– I framtiden vil vi begynne å høste biomasse i havet fra et lavere nivå. Det vil gi en enorm økning i andelen organismer som vi høster fra havet, sier Atle Bones, professor i biologi ved NTNU.

Vi kan bruke tran som eksempel for å illustrere tankegangen – og framtidens muligheter.

Nødvendige fettsyrer

Ei flaske tran eller to kan være godt å ty til for oss nordboere i vintermånedene for å få nok vitamin D. I sommerhalvåret sørger sola for at kroppen selv produserer det nødvendige vitaminet, men i mørketida er det stopp på produksjonen.

Da kan tran eller fet fisk gi oss nødvendig omega-3-påfyll som trengs for å produsere D-vitamin.

Men hva skal til for å fylle en flaske tran?

En god torskefangst må til for å få nok torskelever til å utvinne tran. For at fisken skal bli stor og fin til fangst må den spise anselige mengder krill. For at krillen skal vokse og formere seg må den blant annet spise mye dyreplankton.

Unngår tungmetaller

Da nærmer vi oss starten av næringskjeden, nemlig planteplankton som utgjør matfatet til dyreplankton. Planteplankton er encellede alger, og det er her produksjonen av omega-3-fettsyrer starter. Algene produserer altså de viktige omega-3-fettsyrene vi høster fra fisken.

Hvis vi gikk direkte til originalkilden, algene, ville vi spare oss for mange ledd i næringskjeden.

– Ved å høste tidlig i næringskjeden, unngår man risikoen for opphoping av tungmetaller og andre uønskede forbindelser.

– Når man går til kilden, gir det dessuten muligheter for å selektere de gode fettsyrene i en optimal mengde. Det betyr at vi får et bedre og sunnere kosttilskudd med omega-3-fettsyrer, sier Atle Bones.