Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Portrett av krabbeforsker Grete Lorentzen
Prosjektleder Grete Lorentzen kan slå fast at krabben i forskningsprosjektet Helt konge vokser godt og har kommet seg gjennom det første, kritiske skallskiftet med strålende resultat.

Problematiske, små kongekrabber kan bli en ny oppdrettsnæring i Vest-Finnmark

Målet er å snu et problem til å ikke bare bli en ressurs, men et eksklusivt, kostbart produkt.

Nofimas krabbeforskerne ser lyst på oppfôring av små kongekrabber til kommersiell størrelse.

Stikkordene for å lykkes er riktig mat, riktig miljø og riktige betingelser. Nå er alle disse brikkene i ferd med å falle på plass.

– Krabben viser seg å være en god kandidat for oppfôring. Den er blitt et husdyr, som vi etter hvert har lært hvordan vi skal håndtere. Vi vet mye mer om hva som skal til for at krabbene skal trives i fangenskap. Spise, vokse og være snille med hverandre. Og vi er nå i ferd med å finne fram til riktig fôr også, sier mangeårig krabbeforsker Sten Siikavuopio i Nofima.

– Hvis vi lykkes, har vi potensielt lagt grunnlaget en helt ny næring i Vest-Finnmark, sier Grete Lorentzen. Også hun er erfaren krabbeforsker og leder for forskningsprosjektet Helt Konge.

Kongekrabben sprer seg sørover og vestover

Forhistorien er som følger: På 1960-tallet ble kongekrabbe, med det latinske navnet Paralithodes camtschaticus, satt ut i Murmanskfjorden. Det er like øst for finnmarkskysten.

Om lag 15 år senere ble krabben oppdaget i Varangerfjorden.

Siden har kamtsjatkakrabbe eller russerkrabben, som den også er kjent som, spredt seg langs kysten i Finnmark og Troms.

Kongekrabben er fortsatt på vandring vestover og sørover. Der spiser den alt den kommer over på havbunnen. Men fra å være en inntrenger, til både irritasjon og fortvilelse i de etablerte fiskeriene, er kongekrabben nå å anse som en innbringende delikatesse.

Den 26. lengdegrad starter omtrent ved Honningsvåg. Øst for den er fisket etter kongekrabbe høyst innbringende og regulert med kvoter.

Forbrukerne vil ikke ha små krabber

To kongekrabber på et bord.
Tilsynelatende to krabber på vandring. Men det er faktisk bare én. Det nederste er et tomt skall, som krabben akkurat har forlatt for å vokse seg større i et nytt skall.

Men vest for Nordkapp er kongekrabben definert som en såkalt invasiv art. Det vil si at den sprer seg til et område utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og påvirker alt annet liv der.

Norske fiskerimyndigheter ønsker ikke at krabben skal fortsette å bre seg ut over kvoteregulert område. Derfor er det opprettet en frifiskesone vest for Honningsvåg.

Her er det åpent for utrydningsfiske av krabben. Det vil si at den kan fiskes – uansett størrelse.

– Problemet er imidlertid at det ikke er noe attraktivt fiskeri for profesjonelle fiskere. For krabbene som fiskes vest for Honningsvåg, er gjennomgående for små. Kjøperne i det internasjonale markedet ønsker at den norske kongekrabben skal veie minst en til to kilo, sier Grete Lorentzen.

Sårbare i forbindelse med skallskiftene

For et år siden startet forskningsstudien med å fôre opp små krabber fra frifiskeområdet. Krabbene veide cirka 250 gram. Mål var å få de opp til 1,6 kilo eller mer i løpet av tre år i prosjektet.

– Før vi kommer så langt, må krabbene gjennom flere skallskifter. Det er slik de vokser. Skallskiftene betegnes som kritiske faser for krabben fordi den da er svært sårbar, forklarer Sten Siikavuopio.

Krabbene i prosjektet må gjennom tre til fire slike kritiske skallskifter. Etter et første vellykket skallskifte er forskerne optimister.

– Så langt har det gått over all forventning. Skallskiftet viser at krabben vokser godt. Dødeligheten ved skallskifte var på under ti prosent. Det er veldig gode tall, sier Siikavuopio.

Hvor mye krabben øker i størrelse og vekt per skallskifte, er et tegn på hvor bra den har det underveis.

Ettertraktet kunnskap

Forskerne i Nofima tror kunnskap om levendelagring og oppfôring av små kongekrabber vil bli ettertraktet nasjonalt og internasjonalt.

– Styrken til Nofima er tverrfagligheten. Vi har biologer som skjønner hva som skal til for å få dyrene til å trives. Vi har kolleger på forskningsstasjonen i Bergen som lager fôret for oss med utgangspunkt i vår kunnskap om hva som fungerer best for krabbe. Og vi har kompetanse på produktkvalitet og forbrukeroppfatning. Dermed kan vi ha en total verdikjedetilnærming i vårt arbeid, sier Siikavuopio.

Som i alt annet dyrehold er tid og utgiftene til fôr kritiske faktorer for lønnsomhet. Ved å starte med villfanget småkrabbe sparer man både tid og kostnader til fôr.

– Ved å starte med litt større krabber enn vi gjorde i studien, vil det gå med mindre fôr før krabben oppnår en størrelse markedet vil ha. Da vil man slippe store utgifter til fôr, slår Grete Lorentzen fast.

Krabben spiser som en fireåring

Det fine med kongekrabben er at den spiser så å si alt. Også derfor er den en grei kandidat for oppdrett.

Parallelt med Helt konge går også forskningsprosjektet Kongemat. Der er forskerne nå i gang med å kartlegge hvordan restråstoff fra marine arter kan brukes som fôrkilde for krabbe i oppdrett.

Rekeskall og rognkjeks er to stikkord her.

Det gjelder å finne et fôr som gir minst svinn og best vekst.

– Krabben spiser som en fireåring nemlig. Halvparten havner på gulvet. Vi arbeider derfor med å utvikle et fôr med en slik konsistens at det blir minst mulig søl av det, forklarer Sten Siikavuopio.

Tradisjonell tankegang i akvakultur er at dyrene skal fôres daglig. Forskerne mener en slik tankegang kanskje må revurderes. En aktuell teori å teste er at krabben utnytter fôret bedre dersom den får det servert mer sjelden.

– For eksempel tre ganger i uka i stedet for hver dag. Da vil den i teorien spise opp alt den søler bord ved første bordsetning, sier krabbeforskeren.

Fakta om kongekrabbe

  • Krabben med det delikate kjøttet i leggene kan bli opptil 12 kilo, og opptil 1,5 meter fra ytterpunkt bein til bein. Da er den over ti år gammel.
  • I dag er krabben som fangstes og eksporteres for det meste fra to til tre kilo.
  • Kongekrabbe er noe av det mest eksklusive sjømatproduktet Norge eksporterer. Den har en kilopris på opptil 1.000 kroner.
  • Årlig totalkvote øst for Honningsvåg er på cirka 2.000 tonn. Eksportverdien for 2021 var på nesten 1 milliard norske kroner.
Powered by Labrador CMS