk hjelper ikke
Informasjonen om hvordan budskapet blir mottatt kan brukes til å snakke om klimaendringer på en ny måte, mener Hayhoe.
– Når det gjelder disse ekstremt polariserte temaene, må vi slutte å tro at bedre grafikk og mer fakta vil få folk til å endre oppfatning.
Hun hentet frem statistikk som viser at veldig mange tenker at det ikke vil påvirke dem personlig, og at klimaendringer ikke spiller noen rolle.
– Dette er en myte. Klimaendringene vil øke farene der vi bor og lever, sier Hayhoe.
– Klimaendringene påvirker folk som er fattige og sultne, og de skaper ulikhet og vold.
Annonse
En annen myte er at løsningene vil koste mye og gjøre livene våre vanskeligere, hevder Hayhoe. Hun viser til hvordan det investeres tungt i vindenergi i Kina og utvikling av solenergi i Afrika.
– For å endre folks oppfatninger av klimaendringene, må vi snu bekymringen for løsningene til bekymringen for konsekvensene av klimaendringer, konkluderer hun.
