Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.
Juhar Yasin Abamosa kom til Norge som flyktning for 13 år siden. I dag er han forsker ved Universitetet i Innlandet.(Foto: Erlend Moe / INN)
– Flyktninger møter stengte dører
For 13 år siden bodde han selv på asylmottak. Nå forsker Juhar Yasin Abamosa på hvilke muligheter og hindringer som flyktninger møter når de kommer til Norge.
Han kom fra Etiopia i 2011 som asylsøker. Med seg i bagasjen
hadde han universitetspapirer fra hjemlandet.
Her i Norge møtte han et system
som la opp til at han skulle lære seg nok norsk og komme seg ut i arbeid
fortest mulig, gjerne i en jobb av typen som nordmenn ikke vil ha.
I dag, 13 år senere, snakker Juhar Yasin Abamosa flytende
norsk. Han har tatt doktorgrad og er forsker ved Universitetet i
Innlandet (INN).
Han forsker på – nettopp – flyktninger som ønsker høyere utdanning.
Han har publisert flere forskningsartikler om temaet, hvor han blant annet har
intervjuet personer som i likhet med ham selv har kommet til Norge som
asylsøkere.
– Det norske systemet er rettet mot at flyktningene skal bli
renholdere eller bussjåfører. Det er for all del ikke noe galt med disse
yrkene, men det handler om å ikke se folk som en gruppe, men la hver enkelt
utfolde seg på en meningsfull måte, sier Abamosa.
Forstørrer vanskelighetene
En av dem som Abaomasa har intervjuet sier det slik: «Når du sier at du skal studere ved et universitet, sier
lærerne at dere trenger tid, det er ikke lett [...] Dere er utlendinger og dere
kan ikke snakke og skrive det norske språket.»
I forskningen belyser han det som skjer i praksis i
flyktningenes møte med de ansatte i asylmottak, voksenopplæring, NAV,
kommunenes flyktningtjenester, karriereveiledere og så videre.
Hvis vi ikke ser hver enkelt flyktnings evner og muligheter, er det uheldig både for den enkelte og for det norske samfunnet, mener Abamosa.(Foto: Erlend Moe / INN)
– I stedet for å motivere og fortelle at det er mulig å ta
høyere utdanning, forstørrer de vanskelighetene. Dette er ikke bare enkeltpersoner. Det er
forankret i systemet.
Han har jobbet med problemstillingen gjennom både mastergrad i 2016, doktorgrad i 2022 og nå som forsker ved Institutt for pedagogikk på INN i Lillehammer.
Alle skal gjennom samme løp
I sin siste vitenskapelige artikkel beskriver han en «pipeline». Det er en
forventet vei som alle flyktninger følger uavhengig av bakgrunn, talenter og
interesser.
En flyktning forteller at de fikk norskopplæring tilpasset
det å jobbe i hjemmetjenesten. Der handlet det om å re opp seng, om demens og
så videre.
Selv ønsket denne personen å ta høyere utdanning: «Når du forteller
dem at du har ambisjoner om å studere på høyere nivå, svarer lærerne at det er
best å bare glemme det.»
– Dette er en subtil måte å ekskludere folk på. Det gir disse
personene følelsen at de ikke er velkommen, sier Abamosa.
Han er opptatt av at alle skal ha mulighet til å bli den
personen de vil bli og ta egne beslutninger. Dessuten mener han det er sløsing
med ressurser for samfunnet dersom de nyankomne ikke får brukt evnene sine.
– Med forskningen min vil jeg utfordre den såkalte godheten i det
norske systemet. I dag blir en pedagogikk etablert med majoritetens perspektiv
tatt for gitt, sier han.
Ønsker å forandre systemet
Annonse
Abamosa har flere forslag til endringer:
Han ønsker at norskopplæringen skal fokusere på hver enkelt
flyktnings mål.
Han mener det må finnes alternativ språkopplæring, gjerne
ved universitetene, rettet mot flyktninger med mål om høyere utdanning.
Og han mener flyktningene må bli hørt, blant annet om det
pedagogiske opplegget og om valg av lærebøker.
Dette vil bidra til myndiggjøring av minoriteter og bedre
integrering av de som kommer til Norge som flyktninger, mener han.
For Abamosa handler det om å ha hver enkelt flyktnings mål i sikte
heller enn å redusere dem til en homogen gruppe som skal trenes til å
fylle uønskede stillinger.
Bruker seg selv
Han forsker på et tema som er tett på eget liv. Han bruker til og med seg selv som forskningssubjekt. Det er en metode kjent
som autoetnografi. Der blir hans eget liv som flyktning i det norske systemet for integrering fundamentet for analysen.
Forskeren er åpen på
hvordan dette påvirker forskningen.
– For meg er egne erfaringer drivstoffet, det som gir meg
motivasjon til å fortsette å jobbe med emnet. Alle forskere er på en eller
annen måte påvirket av egne erfaringer. Jeg er tydelig på mine metoder og min
bakgrunn, så får folk selv gjøre seg opp sin egen mening.
Selv opplevde han mange stengte dører da han ville ta høyere
utdanning i Norge, men ga ikke opp drømmen sin. Etter hvert fikk han hjelp av
en ansatt på flyktningkontoret.
– Det var en enkeltperson som så potensialet i meg, ikke
systemet. Det burde ikke være slik.
Annonse
Likevel viser det at ansatte i asylmottak, voksenopplæring,
Nav eller flyktningtjenester kan gjøre en forskjell, understreker Juhar Yasin
Abamosa.
– Tenk hva en enkelt person som møter mange flyktninger
hvert år, kan bety av både godt og vondt, for hundrevis av liv.
Høgskolen i Innlandet fikk status som universitet etter behandling i statsråd 8. november 2024. Statusendringen fra høgskole til universitet trådte i kraft umiddelbart.
Juhar Yasin
Abamosa: The Peripherality of Social Inclusion of Refugees into Higher Education:
Insights from Practices of Different Institutions in Norway. Higher Education
Policy, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1057/s41307-021-00249-7
