I 2021 ble det gitt ut en ny rødlisterapport i Norge. Mange ble overrasket da villaksen kom på lista over truede arter.

Mange vassdrag er utsatt for utbygging, vannkraft og forurensning. For villaksens del er også laksenæringen, med de problemene det medfører og beskatning en del av trusselbildet. 

Men hva med resten av artene som lever i våre elver og innsjøer?

Professor Asbjørn Vøllestad er bekymret for mangel på kunnskap. Han jobber ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo (UiO). 

Ved å søke i forskningsartikler som er publisert om norske ferskvannsfisk, fant han lite.

– Det er skrevet mye på norsk, men lite er publisert i et vitenskapelige tidsskrift. Det gjør at det ikke er en del av det internasjonale kunnskapsfellesskapet. Da blir det vanskelig å søke etter og finne det som måtte være informasjonen, forklarer Vøllestad.

Det finnes trolig informasjon, men den er utilgjengelig

Han mener det finnes en del dokumentasjon på artsmangfold i norske ferskvann, men at dette er utredninger bestilt av for eksempel offentlige institusjoner eller utbyggere. 

Informasjonen blir i liten grad tilgjengelig for andre. 

– Fra slutten av 1980-tallet og de neste førti årene er det nesten ikke gjennomført relevante studier på artene som Artsdatabanken har registrert på rødlistene eller på fremmedartslisten. Jeg tolker det til at vi har mangelfull kunnskap om de fleste av disse artene. Hvordan skal vi da forvalte dem forsvarlig? sier Vøllestad.

Han forteller at mye av forskningen er rettet mot arter som har økonomisk og sosial betydning.

Når forvaltningen skal vurdere vassdragsutbygginger, forsøker de å ta hensyn til laks og ørret. Men det er gjerne flere arter som holder til i de samme elvene. Disse kan gyte og vandre i elvene på helt andre tidspunkt. Derfor er det viktig å vite mer om disse artenes økologi og ikke bare selve utbredelsen.

– Mange deler fiskene inn i fisk og ufisk. Ufisk er alle fiskene vi ikke er interesserte i, sier han.

Vi vet ingenting om våre truede arter

Vøllestad forteller at et av funnene som overrasker, er at det ikke finnes dokumentasjon på arter på rødlista. 

For eksempel er fisken havniøye vurdert som nær truet. Likevel fant han ingen vitenskapelige artikler om denne arten på førti år. Det samme gjelder for arktisk niøye. Den er vurdert som sårbar. 

To andre arter, asp og flire, har blitt reklassifisert uten at det foreligger data for at de skal ligge i en annen kategori.

– Endringene i klassifisering skyldes nye regler eller en annen tolkning av den samme informasjonen, sier Vøllestad.

Slik er det for flere arter.

– Det ser ikke ut som forvaltningen gjør tiltak med sikte på å øke kunnskapen, sier Vøllestad. Hvordan skal man kunne forvalte truede arter uten relevant kunnskap? I verste fall kan manglende informasjon føre til at det blir fattet vedtak som gjør at vi kan miste arter lokalt.

Gullfisk på avveie

En av artene som er på listen over fremmede arter i Norge, er gullfisk. Den er vurdert til å ha høy risiko. Men ifølge Vøllestad er det lite dokumentasjon på at den utgjør en trussel. 

Blant de tolv artene som regnes som fremmede i Norge, er det lite kunnskap om hvordan disse faktisk opptrer i naturen.

– Dvergmalle er innført til Norge, men antas å ha lav økologisk risiko, uten at det foreligger studier fra norske forhold som kan støtte denne vurderingen.

Utrydningstruet fagfelt

Det største problemet, mener Vøllestad, er at de som sitter på praktisk feltkunnskap og er gode på å identifisere arter, ikke fører kunnskapen videre. 

Ferskvannsøkologi er i praksis et utrydningstruet fagfelt.

– Vi har investert for lite i kunnskapsutvikling over tid. De gamle fagene forsvinner. Dette er ikke et særnorsk problem, men det gjør at det er få folk som er i stand til å «kjenne igjen ting», forklarer han.

Artskunnskapen i befolkningen generelt er lav, men det er et større problem at den også er det blant fagfolk. Han frykter at når hans generasjon snart går av med pensjon, er det få forskere igjen som også er gode på dette.

– Hvilke konsekvenser kan det få?

– Det mest nærliggende at det blir fattet forvaltningsvedtak som faktisk virker mot sin hensikt, som jeg mener bør være å sikre vår biodiversitet så godt som mulig. Det er mange trusler der ute. Manglende kunnskap burde ikke være en av dem.

Referanse:

Leif Asbjørn Vøllestad: A paradoxical bias in knowledge about Norwegian freshwater fishes: research efforts during 1980-2020. Fauna Norvegica, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.5324/fn.v42i0.4965

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER