Poteter har ofte blitt sett som mindre sunne sammenlignet med andre grønnsaker. I år 2000 vakte det oppsikt da indremedisiner Fedon A. Lindberg gikk ut og sa at en stor del av Norges befolkning ikke bør spise så mye poteter. Mange kan legge på seg og utvikle type 2-diabetes, mente han.

Nå har en stor norsk studie sett på hvordan det har gått med 77.000 nordmenn over en periode på 40 år.

– Personer som spiste minst to poteter om dagen på 1970- og 1980-tallet hadde 12 prosent lavere dødelighet i løpet av de 40 årene etterpå. Å spise mer poteter var også knyttet til noe lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom. Den lavere dødeligheten er i samme størrelsesorden som hos de som generelt er flinke til å få i seg grønnsaker, sier Erik Arnesen. 

Han er forsker på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Potet er ikke blant «fem om dagen» 

Tidligere var det ikke ordentlig middag uten at den inneholdt potet. Seks dager i uka var det vanlig å ha poteter på middagsbordet. 

Ifølge forbruksundersøkelser fra 1980-tallet ble ni av ti fiskemiddager og åtte av ti kjøttmiddager spist med potet.

Arnesen forteller at poteter ofte har blitt sett som mindre sunne sammenlignet med andre grønnsaker. I de norske kostrådene teller ikke poteter blant de anbefalte «fem om dagen» frukt og grønnsaker. 

– De nyeste nordiske ernæringsanbefalingene sier likevel at poteter godt kan være en betydelig del av et sunt kosthold, men at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå at poteter i seg selv, påvirker risikoen for kroniske sykdommer. Derfor ville vi undersøke nettopp dette, sier forskeren.

Sammenhengene var like for kvinner og menn

Til studien hentet Arnesen sammen med kolleger ved UiO og Folkehelseinstituttet inn tall fra fylkesundersøkelser i regi av Statens Helseundersøkelser. 

Disse ble utført mellom 1974 og 1988. Så koblet forskerne deltakerne mot Dødsårsaksregisteret nå 40 år etterpå for å se hvordan det hadde gått.

– De som spiste i snitt to poteter om dagen, viste seg å ha redusert risiko for å dø. Våre anslag er også at for hver 100 gram høyere inntak av poteter per dag, var risikoen for å dø og risikoen for å dø av akkurat hjerte- og karsykdom, 4 prosent lavere, forteller forskeren.

Han understreker at de da hadde tatt hensyn til blant annet alder, kjønn, røykevaner, fysisk aktivitet og inntak av kjøtt, fisk og smeltet smør eller margarin til middag. 

Sammenhengene var like både for kvinner og menn, og på tvers av kategorier av kroppsmasseindeks, røyking og fysisk aktivitet.

Poteter bidrar med vitamin C, kalium og kostfiber

På 1970- og 1980-tallet var kokte poteter en av de fremste kildene til kostfiber i kostholdet. De bidro også med blant annet vitamin C og kalium. De også er positive for hjerte- og kar-helsen.

Professor Kjetil Retterstøl ved UiO sier at en av studiens styrker, er det store antall deltagere og den lange oppfølgingstiden.

– Dette er sannsynligvis den største studien noensinne om poteter og hjerte- og karsykdom, sier han.

Ta en potet!

Noen tidligere studier har antydet at du har høyere risiko for blant annet diabetes type 2 om du spiser mye poteter. 

Arnesen påpeker at en gjennomgående svakhet ved disse studiene, er at de også inkluderer potetprodukter som pommes frites og potetmos.

– Ernæringsmessig er de veldig forskjellige fra rene, kokte poteter. De har et høyt innhold av både fett og salt, forteller han.

Forskeren understreker at det må mer forskning til for å forstå de underliggende mekanismene rundt poteten og for å se på hvor sunn den er fra alle perspektiver. Men han siterer raskt fra en kjent sang av Jarl Goli:

– Ta en potet! …Og tar du to, kan det faktisk være enda bedre.

 Referanse:

Erik Kristoffer Arnesen mfl.: Potato Consumption and All-Cause and Cardiovascular Disease Mortality – A Long-Term Follow-Up of a Norwegian Cohort. The Journal of Nutrision, 2024. Doi.org/10.1016/j.tjnut.2024.05.011

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

• 

  Kassevis med lav skal tilbake til Afrika

• 

  Slik har teknologi bidratt til å sikre Trump seier

• 

  Slik skal pasienter med kols og ALS få bedre hjelp til å puste

• 

  Nå blir det enklere å kode for forskere som jobber med biologiske data

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER