Å bli forelder for første gang kan by på mye
glede. Men det kan også by på tårer, bekymringer, dårlig søvn og manglende mestringsfølelse.
– Foreldrenes fysiske, psykiske og sosiale helse påvirker barnets helse og utvikling. Derfor er det viktig at foreldrene får nødvendig støtte i overgangen til foreldrerollen, sier forsker Malene Brekke ved VID vitenskapelige høgskole.
Hun har forsket på livskvalitet hos førstegangsforeldre, både under graviditeten og etter fødsel.
Studien viser at nok søvn og støtte fra omgivelsene hadde stor betydning for foreldrenes grad av livskvalitet.
Samtidig viser den at mange kvinner hadde depressive symptomer under graviditeten. Det gikk naturlig nok ut over livskvaliteten.
Forskjeller mellom mødre og
fedre
I studien ble livskvalitet målt på fire områder: fysisk helse, psykologisk, sosiale relasjoner og omgivelser.
Resultatene viste
at det allerede under graviditeten var forskjeller i livskvalitet hos de
kommende mødrene og fedrene. Ikke
overraskende var det på området fysisk
helse at forskjellen var størst.
– De gravide kvinnene hadde betydelig lavere nivå
av livskvalitet relatert til fysisk helse sammenliknet med sine mannlige
partnere, forteller Brekke.
Nesten 18 prosent av de gravide kvinnene som
deltok i forskningsprosjektet, hadde depressive symptomer.
– Kvinnene med depressive symptomer hadde
betydelig lavere livskvalitet på alle de fire områdene. Det viser viktigheten
av at denne gruppen blir fanget opp og at det settes inn tiltak, påpeker
Brekke.
Sammenheng mellom livskvalitet
og søvn
Studien viser også at det var sammenheng mellom
livskvalitet og søvn under graviditeten. Det var for både menn og kvinner.
De gravide
kvinnene som opplevde å få nok søvn, hadde høyere livskvalitet på området fysisk
helse. De mannlige partnerne som opplevde å få nok søvn under kvinnens
graviditet, hadde høyere livskvalitet på alle de fire områdene.
Brekke har også sett på sammenhengen mellom
livskvalitet og opplevelsen av sosial støtte hos de som ble mødre for første gang.
– Mødre som opplevde god emosjonell støtte fra
omgivelsene, hadde høyere livskvalitet, forteller hun.
Det samme gjaldt mødrene som opplevde høy grad av støttende tilbakemeldinger i rollen som mor.
– Helsesykepleiere ved helsestasjonen kan spille
en viktig rolle. De kan bidra med disse formene for sosial støtte selv. De kan også legge til rette for at andre kan bidra med støtte. Det kan for eksempel
gjøres ved å organisere barselgrupper og å snakke med foreldrene om betydningen
av sosialt nettverk, påpeker hun.
Annonse
Startet nytt besøksprogram for
foreldre
Studien tar utgangspunkt Oslo kommunes
hjemmebesøksprogram Nye Familier. Programmet ble innført i alle bydeler for
fire år siden.
I tillegg til det vanlige tilbudet på helsestasjonen skulle de som ble foreldre for første gang få tilbud om hjemmebesøk mot slutten av graviditeten. Deretter skulle de få så mange hjemmebesøk de hadde behov for fram til barnet var to
år.
Hjemmebesøkene skulle bidra til trygghet og økt
kompetanse og mestring i rollen som forelder.
Brekkes studie er basert på spørreskjemaer. Det ble sendt
til førstegangsmødre og deres mannlige partnere i fem ulike bydeler i Oslo.
I
tre av disse bydelene var programmet for hjemmebesøk innført.
Gir ny kunnskap til
helsesykepleien
Brekke har også forsket på hvorvidt programmet Nye Familier påvirket livskvaliteten til
førstegangsmødre tre måneder etter fødsel. Resultatene viste at livskvaliteten
verken ble bedre eller dårligere hos dem som mottok tilbudet.
– Mine funn antyder likevel at kvinnene kan ha
nytte av profesjonell støtte i overgangen til foreldrerollen, sier hun.
Hun mener funnene kan være til nytte
både for førstegangsforeldre og for helsesykepleiere ved helsestasjonen.
– Førstegangsforeldre og deres sosiale nettverk
kan ha nytte av å vite hvilken betydning sosial støtte og opplevelse av søvn
har for livskvaliteten. For helsesykepleiere og annet helsepersonell som møter
familien, viser funnene viktigheten av å bidra med profesjonell støtte i
overgangen til foreldrerollen, sier hun.