Nofimas krabbeforskerne ser lyst på oppfôring av små kongekrabber til kommersiell størrelse.

Stikkordene for å lykkes er riktig mat, riktig miljø og riktige betingelser. Nå er alle disse brikkene i ferd med å falle på plass.

– Krabben viser seg å være en god kandidat for oppfôring. Den er blitt et husdyr, som vi etter hvert har lært hvordan vi skal håndtere. Vi vet mye mer om hva som skal til for at krabbene skal trives i fangenskap. Spise, vokse og være snille med hverandre. Og vi er nå i ferd med å finne fram til riktig fôr også, sier mangeårig krabbeforsker Sten Siikavuopio i Nofima.

– Hvis vi lykkes, har vi potensielt lagt grunnlaget en helt ny næring i Vest-Finnmark, sier Grete Lorentzen. Også hun er erfaren krabbeforsker og leder for forskningsprosjektet Helt Konge.

Kongekrabben sprer seg sørover og vestover

Forhistorien er som følger: På 1960-tallet ble kongekrabbe, med det latinske navnet Paralithodes camtschaticus, satt ut i Murmanskfjorden. Det er like øst for finnmarkskysten.

Om lag 15 år senere ble krabben oppdaget i Varangerfjorden.

Siden har kamtsjatkakrabbe eller russerkrabben, som den også er kjent som, spredt seg langs kysten i Finnmark og Troms.

Kongekrabben er fortsatt på vandring vestover og sørover. Der spiser den alt den kommer over på havbunnen. Men fra å være en inntrenger, til både irritasjon og fortvilelse i de etablerte fiskeriene, er kongekrabben nå å anse som en innbringende delikatesse.

Den 26. lengdegrad starter omtrent ved Honningsvåg. Øst for den er fisket etter kongekrabbe høyst innbringende og regulert med kvoter.

Forbrukerne vil ikke ha små krabber

Men vest for Nordkapp er kongekrabben definert som en såkalt invasiv art. Det vil si at den sprer seg til et område utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og påvirker alt annet liv der.

Norske fiskerimyndigheter ønsker ikke at krabben skal fortsette å bre seg ut over kvoteregulert område. Derfor er det opprettet en frifiskesone vest for Honningsvåg.

Her er det åpent for utrydningsfiske av krabben. Det vil si at den kan fiskes – uansett størrelse.

– Problemet er imidlertid at det ikke er noe attraktivt fiskeri for profesjonelle fiskere. For krabbene som fiskes vest for Honningsvåg, er gjennomgående for små. Kjøperne i det internasjonale markedet ønsker at den norske kongekrabben skal veie minst en til to kilo, sier Grete Lorentzen.

Sårbare i forbindelse med skallskiftene

For et år siden startet forskningsstudien med å fôre opp små krabber fra frifiskeområdet. Krabbene veide cirka 250 gram. Mål var å få de opp til 1,6 kilo eller mer i løpet av tre år i prosjektet.

– Før vi kommer så langt, må krabbene gjennom flere skallskifter. Det er slik de vokser. Skallskiftene betegnes som kritiske faser for krabben fordi den da er svært sårbar, forklarer Sten Siikavuopio.

Krabbene i prosjektet må gjennom tre til fire slike kritiske skallskifter. Etter et første vellykket skallskifte er forskerne optimister.

– Så langt har det gått over all forventning. Skallskiftet viser at krabben vokser godt. Dødeligheten ved skallskifte var på under ti prosent. Det er veldig gode tall, sier Siikavuopio.

Hvor mye krabben øker i størrelse og vekt per skallskifte, er et tegn på hvor bra den har det underveis.

Ettertraktet kunnskap

Forskerne i Nofima tror kunnskap om levendelagring og oppfôring av små kongekrabber vil bli ettertraktet nasjonalt og internasjonalt.

– Styrken til Nofima er tverrfagligheten. Vi har biologer som skjønner hva som skal til for å få dyrene til å trives. Vi har kolleger på forskningsstasjonen i Bergen som lager fôret for oss med utgangspunkt i vår kunnskap om hva som fungerer best for krabbe. Og vi har kompetanse på produktkvalitet og forbrukeroppfatning. Dermed kan vi ha en total verdikjedetilnærming i vårt arbeid, sier Siikavuopio.

Som i alt annet dyrehold er tid og utgiftene til fôr kritiske faktorer for lønnsomhet. Ved å starte med villfanget småkrabbe sparer man både tid og kostnader til fôr.

– Ved å starte med litt større krabber enn vi gjorde i studien, vil det gå med mindre fôr før krabben oppnår en størrelse markedet vil ha. Da vil man slippe store utgifter til fôr, slår Grete Lorentzen fast.

Krabben spiser som en fireåring

Det fine med kongekrabben er at den spiser så å si alt. Også derfor er den en grei kandidat for oppdrett.

Parallelt med Helt konge går også forskningsprosjektet Kongemat. Der er forskerne nå i gang med å kartlegge hvordan restråstoff fra marine arter kan brukes som fôrkilde for krabbe i oppdrett.

Rekeskall og rognkjeks er to stikkord her.

Det gjelder å finne et fôr som gir minst svinn og best vekst.

– Krabben spiser som en fireåring nemlig. Halvparten havner på gulvet. Vi arbeider derfor med å utvikle et fôr med en slik konsistens at det blir minst mulig søl av det, forklarer Sten Siikavuopio.

Tradisjonell tankegang i akvakultur er at dyrene skal fôres daglig. Forskerne mener en slik tankegang kanskje må revurderes. En aktuell teori å teste er at krabben utnytter fôret bedre dersom den får det servert mer sjelden.

– For eksempel tre ganger i uka i stedet for hver dag. Da vil den i teorien spise opp alt den søler bord ved første bordsetning, sier krabbeforskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER