Etterspørselen etter omega-3-rik fiskeolje har lenge vært større enn tilbudet. Kilder som kan oppfylle behovet for omega-3 i dietten til oppdrettsfisk har til nå vært mangelvare, men nye kilder til omega-3 er delvis på markedet. Forskning viser dessuten at disse er trygge å bruke i fôr til oppdrettslaks.

Forskere i Nofima har testet to nye kilder.

Den ene er canolaolje ekstrahert fra rapsplante som er genmodifisert for å frembringe omega-3-fettsyrene DHA og ALA. Den andre er mikroalgen Schizochytrium sp., som ikke er genmodifisert, men naturlig rik på DHA. Disse kildene er delvis tilgjengelige i kommersiell skala.

Resultatene viser at begge gir god ytelse, kvalitet, sammensetning av fettsyrer og helse for laksen.

Hvorfor forske på omega-3-kilder?

Både folk og fisk har behov for de lange marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA for å bevare god helse. Det vi får gjennom fiskeoljen som stammer fra villfisk, er ikke nok til å dekke behovene til en voksende befolkning og akvakulturnæring. Det trengs derfor flere kilder til marint omega-3.

Noe omega-3 brukes til helsekostprodukter, noe til dyrefôr og en stor andel til oppdrettsfisk.

Omega-3-nivået i oppdrettslaksen har tidligere sunket og forskerne antar nå at nedre grense er nådd. Nå kan denne trenden stoppes ved å ta i bruk nye kilder.

I forskningsprosjektet Nye omega-3-kilder i fôr til laks var målet å skaffe vitenskapelig dokumentasjon på fôrkildene og deres effekt på fiskens ytelse, kvalitet og helse. Prosjektleder var seniorforsker Bente Ruyter i Nofima.

Nofima gjennomførte fôringsforsøk med canolaoljen i laksedietter i ferskvann og i sjøvann i anlegg på land. Canolaoljen ble tilsatt fôret med økende innblanding.

Et parallelt fôringsforsøk med yngel ble også gjort i Australia der det er varmere vann, for å teste canolaoljen ved to vekstrater. Fisk vokser ofte raskere i varmere vann. Det var derfor viktig for å avdekke eventuelle effekter som kan oppstå når fisk vokser fort tidlig i livet.

Nofima gjennomførte også fôringsforsøk der laksen fikk fôr med mikroalger fra den var 100 gram og fram til slaktestørrelse.

Laksen som spiste fôrene med de nye fôringrediensene, ble analysert for tilvekst, sammensetning, muskelkvalitet og helse. En av hensiktene med mikroalgeforsøket var å se på lukt og smak.

Fôrkildene var gode for laksen

– Vi vet at laksen trenger fettsyrene EPA og DHA for å opprettholde god helse. Denne forskningen viser at laksen kan utnytte fettsyrene i de nye omega-3-kildene og deponere på lik linje som de kan med fettsyrene i fiskeolje, sier Ruyter.

Hovedfunnene er at:

• Canolaoljen har en gunstig fettsyreprofil sammenlignet med konvensjonelle planteoljer, med høye nivåer av omega-3-fettsyrene alfalinolensyre og DHA. Analyser tyder på at dette er en trygg oljekilde i fôr til laks.
• Canolaoljen i fôr til laks både i ferskvann og sjøvann gir tilsvarende vekst som fiskeolje og bedre farge av skinn og muskel. Farge er et viktig kvalitetskriterium for forbrukere som kjøper laks. Det er dessuten sunt for laksen selv.
• Biomasse fra algen Schizochytrium sp. er en god kilde til DHA i dietten til laks og bidrar også til bedre muskelfarge. Denne ingrediensen ga ingen forskjell i lukt og smak av fileten sammenlignet med laks fôret fiskeolje.

Global utfordring for næringen

Tilgang til større volum av fôringredienser rike på omega-3 har blitt sett på som en av de største utfordringene for vekst i akvakulturnæringen både i Norge og internasjonalt.

– Nå ser det ut som at det finnes løsninger, men uansett vil det også i fremtiden være viktig å utnytte omega-3-kilder i fisken mest mulig optimalt, sier Ruyter.

Vurderingen av tillatelse til bruk av olje fra genmodifisert raps henger på myndighetenes regelverk. Deretter er det opp til næringen å vurdere om de velger å bruke canolaoljen. Kunnskap fra prosjektet vil være et bidrag til denne vurderingen.

Referanse:

Bente Ruyter mfl.: Omega-3 canola oil effectively replaces fish oil as a new safe dietary source of docosahexaenoic acid (DHA) in feed for juvenile Atlantic salmon, British Journal of Nutrition, 2019. DOI: doi.org/10.1017/S0007114519002356

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

Utvikler plantebaserte og proteinrike ingredienser

Lite omega-3 og sink påvirker laksens skinn, tarmer og gjeller

Norske oljer fra hav og land gir ekstraeffekt