Papirløse migranter utgjorde 0,5 prosent av alle
som fødte i Norge fra 1999 til 2020. Det er vel 6.000 av totalt 1,25 millioner fødsler
i perioden.
Forskere ved Universitetet i Oslo står bak en studie som har avdekket forskjellene. De fant ikke
informasjon som tilsa at den økte risikoen hos papirløse migranter var
forbundet med mors tidligere helse.
Forsker Frode Eick tar nå til orde for politisk handling for å bedre situasjonen for gravide papirløse migranter.(Foto: UiO)
Hos papirløse migrantkvinner døde 28 per 1.000 barn i tiden før, under og etter fødsel, den såkalte perinatale perioden. Hos norskfødte kvinner døde 5 per 1.000, mens hos utenlandskfødte kvinner med oppholdstillatelse var det 6 per 1.000, forteller forsker Frode Eick.
Eick tar nå til orde for politisk handling for å bedre situasjonen.
– Vi fant også høy risiko for tidlig fødsel hos papirløse migranter og lav fødselsscore hos nyfødte med potensielt langvarige konsekvenser.
Fødselsscore brukes for å evaluere en nyfødts helse umiddelbart etter fødselen.
Risikoen forbundet med dårlige levevilkår
Gravide papirløse migranter i Norge har i
dag rett til svangerskapsomsorg der de bor. Det er viktig med god
svangerskapsomsorg for å minimere gravide og nyfødtes helserisiko.
Norge har forpliktet seg til universell
helsehjelp i internasjonale avtaler. Reduksjon av sykelighet og dødelighet
for mødre og nyfødte er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål.
Det var i 2011 at
norske myndigheter gav gravide papirløse migranter rett til svangerskapsomsorg
i kommunene og rett til å føde på sykehus. Men papirløse ble ikke inkludert i
allmennlege- og refusjonsordningene.
– Funnene
våre tyder på at dårlige levevilkår og liten tilgang til helsetjenester har noe
å si for den forhøyede risikoen. Basert
på forskningsfunnene anbefales det at gravide papirløse migranter får større
tilgang til svangerskapsoppfølging og bedre levevilkår, sier Eick.
Første studien av sitt slag i Norge
Dette er den
første studien i Norge som ved bruk av Medisinsk fødselsregister ser på
svangerskapsutfall i den perinatale perioden – fødsler etter svangerskapsuke 22
samt barnets syv første levedøgn – hos papirløse migrantkvinner.
Det var flest
fødsler av gravide papirløse migranter i 2010 med 465 fødsler. Studien fant at
70 prosent av de gravide papirløse fødte i Helse Sør-Øst.
I snitt var de papirløse fødende to år yngre enn
både de norskfødte og utenlandsfødte med oppholdstillatelse. Det ble også
avdekket noen forskjeller hva gjaldt ekteskapsstatus og arbeidsliv, men ingen
forskjell hva gjaldt mors helse før og under selve svangerskapet.
– Mors opprinnelsesland
er utelatt fra fødselsregistrene. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvor de
papirløse migrantkvinnene kommer fra, men antall fødsler blant papirløse fulgte
innvandringstall til Norge for perioden, presiserer Eick.
Prosjektet er
finansiert av DAM-stiftelsen gjennom samarbeid med Norske Kvinners
Sanitetsforening.
