Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Sild var en stor handelsvare lenge før 1555, da denne illustrasjonen ble laget.(Kilde: Olaus Magnus: «De nordiske folkenes historie» / Wikimedia Commons)
Allerede i vikingtiden var sild en stor handelsvare i Østersjøen
Gamle beinrester kaster nytt lys over sildefisket i Østersjøen. Silda var en viktig handelsvare 400 år tidligere enn det man hittil har trodd.
Fisket etter sild har gjennom historien skapt store formuer langs hele Norges kyst. Enda viktigere har det vært i Sverige, Danmark og Østersjøen.
Storhandel med det som kalles havets sølv strekker seg helt tilbake til middelalderen. Faktisk enda lenger. En ny studie tidfester handel med sild i Østersjøen helt tilbake til vikingtiden på 800-tallet.
Tidligere har historikerne trodd at omfattende sildehandel startet rundt år 1200.
– Vår studie viser at denne handelen fantes allerede rundt år 800, 400 år tidligere, sier forsker Lane Atmore ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.
Hun er en av forskerne bak en studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS. Den viser at bein fra sild som er fanget mellom Sverige og Danmark, er funnet så langt øst som Truso i dagens Polen. Truso er kjent som en viktig handelsplass for vikingene.
– Den genetiske signaturen til disse beina viser at fisken er tilpasset høyere saltinnhold i vannet enn det man finner så langt inn i Østersjøen. Det betyr at de er fisket rundt Kattegat og så transportert inn i Østersjøen, sier Atmore.
Det lave saltinnholdet i Østersjøen gjør at sild fra Kattegat-bestanden vil ha store problemer med å tilpasse seg farvannene lenger øst.
– Fisk som er tilpasset de høye saltnivåene, er aldri funnet så langt inn i Østersjøen, sier Atmore.
Silda er krevende å drive handel med
Hennes forskerkollega, Bastiaan Star, har tidligere studert torskehandelen i det samme området.
– Vi har sett at torsk som er funnet i handelsbyen Hedeby i dagens Tyskland, har reist hele veien fra Nord-Norge. Den nye studien viser at det ikke bare var torsk det ble handlet med, men også sild, en fisk det teknologisk sett er mye mer krevende å drive handel med, sier Star.
Sild er en mye fetere fisk enn torsken. Den er derfor mye vanskeligere å lagre og handle med hvis man ikke har den nødvendige teknologien.
– Den blir dårlig veldig fort hvis du ikke salter eller røyker den. Du trenger tilgang på mye salt og på trevirke for å kunne behandle den og frakte den, du trenger omfattende handelsnettverk og du må fange nok fisk til at det skal være verdt investeringen, forklarer Atmore.
Star forteller at han tror fisk ble handlet over større avstander enn det man tidligere har trodd. Forskerne kan nå tidfeste dette fordi disse sildebeina er datert, helt sikkert, til å være fra mellom år 800 og 850.
– Vi kan ikke bevise at det var vikingene som fraktet silda fra det ene stedet til det andre, men nå har vi sildebein fra et sted der vi vet at vikingene drev handel, sier Atmore.
Lane Atmore og Bastiaan Star ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese.(Foto: Eivind Torgersen)
Biologi og arkeologi hånd i hånd
Både Atmore og Star er biologer. I denne studien har de samarbeidet tett med arkeologer. En av dem er professor James H. Barrett ved NTNU Vitenskapsmuseet.
– Sildeindustrien i Østersjøen sto for en av de viktigste handlene i middelalderens Europa, sier Barrett.
Annonse
Han forteller videre at ved å studere genetikken i både arkeologiske og moderne sildebein, har forskerne oppdaget det tidligst kjente beviset for veksten i handel med sild over store avstander: fra de salte farvannene vest i Østersjøen til vikingtids-handelsplassen Truso nordøst i Polen.
Studien viser også hva som har skjedd med sildebestandene i nyere tid.
– De økonomiske og politiske effektene av sildeindustrien er godt kartlagt, men de økologiske konsekvensene har vært mye diskutert, sier Barrett.
Fra slike bitte små sildebein har Lane Atmore klart å hente ut DNA.(Foto: UiO)
Vårgytere og høstgytere
De ulike bestandene av sild gyter på forskjellige steder. Det er slik de har blitt tilpasset ulike nivåer av saltinnhold i vannet. Men de gyter også på ulike tidspunkter.
– Det er to hovedbestander av den atlantiske silda. Den ene gyter om våren og den andre gyter om høsten. Siden de gyter i ulike områder og til ulike tider, er det ikke mye krysning på tvers av bestandene. Derfor er de genetisk forskjellig fra hverandre, forklarer Atmore.
Med moderne teknologi og med lange og tålmodige måneder på lab-en er hun i stand til å se hvor hver enkelt fisk kommer fra og hvordan bestander vokser og krymper. Og de kan se hvordan dette er påvirket av fiskeindustrien.
– Tidlig, fra rundt år 800, ser vi mest høstgytende sild fra bestanden vest i Østersjøen i disse arkeologiske funnene. Det var denne bestanden som var målet for det berømte fisket rundt 1200, sier Atmore.
Kollapset for 100 år siden
Senere har det vært motsatt.
– I nyere tid har man fisket på vårgyterne, og denne bestanden kollapset på 1920-tallet. I Østersjøen i dag er det 90 prosent vårgytere i det kommersielle fisket, sier Atmore.
– Det er ikke slik at høstgyterne er helt borte fra Østersjøen, men de er ikke interessante lenger i kommersiell sammenheng. De er fortsatt der, men ikke i samme antall som før, sier Star.
Annonse
Han er ikke i tvil om at fiskeindustrien har hatt stor negativ betydning for sildebestandene.
– Det er et fast mønster med overfiske som har funnet sted opp gjennom århundrene, sier Star.
– Våre resultater gir nye og overbevisende metoder for å teste den arkeologiske hypotesen om at menneskelig påvirkning på rike fiskebestander i Europa startet allerede i middelalderen. Og at ulike sildebestander ble utnyttet fortløpende over tid, sier Barrett.
Dette betyr også at økologien i Østersjøen endrer seg. Den sterkt reduserte bestanden av høstgytere gyter på andre steder og til andre tider.
– De er også større enn vårgyterne og spiser litt annen mat. Når bestanden av høstgytere blir kraftig redusert, vil økologien endre seg, sier Atmore.
– Østersjøen er et mye mer lukket hav sammenlignet med Nordsjøen. Noen av konsekvensene av menneskelig aktivitet og av klima blir forsterket i et så lite system, sier Star.
