Dagens ungdom er i dårligere form enn ungdom før i tiden, men også de flinkeste presterer dårligere enn før. Nå advarer forskere mot en inaktivitetsbølge som kan få store helsemessige konsekvenser.
Universitetet iStavanger
Thomas BoreOlsenkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det viser en undersøkelse som er basert skoleelevers prestasjoner på 3 000-meteren gjennom 40 år.
Ved hjelp av flere gymlæreres notater som beskriver skoleelevers prestasjoner på 3000-meteren fra 1969 til 2009, har førstelektor Leif Inge Tjelta og førsteamanuensis Sindre Dyrstad ved Universitetet i Stavanger bekreftet en moderne fordom:
At dagens ungdom springer saktere enn ungdommen før i tiden.
Stabilt til 1990
Resultatet er nedslående og verre enn forskerne hadde fryktet. De rundt 5000 testene viser at utholdenhetsnivået hos elevene holdt seg stabilt fram til slutten av 1980-tallet. Men fra 1990 har det skjedd en drastisk forverring hos stavangerungdommen.
Hovedfunnene viser at guttene i gjennomsnitt bruker ett minutt og tjue sekunder mer enn før på 3000-meteren, mens jentene bruker ett minutt mer enn før. Dette utgjør en økning på henholdsvis ti og seks prosent.
Resultatene av undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.
De mest nedslående resultatene finnes hos elevene med de svakeste prestasjonene.
– For denne gruppen er resultatene langt dårligere enn før. Denne gruppen utsetter seg for en stor helserisiko, og det er en potensiell fare for at det lave aktivitetsnivået deres vil få helsemessige konsekvenser på sikt hvis de ikke gjør noe med situasjonen, advarer Tjelta.
– Men også de beste ti prosentene av elevene er i dårligere form enn før. Her snakker vi til og med om dem som driver idrett på høyt nivå i fritiden, påpeker han.
– Norge sitter i ro
Dyrstad påpeker at samfunnet på relativt kort tid har blitt mer stillesittende.
– Vi sitter mer i ro, og vi kjører når vi skal fra en plass til en annen. Fra og med 1990-tallet ser vi at ungdom som før i tiden var ute om ettermiddagen, i økende grad sitter inne foran skjermen.
– Siden disse aktivitetene appellerer mer til gutter enn jenter, rammes guttene hardest av inaktivitetsbølgen. Dette samsvarer med funn fra andre studier, opplyser Dyrstad.
Skolen nedprioriterer gym
De to forskerne mener at fysisk aktivitet nedprioriteres i skolen.
– I kroppsøving er timetallet skåret ned til et minimum, og mange skoler tilbyr fysiske aktiviteter som i virkeligheten innebærer for lite bevegelse.
– Daglig fysisk aktivitet med velkvalifiserte lærere kan ha stor betydning, derfor bør det komme på plass i skole og barnehage hver dag. Hvis ikke vil det slå tilbake. Politikerne må være villige til å investere i kroppsøving, sier Tjelta.
Annonse
Han minner om at guttene har lett for å styre valg av aktiviteter i undervisningen hvis lærerne mangler kompetanse til å lage et skikkelig opplegg.
Faren er at jentene dermed mister interessen for faget. Tjelta håper at flere kommuner i framtiden vil prioritere etterutdanning i kroppsøving.
Dyrstad, som selv har bakgrunn som kroppsøvingslærer, mener at barn og ungdom bør ha én time med fysisk aktivitet hver skoledag.
– Siden det er de minst aktive som er vanskeligst å få i aktivitet, er det viktig med faglærte kroppsøvingslærere i skolen, påpeker han.
Vil ha foreldrene på banen
Forskerne oppfordrer foreldre til å gjøre en større innsats for å aktivisere barna i fritiden. Forskning viser at vi kjører stadig mer bil selv om bestemmelsesstedet er mindre enn tre kilometer unna.
– Foreldre har stort spillerom når det gjelder å inspirere til aktivitet, for eksempel til å sykle i nærområdet framfor å kjøre bil. Folk må oppdage gleden ved fysisk aktivitet, at det er gøy å komme i form. Vi må alle tenke nytt og kreativt, sier Dyrstad.
Tjelta følger opp:
– Fedmeproblemene i Norge øker i takt med at kroppsvekten blant ungdom er på vei opp. Det skal imidlertid ikke mye til for å gjøre en endring. Vi vet også at barn som er mye fysisk aktive tidlig i livet, fortsetter å være det i voksen alder.
– Dessverre er samfunnsstrukturen i dag slik at foreldre kjører barna til idretts- og fritidsaktiviteter. Det er særlig viktig å motivere dem som ikke driver med idrett i fritiden, sier han.
Dyrstad mener at vi kan hente erfaring fra røykekampanjene.
– Arbeidet med røykeslutt har gitt god effekt. Nå må vi få øynene opp for passiviseringen av samfunnet. Fysisk form er faktisk den viktigste faktoren når det gjelder å minske risikoen for sykdom og tidlig død, sier han.
