Hvilke matvarer bør stå på menyen dersom du vil ta vare på både helsa og miljøet? (Illustrasjonsfoto: Pressmaster / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvilke matvarer bør stå på menyen dersom du vil ta vare på både helsa og miljøet? (Illustrasjonsfoto: Pressmaster / Shutterstock / NTB scanpix)

Hva er et bærekraftig kosthold?

Om du ønsker å spise mest mulig riktig både for egen del og for en bærekraftig framtid, hvordan bør du spise da?

Publisert

Oppfatningene er mange og sprikende.

Noen står på barrikadene for et kjøttfritt kosthold.

Andre mener vi må utnytte husdyrenes evne til å omsette gras og andre råvarer som vi mennesker ikke kan spise.

Noen sier at vi må spise mat som er kortreist, mens andre peker på våre forpliktelser overfor utviklingsland.

Det er ingen entydige svar på dette spørsmålet.

FN har definert et bærekraftig kosthold slik:

Kosthold som har lav miljøpåvirkning, som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv for nåtid og fremtidige generasjoner.

Dette er komplekst. Hva vi spør om, og hvem vi spør, vil gi oss ulike svar. Slik er det også i forskningen.

Her gir forskere innblikk som er basert på sin egen forskning og sitt eget fagfelt.

Ditt daglige inntak

La oss begynne med hva kroppen trenger av vitaminer og mineraler.

Ernæringsprofessor Birger Svihus sier følgende:

– Et bærekraftig kosthold for kroppen er enkelt og greit et variert kosthold. Du må sørge for å få i deg alle de essensielle næringsstoffene kroppen trenger. Grønnsaker er sunt fordi de inneholder en rekke viktige stoffer, samtidig som de inneholder lite energi i form av karbohydrater eller fett. Fisk, melk og egg gir oss viktige stoffer som det finnes lite eller ingenting av i grønnsaker, som vitamin D, B12, jod og langkjedede omega-3-fettsyrene, sier Svihus.

Birger Svihus er ernæringsprofessor ved NMBU. (Foto: NMBU)
Birger Svihus er ernæringsprofessor ved NMBU. (Foto: NMBU)

Mange er opptatt av å redusere kjøttforbruket, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Noen velger å ha en kjøttfri dag i uka, og noen velger å ta et mer drastisk skritt – som veganere. Et vegansk kosthold betyr at man ikke spiser mat av animalsk opprinnelse.

– Det er fullt mulig å leve som veganer, men det krever at du setter deg godt inn i hva det betyr. Du må blant annet ta tilskudd av vitaminer, sier Svihus.

Flere vil ha plantekost

Kostholdet ditt kan uten tvil bli mer bærekraftig om du spiser mer av plantebaserte matvarer – særlig om de er produsert i Norge.

Belgvekster som erter og åkerbønner gir cirka 1/10-del klimagassutslipp av hva kjøtt gir, hvis vi måler per kilo protein produsert. Tallene er for produksjon i Norge.

Planteprodukter scorer også godt på de fleste andre kriteriene som ligger til grunn for en bærekraftsanalyse, viser resultater fra NIBIO.

– Det er en økende interesse blant forbrukere for å erstatte kjøtt med plantebaserte produkter. Ny teknologi har gjort det mulig å lage produkter av planteprotein som ligner og smaker som kjøtt. Disse, og andre plantebaserte produkter, har det blitt langt flere av i norske dagligvarebutikker i senere tid, sier planteprofessor Anne Kjersti Uhlen.

– Det er en god utvikling, men det er en hake ved det hele: De fleste av disse produktene er importerte eller de er basert på importerte planteproteinråvarer.

Mulig å øke planteproduksjon i Norge

Uhlen undersøker muligheten for å øke produksjon av planteprotein i Norge. Hun sier det er et potensial for å produsere betydelig mer av belgvekster som erter og åkerbønner på norske arealer enn det vi gjør i dag.

– Selv om Norge har mange jordbruksarealer som bare er egnet for grasproduksjon, så finnes det store arealer på sørøstlandet som passer for å produsere proteinvekster som erter og åkerbønner, og oljevekster som raps og rybs. I dag brukes disse arealene vesentlig til kornproduksjon, sier Uhlen.

Anne Kjersti Uhlen er professor ved NMBU. (Foto: NMBU)
Anne Kjersti Uhlen er professor ved NMBU. (Foto: NMBU)

Hun viser til at ny teknologi gir muligheter for å utnytte protein fra norskprodusert korn og bruke dette i blandingsprodukter sammen med belgvekster. Slike produkter vil også inneholde andre komponenter som fiber, vitaminer og mineraler.

– Vi arbeider nå med å beregne hvor mye planteprotein vi kan produsere på norske arealer som kan brukes til mat, og hvordan miljøregnskapet ser ut for plantebaserte matprodukter med høyt proteininnhold, forklarer Uhlen.

– Våre foreløpige tall viser at dette mulighetsrommet er større enn det vi hadde sett for oss. En norsk satsing på proteinvekster til mat kan bidra til både et mer bærekraftig kosthold som fremmer helse, og til økte muligheter for verdiskapning i landbruket og i matindustrien, sier hun.

Langreist mat

Her er vi ved en ny problemstilling. Import. Mat som reiser langt gir betydelige mer utslipp.

Og det er faktisk slik at selv om vi har mulighet til å kjøpe norske epler, importeres rundt 13,4 millioner epler årlig.

Det viser at vi som forbrukere må ha en større bevissthet rundt dette. Skal vi leve bærekraftig, må vi kjøpe norske grønnsaker og frukt når de er tilgjengelige.

Også dyra får importert mat. I dag importeres soya som brukes til fôr. Forskerne har sett på hvordan vi kan erstatte soya med andre næringskilder til dyrefôr, og løsninger har de funnet i havet og i skogen.

Et prosjekt som har fått det passende navnet Foods of Norway, ledes av NMBU-professor Margareth Øverland. Her har forskerne funnet ut at trær, tang og tare egner seg godt til fôrproduksjon. I tillegg bruker de restråvarer fra fisk, kylling og gris til dyrefôr. De gir altså dyrene mat som ikke egner seg for mennesker.

Best for dyrene

Dyrevelferd er et argument som går igjen for et kosthold basert på plantekost.

Men hva er egentlig god dyrevelferd?

Veterinær og instituttleder Olav Reksen sier dette:

– Dyrevelferd handler om flere ting, som at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel. At de holder seg friske, og får rask behandling ved sykdom. Og at de skal ha det trygt og godt, unngår frykt og stress og har nok plass til å bevege seg for å utfolde sin naturlige adferd. Dyrevelferd er et stort forskningsområde ved vårt universitet, og vi jobber kontinuerlig med nye måter å måle og forbedre dyrevelferden, sier Reksen.

Olav Reksen er instituttleder ved Veterinærhøgskolen. (Foto: GIsle Bjørneby)
Olav Reksen er instituttleder ved Veterinærhøgskolen. (Foto: GIsle Bjørneby)

Han mener at de fleste av våre dyr lever et liv som er verdt å leve.

– Alt levd liv medfører en viss grad av lidelse, konstaterer han. Han tror ikke nødvendigvis ville drøvtyggere har et bedre liv enn norske kyr som lever i våre moderne løsdriftssystemer.

– Men selvfølgelig, alt kan og skal forbedres. Paradokset er at jo mer effektiv produksjonen av melk og kjøtt er per dyr, jo mindre belastning ser vi på klima, sier Reksen og viser til FAO-rapporten «Tackling climate change through livestock»

– Den norske husdyrproduksjonen er effektiv og lite forurensende, dyrene har god helse og derfor bruker vi minst antibiotika per produsert kilo kjøtt og melk i Europa, sier Reksen og viser til undersøkelser utført av Miljøstatus.

Mindre kjøttproduksjon i Norge – mer import

Men er folk villig til å redusere kjøttforbruket? Undersøkelser viser at vi tvert imot øker kjøttforbruket jevnt og trutt på verdensbasis.

– Dersom vi reduserer kjøttproduksjonen i Norge, vil vi måtte importere – hvis vi ikke samtidig reduserer forbruket. Da risikerer vi å få kjøtt med mer antibiotika, mer forurensning og dårligere mattrygghet enn vi har i dag, sier Olav Reksen.

– Det vil bli et tap/tap prosjekt.

Matsikkerhet er sentralt

Laila Aass er forsker innen husdyrproduksjon. Hun fremhever matsikkerhet som et sentralt punkt dersom vi skal bidra til et bærekraftig landbruk.

Laila Aass er forsker ved NMBU. (Foto: NMBU)
Laila Aass er forsker ved NMBU. (Foto: NMBU)

Det ligger an til at vi blir ni milliarder mennesker på jorda i 2050, og at klimaendringene vil skape store problemer for matproduksjonen. FN oppfordrer alle land til å ivareta sin matsikkerhet ved å produsere mest mulig mat på nasjonale arealer.

– Skal vi følge denne oppfordringen vil sammensetningen av kostholdet måtte variere mye fra land til land. I Norge er kun tre prosent av landarealet egnet til matproduksjon, av dette er 2/3 i hovedsak kun egnet til gress som bare storfe og sau kan utnytte. Derfor har vi gode forutsetninger for husdyrhold med kortreist fôr, forteller Aass.

– Her blir rundt 70 prosent av storfekjøttet produsert i kombinasjon med melk, i motsetning til de fleste andre land i verden. Denne produksjonsformen gir lavere utslipp, fordi den gir mer mat sett i sammenheng med bruk av dyrefôr, fortsetter hun.

– En bærekraftig matproduksjon er mer enn klima, den skal også levere matsikkerhet, påpeker Aass.

– Studiene som påpeker at storfekjøtt skal kuttes har et globalt perspektiv og tar ikke hensyn til den store variasjonen som finnes mellom land og kontinenter når det gjelder naturgrunnlaget for matproduksjon. Vi har ikke mulighet til å dyrke soya og andre proteinvekster i stort omfang her langt mot nord, og må stort sett importere korn hvert år også til menneskemat i tillegg til det vi dyrker selv, sier Aass.

Mindre kjøtt fra svin og kylling

Hun påpeker at dersom vi i framtiden må prioritere kornet til menneskeføde på grunn av globale matkriser, vil kjøttproduksjonen vår fra svin og kylling trolig måtte reduseres betraktelig.

– Her spiller drøvtyggerne, altså storfe og sau, en nøkkelrolle i å opprettholde nasjonal matforsyning av protein og energi, nettopp fordi de kan leve utelukkende på gress. Melk og kjøtt fra drøvtyggere er de eneste husdyrproduksjonene der Norge har naturgitte fortrinn for å produsere store volum næringsrik mat, sier Aass.

Hun forklarer dette med at det må flere ingredienser til for å lage kraftfôr til enmaga dyr, som kylling og gris.

Dagens kylling og gris er krevende i matveien når det gjelder sammensetningen av fôret. De trenger mer protein enn før i kraftfôret, i tillegg til mye karbohydrater, det vil si korn og mais.

– Det er ikke sikkert vi kan tillate oss å ha så krevende enmaga dyr i framtida, eller så mange av dem som vi har nå. Det er viktig at vi har flere bein å stå på. Vi må produsere mest mulig av både planter og husdyr basert på norske arealer. Da står vi sterkere ved kriser, sier Aass.

Referanser:

Klimagassutslipp fra jordbruk. Miljøstatus.no. (2018)

Gerber, P.J. m.fl: Tackling climate change through livestock - A global assessment of emissions and mitigation opportunities. Food and Agriculture Organization of the United Nations. (2013) [pdf]