Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Smartere fisker overlever bedre i naturen, ifølge forsker Marco Vindas. Kunnskap om trening kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.
Smartere fisker overlever bedre i naturen, ifølge forsker Marco Vindas. Kunnskap om trening kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.

Fisk som trener blir smartere

Villaks som blir utsatt for fysisk trening i klekkeriet, har en mer utviklet hjerne enn laks som ikke trener.

Publisert

Fra tidligere forskning vet vi at trening øker fiskens muskelmasse, men fram til nå har forskerne manglet kunnskap om hva som skjer med fiskens hjerne.

– Akkurat som for mennesker er fysisk trening godt for fiskens hjerne. Det øker kapasiteten for læring og bedrer hukommelsen, sier forsker Marco Vindas ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Han er del av et forskningsteam fra NMBU, NORCE og Wageningen University & Research i Nederland, som har gjort eksperimenter på laks.

Strømtrening

For å øke eller vedlikeholde antallet villaks i naturen, finnes det klekkerier hvor fisk ales opp i store tanker. Senere settes de ut i elver og innsjøer. Forskerne har i denne studien samarbeidet med klekkeriet ved NINA Forskningsstasjon Ims, hvor det blant annet drives forskning på forvaltning av villaks.

Forskerne har latt laks fra et klekkeri trene ved å svømme i tanker med sterk motstrøm. Resultatene er tydelige.

– De undersøkelsene vi har gjort, viser at det skjer akkurat det samme hos fisk som hos pattedyr. Hvis de trener mer, får de en endring i hjernen. Fiskene som fikk trene, hadde en mer utviklet hjerne enn de som ikke trente i en slik strømtank.

– Treningen fører til økt dannelse av hjerneceller. Og jo flere hjerneceller, jo bedre mental kapasitet får laksen. Det gjør at de er bedre rustet til å takle utfordringer de møter, for eksempel når de blir satt ut i elva, forklarer han.

Vevsprøver fra laksehjerner: Hvis forskerne får en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen når fisken trener, er det naturlig å se på om det har overføringsverdi til mennesker.
Vevsprøver fra laksehjerner: Hvis forskerne får en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen når fisken trener, er det naturlig å se på om det har overføringsverdi til mennesker.

Som å være på tivoli

Vindas forteller at omtrent 90 prosent av fisk som settes ut i elver for å øke antallet, dør av ulike årsaker. Problemet er at de ikke takler miljøforandringene de møter etter å ha levd i klekkeriets tanker.

– I slike tanker finnes det ingenting som minner om ei elv. Det er ikke steiner, planter, andre fisker og dyr eller strøm der. Så når fiskene slippes ut i naturen etter å ha levd slik, er det som å gå fra å sitte i et tomt rom til å stå midt i et tivoli, forklarer Vindas.

Disse store forandringene blir ofte en altfor stor utfordring for fisken.

– Klekkerifiskene vet ikke hvordan de skal finne mat, og de vet ikke hvor de skal, så de svømmer feil. De vet heller ikke hva rovfisk er, så de blir lettere fanget og spist enn villaks, sier han.

En mulig måte å bøte på dette på er å sette inn steiner og planter, slik at tankene minner mer om naturen de senere skal ut i.

– I en tidligere studie fant vi at dette kan øke overlevelsen med opptil 51 prosent, men det er lite praktisk for de som driver klekkeriene. Det blir vanskeligere å rense tankene, og det kan oppstå flere sykdommer på grunn av bakterier som samler seg rundt plantene og steinene man innfører, sier Vindas.

Laks fra klekkeri fikk trene ved å svømme i tanker med sterk motstrøm.
Laks fra klekkeri fikk trene ved å svømme i tanker med sterk motstrøm.

Lærer mer og husker bedre

Funnene fra treningseksperimentet viser at sterkere strøm i tankene kan være en god erstatning.

– Utviklingen av hjernen gjør at fisken kan lære mer, forstå sammenhengen mellom ting raskere og huske bedre. De blir rett og slett smartere. Det vil kunne føre til at de i større grad tilpasser seg de nye omgivelsene ved at de navigerer bedre, kjenner igjen hva som er mat og forstår hvilke farer den må holde seg unna, sier Vindas.

Han mener at strømtrening er tiltak som er lettere for klekkeriene å gjennomføre enn miljøberikelse.

– Strøm må man jo ha uansett, og hvis man bare øker strømmen i tankene litt, kan det hjelpe mye. Så det burde være ganske enkelt og greit å innføre, mener han.

Den første studien rettet seg mot settefisk i klekkerier. Nå vil Vindas gjøre lignende eksperimenter på oppdrettslaks.

– Vi skal snart i gang med å teste dette i oppdrettsanlegg. Det blir spennende å se hvordan det vil slå ut der og om fisken som får trene, vil mestre oppdrettsmiljøet bedre enn andre fisk, sier han.

Eksperimentene er gjort på settefisk i klekkerier. Nå skal forskerne gjøre lignende eksperimenter på oppdrettslaks.
Eksperimentene er gjort på settefisk i klekkerier. Nå skal forskerne gjøre lignende eksperimenter på oppdrettslaks.

Kan også hjelpe mennesker

I tillegg mener Vindas det vil være naturlig å se om funnene også kan gi ny kunnskap om sykdom hos mennesker.

– Hvis vi får en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen når fisken trener, er det naturlig å se på om det har overføringsverdi til mennesker. Vi vil finne ut hvilke mekanismer det er som iverksettes i hjernen, hva slags signaler og systemer som blir aktivert når fisken trener, forklarer han.

Vindas forteller at sammenlignet med pattedyr, har fisk flere områder i hjernen hvor hjernecelledannelse foregår. Denne betydelige evnen til å kunne danne nye celler gjør det også mulig for fisken å kunne reparere skader i hjernen raskere og på flere områder enn det pattedyr kan.

– Det betyr at man kan studere om det er mulig å bruke fysisk trening som terapi for å behandle blant annet skader i fiskens hjerne på grunn av sykdom, stress eller trauma, sier Vindas og forteller at de allerede er i gang med en søknad til en slik studie. Den skal gjøres på sebrafisk.

– En bedre forståelse av effekten av slik trening kan kanskje bidra til å finne nye behandlingsmetoder for sykdommer også hos mennesker, mener han.

Forskningsprosjektet er en del av det europeiske forskningsnettverket IMPRESS, som handler om bevaring av ferskvannsfisk.

Referanser:

Daan Mes mfl.: Swimming exercise enhances brain plasticity in fish. The Royal Society, 2020. Doi.org/10.1098/rsos.191640

Daan Mes mfl.: Effects of environmental enrichment on forebrain neural plasticity and survival success of stocked Atlantic salmon. Journal of Experimental Biology, 2019. (Sammendrag). Doi: 10.1242/jeb.212258

Artikkelen er oppdatert 14.04 kl 13.00.