Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Vil ha mye mer gym

– Det er overfokus på teori i skolen, sier førstelektor i kroppsøving, og vil ha én time gym hver dag.
23.2 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Norsk skole burde legge opp til at barn og unge får 60 minutter med fysisk aktivitet i løpet av hver skoledag – hele skoleløpet gjennom, sier førstelektor i kroppsøving, Tove Brita Eriksen, ved Høgskolen i Oslo (HiO).

– Og skoledagen må gjerne forlenges en time som konsekvens av dette, sier hun.

– Nødvendig for alle

Knut Løndal, stipendiat og førstelektor ved HiO, er enig med Eriksen.

– Hverdagen er fylt av stillesittende alternativer både i skole og fritid, og å sikre barna minst en time fysisk aktivitet hver skoledag er nødvendig. Dette er viktig på alle klassetrinn, sier han.

I en tid med sterkt fokus på målrettet læring og økning av antall skoletimer i teoretiske fag, mener Løndal det er svært viktig at skolebarns behov for fysisk aktivitet blir tatt i vare.

Forebygge fedme


Tove Brita Eriksen. (Foto: Christine Gulbrandsen)

Ifølge Eriksen vil mer fysisk aktivitet i skolehverdagen fungere som en ideell motvekt til det moderne samfunnet, hvor vi sitter mer og er mindre i bevegelse.

Og med en stadig økende fedmeproblematikk, er det viktig at barn får gode rollemodeller i aktive voksne, som tar helse på alvor.

– Forskning fra Helsedirektorartet i 2008 viser at det er et klasseskille sosialt i forhold til trening og fysisk aktivitet i Norge, sier hun.

– Studien antyder at det er de med høyest utdannelse som trener mest. Og som foreldre er det disse som vil best klare å formidle helseverdier til sine barn.

Mens i svakere kulturelle miljøer spiller kroppsøvingslæreren og skolens lærere en mye viktigere rolle.

– Må inspirere

– Lærerne må ta ansvar for å være gode rollemodeller for elevene. Og med det mener jeg de gode, positive og profesjonelle pedagogiske holdningene som har til hensikt å inspirere til økt deltaking i lek og fysisk aktivitet.

Eriksen oppfordrer derfor alle lærere til å være mer opptatt av hvordan stimulere til fysisk aktivitet på skolen.

– For i dagens skole ligger ikke dette ansvaret bare på de tradisjonelle gymlærerne. Det er et felles ansvar for hele det pedagogiske personalet ved enhver skole.

Må koble SFO og skole


Knut Løndal.  (Foto: Christine Gulbrandsen)

Løndal er opptatt av at skole og SFO ses i sammenheng i denne saken.

– Jeg har sett at SFO er en tid på dagen med mye fysisk aktivitet, oftest gjennom frivillig og barnestyrt lek utendørs. Den fysiske aktiviteten i slik lek har utgjort en viktig del av barnas totale fysiske aktivitet.

– Derfor er jeg bekymret over de signaler som nå kommer om å gjøre SFO-tiden mer strukturert med større vekt på voksenstyrte aktiviteter og leksehjelp, sier stipendiaten.

Ifølge han må man være oppmerksom så ikke de gode hensiktene om økt læring i teoretiske fag får utilsiktede, negative følger for barnas fysiske aktivitet.

Overfokus på teori

– Jeg  mener det er en overfokusering på kognitiv læring i skolen. Dette er en av grunnene til at det er såpass lite kroppsøving på timeplanen som det er, sier Eriksen.

– De teoretiske fagene har i lang tid blitt vektlagt mest. Og jeg tror også vi har glemt det holistiske synet med at kroppen må ha det godt for at læringen skal være optimal, sier hun.

Men noe av hemmeligheten til dette ligger også i at skolene må få økte ressurser og økt tid til fysisk aktivitet, ifølge Eriksen.

Mangler kompetanse

I fjor høst ble det riktignok innført to timer mer fysisk aktivitet for elever på 5., 6. og 7. trinn, som et tilskudd til en mer aktiv hverdag. Dette er ikke en del av kroppsøvingsfaget, og gjelder bare de nevnte trinnene.

– Det som er synd med dette, er at ikke alle skoler har bevilgninger nok til å gjennomføre. Mange skoler velger dårlige løsninger for å realisere det, som for eksempel ved å ta 15 minutter fra siste time hver dag.

– Dessuten har de færreste skolene kompetent personale til å ta seg av disse to ekstratimene. Det er trist, sier Eriksen.

Hun mener derfor at skolene bør få midler til å ansette faglærte lærere, som får overta alt innholdet i den fysiske aktiviteten.

Velge aktivitet selv

Økte ressurser til kroppsøvingsfaget vil også kunne gi skolene muligheter for å organisere fysisk aktivitet med utgangspunkt i ulike temaer og aktiviteter, mener Eriksen.

– Da vil elever som for eksempel vegrer seg for å delta i felles gymtime, få mulighet til å velge mellom ulike former for treningsaktiviteter.

Å delta på ei fotballøkt er kanskje ikke så attraktivt når du er redd for harde baller eller for mye kroppskontakt. Da kan det heller være interessant for mange elever å delta i ei sykkelgruppe, ei turgruppe eller få prøve ut skolens nye staver og skrittellere i nærmiljøet.

– Skolekonkurranser som registrerer hvor mange skritt den enkelte klasse går i løpet av ei bestemt skoleuke, har også fått mange passive elever mer fysisk aktive, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.