De lange, sunne omega-3-fettsyrene EPA og DHA er viktige for helsa til dyr og mennesker. Ikke minst for laksen, som har mye av disse i sitt naturlige kosthold.

Men det er viktig at denne verdifulle ressursen utnyttes i kroppen til dyr og mennesker i størst mulig grad.

En måte å øke utnyttelsen på er å stimulere oppdrettslaksen til selv å omdanne mer av den korte omega-3-fettsyren, alfalinolensyre, eller ALA som vi finner i planter, til lange omega-3-fettsyrer, EPA og DHA, som vi finner mye av i feit fisk.

Både laks og oss mennesker har begrenset evne til å lage EPA og DHA fra ALA.

Ketolinsyre som omega-3-katalysator

For fire år siden oppdaget forskerne fra Nofima at fettsyren ketolinsyre fungerer som en omega-3-katalysator. Ketolinsyre finner vi mye av i feite fiskearter som tobis og sild fra Nord-Atlanteren.

Ketolinsyre stimulerer nettopp omdannelsen fra den korte omega-3-fettsyren ALA, til de lange og sunne omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Effekt i oss mennesker?

Det nye nå er at forskerne har blandet en nordatlantisk fiskeolje med høyt innhold av ketolinsyre med en vegetabilsk olje, camelinaolje, rik på ALA. Forskerne har testet kombinasjonen av de to oljene i fôr til rotte, som fungerer som et modellsystem for næring hos mennesker.

– Hypotesen vår er at når camelinaolje og fiskeolje blandes, har ketolinsyren fra fiskeoljen masse ALA å jobbe med for å danne EPA og DHA i kroppen, sier Astrid Nilsson, seniorforsker i Nofima.

I forsøkene hvor opptil 50 prosent camelinaolje var blandet med en nordatlantisk fiskeolje, var det like høyt sluttinnhold av den livsviktige og sunne fettsyren DHA i blodet, som etter inntak av ren fiskeolje med høyt DHA-innhold.

– Det betyr at når man tar det beste fra to verdener, kan man bruke halvparten så mye av EPA- og DHA-rik fiskeolje og likevel ende opp med full pott i DHA-nivå i kroppen, sier Nilsson.

Men det er trolig vesentlig hvilket mengdeforhold det er mellom tilgjengelig ALA og ketolinsyre for å få maksimalt med EPA og DHA.

Planteolje er vanlig i fiskefôr

Forskerne ønsker å teste slike kombinasjoner av oljer også på laks. Å blande planteolje og fiskeolje i fiskefôr er ikke nytt. Fra 2000 til 2016 gikk fôrprodusentene fra å ikke ha planteolje i fôret til å ha rundt 20 prosent i fôret, viser en Nofima-rapport fra 2019. Hvorvidt laksen drar nytte av et samspill mellom ALA og ketolinsyre i dagens kommersielle fôr i merder eller innhegninger i sjøen for oppdrettsfisk, vet vi lite om.

Nofimas seniorforsker Tone-Kari Østbye har forsket på mekanismene bak ketolinsyre i fôringsforsøk med laks, samt i leverceller av laks og celler hos mennesker. Resultatene viser at ketolinsyre øker cellenes kapasitet til å omdanne ALA til EPA og DHA.

– Når vi ser dette i forsøk med humane celler, er det en sterk indikasjon på at det er slik i mennesket også, uten at vi kan si det sikkert før fiskeolje med høyt ketolinsyrenivå er sammenlignet med fiskeolje med lavt ketolinsyrenivå i dietten til mennesker, sier Østbye.

Forskningen har foregått i to prosjekter finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Norges forskningsråd i tillegg til industripartnere. Sentrale industripartnere er Norsk matraps og TripleNine Group. De nordatlantiske fiskeoljene som har vært brukt i forsøkene, er tobisolje og sildeolje.

For fiskeoljeindustrien har resultatene stor kommersiell verdi:

– Kunnskapen som er bygget opp gjennom prosjektene, vil også være av stor nytte for havbruksnæringen, med tanke på optimal utnyttelse av marine og vegetabilske oljer og bedre kunne styre omega-3-nivået i oppdrettsfisk, sier Ola Flesland fra fiskeoljeprodusenten TripleNine.

Referanse:

Tone-Kari Knutsdatter Østbye mfl.: The long-chain monounsaturated cetoleic acid improves the efficiency of the n-3 fatty acid metabolic pathway in Atlantic salmon and human HepG2 cells. British Journal of Nutrition, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1017/S0007114519001478

Bente Ruyter mfl.: Omega-3 canola oil effectively replaces fish oil as a new safe dietary source of docosahexaenoic acid (DHA) in feed for juvenile Atlantic salmon. British Journal of Nutrition, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1017/S0007114519002356

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

Slik kan matprodusentene opplyse bedre om farene med det du spiser

Ny undersøkelse: Nordmenn var skeptiske til kjøttkopier

Forsker: Mye ligger til rette for norsk oppdrettstorsk