En britisk undersøkelse antyder at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng med mer gym i skolen, og mer aktivitet totalt - i hvert fall ikke i småskolen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Unger beveger seg mer eller mindre like mye - uansett hvor mye gym de har på skolen. (Foto: Colourbox.no
Overvekt hos barn:
•20 prosent av europeiske barn er i dag overvektige, med en økt risiko for å utvikle kroniske plager når de blir eldre.
•Av disse er 1 av 5 sykelig overvektige. Det betyr en høy sannsynlighet for at de allerede har tidlige tegn på hjerte-karsykdommer, diabetes og problemer med leveren.
•Blant norske barn er mellom 15 og 20 prosent av 8-12-åringernovervektig eller lider av sykelig fedme.
•Tallene beregnes ut ifra KMI – kroppsmasseindeks. KMI = vekt / høyde2 (høyde opphøyd i annen)
•For voksne ligger normalvekt ifølge KMI mellom 18.5 og 24,9. Under 18,5 er man undervektig, over 24,9 er man overvektig.
•For barn bruker man samme mål, men justerer for alder og kjønn.
Kilde: Folkehelseinstituttet og European Association for the Study of Obesity
Overvekt og fedme er et økende problem blant barn og unge, og et antatt viktig middel i kampen mot stillesitting er å satse på mer kroppsøving i skolen.
Imidlertid kan det se ut som at det ikke er veien å gå.
Et forskningsprosjekt blant britiske 7-åringer har vist at den totale tiden brukt på fysisk aktivitet blant barn er den samme, uansett hvor mange timer gym de har på skolen.
- Dette tyder på at barn i denne aldersgruppa har et behov for fysisk aktivitet som blir dekket både gjennom kroppsøvingstimene og i fritida, sier Ingunn Fjørtoft, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark (HiT), til forskning.no.
- Antall timer med kroppsøving var ikke avgjørende for den totale mengde av fysisk aktivitet.
Fjørtoft er leder av Nettverk for fysisk aktivitet i skolen, et samarbeidsprosjekt mellom landets universiteter og høgskoler for å heve kompetansen på fysisk aktivitet.
Samme aktivitetsnivå uansett
Rundt 200 barn fra tre barneskoler i Storbritannia ble undersøkt i studien, der skolene hadde vidt forskjellig antall timer dedikert til fysisk fostring. På den ene fikk barna i gjennomsnitt 9,2 timer aktivitet pr uke, mens på de andre to var antallet henholdsvis 2,4 og 1,7 timer.
Likevel var antallet timer aktivitet per uke det samme uansett hvilken skole barna kom fra.
Studien mener barna kompenserer for mer aktivitet på skolen med mindre når de er hjemme, og omvendt.
- Disse funnene har betydning for antifedmepolitikk fordi den utfordrer antagelsen om at å skape flere muligheter for barn til å være aktive, vil bety mer fysisk aktivitet, sier studiens analytiker Alissa Frémeaux i en pressemelding.
Viktigere på ungdomstrinnet
Fjørtoft er imidlertid ikke overbevist, og peker blant annet på at studien ikke har differensiert mellom alder eller kjønn, eller sett på hvilke typer aktivitet barna har drevet med.
Ingunn Fjørtoft (Foto: Høgskolen i Telemark)
- Dette betyr ikke at tilrettelegging for fysisk aktivitet ikke er av betydning - studien analyserer ikke dette - det er bare variablene for fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene og i fritida som framstilles her, påpeker hun.
Dessuten viser tidligere forskning at det ikke er på barnetrinnet at aktivitetsnivået er det største problemet.
- Vi vet fra tidligere studier av fysisk aktivitet i skolehverdagen at aktiviteten går ned - særlig på ungdomstinnet, sier Fjørtoft.
Annonse
- Fra høsten 2009 innføres det to timeplanbaserte uketimer i fysisk aktivitet for 5.-7. klasse. Med erfaringen fra denne studien kan det diskuteres om denne aldergruppa er den rette målgruppa for slike tiltak.
- Vi trenger flere studier for å vite mer om aktivitetsvaner på fritid og kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen - særlig med tanke på ungdomsgruppa, avslutter hun.
Referanse:
Forskningsresultatet ble lagt frem i forrige uke på The European Congress on Obesity (ECO 2009) i Amsterdam, Nederland.
