Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– De aller fleste er smertefrie tre måneder etter fødselen, sier førsteamanuensis Franziska Siafarikas.(Foto: Sergey Novikov)
Mange kvinner får store smerter i underlivet etter fødselen: – Føler seg ikke hørt
Smerter i underlivet er vanlig etter en fødsel. For de fleste blir smertene borte i løpet av noen uker. Når vi vet hvordan fødselsrifter påvirker livskvaliteten, kan vi gi bedre fødselsomsorg, mener forskere.
Det etterlengtede lille nurket blir lagt på brystet ditt. Du har overveldende
følelser av lykke og lettelse over at barnet ditt endelig er hos deg. Men når
den første boosten med fødehormonet oksytocin daler, så kjenner du smerte i underlivet,
og du lurer: Hvordan gikk det med meg?
Mange kvinner er svært sårbare etter en fødsel, og for mange er barseltiden en stor omveltning.
Forteller om store smerter
– En fødsel er en enorm fysisk og psykisk påkjenning for kvinner, sier Franziska Siafarikas. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Kvinneklinikken på Ahus.
I en ny studie har hun og kolleger på UiO og Ahus sett at mange kvinner forteller om store smerter i underlivet over en uke etter fødselen.
– Det kan være viktig for kvinner og behandlere å være klar over at smerter i underlivet er vanlig etter en fødsel. Dette gjelder både hos kvinner som får en form for fødselsrift og kvinner som ikke får det, sier hun.
Franziska Siafarikas mener det er viktig å fortelle kvinner som er bekymret for fødselsrifter, at det er få som får de mest alvorlige riftene.(Foto: Øystein Horgmo / UiO)
Siafarikas vil likevel berolige fødende kvinner:
– Kvinner kan være trygge på at de aller fleste vil oppleve en bedring av smertene innen de første ukene etter en fødsel. Forskningen viser at de aller fleste er smertefrie tre måneder etter fødselen, sier hun.
Kan påvirke tilknytningen til barnet
Å ha smerter over lang tid kan ha mye å si for hvordan nybakte
mødre håndterer den nye rollen sin.
– Smerter kan påvirke kvinnens mentale helse negativt. De kan også påvirke det sosiale livet hennes og ikke minst tilknytningen til barnet. Derfor er det viktig at
behandlere tar smertene på alvor og om mulig setter i gang tiltak,
sier hun.
Siafarikas mener dette er viktig informasjon for helsepersonell i
fødselsomsorgen.
– For å kunne gi bedre fødselsomsorg til kvinner som har fått
fødselsrifter, trenger vi mer kunnskap om komplikasjoner og plager som følge av
slike rifter, sier hun.
Fødselsrifter er svært ulike
Under en vaginal fødsel kan det oppstå rifter i perineum, altså i vevet
mellom vagina og endetarmsåpningen, når babyen presses ut. Disse riftene kalles
perinealrifter på fagspråket.
Slike fødselsrifter er svært ulike i omfang og alvorlighetsgrad.
De graderes derfor fra 1 til 4, fra milde til mer alvorlige typer rifter. De
mest alvorlige riftene kan gi smerter og urin- eller avføringslekkasje for
kvinnene.
Opptil 80 prosent av alle førstegangsfødende får en form for
fødselsrift.
De mest
alvorlige er sjeldne i dag
Annonse
De mindre omfattende fødselsriftene er de mest
vanlige formene for fødselsrifter blant kvinner i Norge.
– Heldigvis er de mest alvorlige riftene,
hvor endetarmsmuskulaturen blir skadet, sjeldne i dag, sier Siafarikas.
Dette er mye takket være fødselshjelperne som gir god støtte til
barnets hode under fødselen.
Føler seg ikke hørt
Fordi grad 2-rifter regnes som milde, har det vært antatt at disse
riftene har liten betydning for kvinnens helse etter en fødsel. Det har likevel
vist seg at heller ikke disse er
helt uproblematiske.
– Et økende antall kvinner forteller om plager og smerter i bekkenbunnen,
også etter grad 2-rifter, sier Siafarikas.
– Disse kvinnene føler seg verken hørt eller forstått av
helsepersonell, sier hun.
Som med mange andre områder innen kvinnehelse har dette vært lite
snakket om og lite forsket på.
Ikke så ukomplisert likevel
– Man har antatt at grad 2-perinealrifter er ukomplisert. Vi tror
det er fordi man ennå ikke har undersøkt variasjonen av alvorlighetsgrad blant
disse type riftene, forklarer forskeren.
Siafarikas og kollegene har derfor sett nærmere på grad 2-rifter
hos fødende kvinner. Innen denne typen rifter er det nemlig stor variasjon.
– Fødselsrifter som alle er klassifisert som grad 2-rifter, kan
variere betraktelig i form av vevsskade. Dette kan ha betydning for kvinnens
bekkenbunnshelse etter fødselen, sier Siafarikas.
Annonse
Eget klassifiseringssystem
Derfor delte forskerne grad 2-rifter inn i tre underkategorier. De ble kategorisert etter lengde og dybde. Denne inndelingen ble introdusert på fødeavdelingen før studien
startet.
– Det er få studier som har gjort tilsvarende klassifisering,
forteller Siafarikas.
880 gravide kvinner ble spurt om å være med i studien. De ble
fulgt opp under og i etterkant av fødselen.
Få fikk de mest alvorlige grad 2-riftene
Kvinnene som fikk de mest alvorlige av disse riftene, opplevde mer
smerter i underlivet. De brukte mer smertestillende medikamenter enn de andre fødende.
Det var likevel få fødende som fikk de mest alvorlige grad
2-riftene.
– Dette er det viktig at vi forteller kvinner som er redde for å revne
under fødselen, sier Siafarikas.
Tredimensjonal ultralyd?
Også hvordan det går med kvinnene etter fødselen, har vært lite
forsket på. Derfor skal Siafarikas kollegene se på dette. Forskerne
skal også undersøke om det er andre problemer med bekkenbunnen hos
kvinnene, som henger sammen med fødselsrifter. De kan oppstå rett etter fødselen eller opptil et år etter fødselen.
– Vi skal videre undersøke om fødselsrifter kan identifiseres ved
en tredimensjonal ultralyd ett år etter fødselen, sier Siafarikas.
Hun understreker at kunnskapen fra studien vil øke forståelsen for
kvinners helse og bekkenbunnsplager etter fødselen.
Annonse
– Vi er sikre på at dette vil bidra til bedre fødselsomsorg og
oppfølging av kvinner som har opplevd perinealrifter, sier Franziska Siafarikas.
