Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
En av de mest kjente mangahistoriene fra 1970-tallet er «The rose of Versailles». Den er lagt til Frankrike i tiden rundt den franske revolusjonen og handler om Oscar, ei jente som er blitt oppdratt som gutt og blir leder for kongens garde.(Foto: Mamuru via wallpaperup.com)
Manga: Samfunnskritikk i tegneserieform
På 1970-tallet tok japanske tegneserier med seg leserne til det «eksotiske Europa» når karakterene skulle gjøre noe som var tabu og det japanske samfunnet skulle kritiseres.
Strittende hår, overdrevne følelsesuttrykk og store øyne. Dette er noen av de typiske kjennetegnene for karakterene i mangaer – japanske tegneserier.
Manga har blitt et kultfenomen, og mange av historiene er blitt til animasjonsfilm, TV-serier og spill.
– Det finnes manga for barn, eldre, alle aldre egentlig. De kan handle om sport, erotikk, historie, science fiction eller aktuelle samfunnsproblemer. Det finnes vel ikke et tema som ikke kan tas opp i manga, sier Rebecca Suter, førsteamanuensis i japanstudier ved Universitetet i Oslo.
Suter har nylig bidratt i boken «Reconsidering Postwar Japanese History: A Handbook». Hun har skrevet et kapittel om mangaens rolle som identitetsbygger i etterkrigstidens Japan.
Rebecca Suter undersøker hvordan land i Vesten blir fremstilt i japansk samtidslitteratur og tegneserier.(Foto: Olaf Sunde Christensen / UiO)
Fram til 1970-tallet skrev for eksempel forfattere på den politiske venstresiden samfunnskritiske mangaer. De tok blant annet for seg arbeiderklassens vanskelige kår og de som falt utenfor samfunnet.
Det frie og eksotiske Vesten
En type manga som har fascinert Suter, er de som foregår i Europa.
Det er først og fremst Frankrike og Tyskland de japanske mangaforfatterne legger sine historier til. Historiene er detaljerte og realistiske, og mange av forfatterne dro til landene selv for å studere arkitekturen og kulturen.
– Det er interessant å se hvordan de bruker Europa som en slags fantasiverden der karakterene kan gjøre ting som ikke var mulig i Japan. Her har hovedpersonene mer frihet, ikke minst seksuelt.
Sjangeren var spesielt populær på 1970- og 1980-tallet. Suter betegner denne eksotiske framstillingen av Europa som en slags «motsatt orientalisme».
Begrepet orientalisme stammer fra litteraturhistorikeren Edward Said. Det viser til Vestens stereotypiske oppfatninger av land i Øst- og Sørøst-Asia, ofte betegnet som Orienten.
«Boys' love» i Tyskland og Frankrike
Blant de mest populære historiene som ble lagt til Europa, var de som ble kalt «Boys' love».
Dette er historier om homoseksuelle relasjoner, som for eksempel kunne bli lagt til internatskolemiljøer i Frankrike og Tyskland på 1920-tallet. Historiene var ikke bare skrevet for underholdningens skyld, men inneholdt også samfunnskritikk, påpeker Suter.
– Forfatterne la handlingen til det fjerne og eksotiske Europa for å kritisere det japanske samfunnet fra utsiden. Det var tryggere å ha litt distanse når historiene handlet om homoseksualitet og utfordret tradisjonelle japanske konvensjoner.
En av de mest kjente historiene er «The rose of Versailles». Den er lagt til Frankrike i tiden rundt den franske revolusjonen. Hovedpersonen, Oscar, er ei jente som er blitt oppdratt som gutt og blir leder for kongens garde.
– Å kle seg som det motsatte kjønn, såkalt «cross dressing», er et stort tema. Dette er ikke bare fri fantasi, men en måte å presentere leserne for en verden med mer frihet og valgmuligheter på, forteller Suter.
«Arte» handler om en ung kvinne som drømmer om å bli kunstner i Firenze på starten av 1500-tallet.(Foto: Arte 1 by Kei Okubo / Zenon Comics / Coamix)
Det gjestfrie Europa
Annonse
I et nytt forskningsprosjekt skal Suter ta for seg en trend i japanske mangaer fra de siste tjue årene. Nemlig historier som utspiller seg i Norden og land rundt Middelhavet.
Til tross for at landene befinner seg i hver sin ende av det europeiske kartet, framstilles de som kulturer med mange likhetstrekk.
– Jeg kaller dette «the new west» eller «det alternative Vesten». Landene representerer Vesten, men samtidig skiller de seg fra stereotypiene. De presenteres som noe mer eksotisk, og samtidig som mer likt Japan, sammenlignet med seriene som ble iscenesatt i Tyskland og Frankrike, forteller Suter.
En likhet med det japanske samfunnet som hun ser at trekkes fram, er nærheten til og takknemligheten for naturen. Det blir også den kulturelle betydningen av «motenashi» – det japanske ordet for gjestfrihet.
– Japanere liker å framstille motenashi som noe unikt for japansk kultur. Men i mangaene ser vi at også svensker og italienere kan mestre motenashi, sier Suter.
Kritiserer japansk arbeidskultur
Japan er kjent for en krevende arbeidskultur, der lange dager, overtid og lite ferie er vanlig.
I mangaen Suter har sett på, fremstilles ofte middelhavslandene og Skandinavia som en motsats til dette, med fokus på en avslappet livsstil og god balanse mellom arbeidsliv og fritid.
– En av historiene tar for seg et par som flytter til Sverige. Når de kommer hjem fra jobb, så er klokka tre om ettermiddagen. De er helt overlykkelige over at de fortsatt har hele dagen framfor seg, forteller Suter.
Det er først og fremst positive aspekter ved skandinavisk kultur og middelhavskultur som trekkes frem. Også familie og mer tid til venner er et viktig element.
Mangaen «Lagom är best» handler om et ungt japansk par som flytter til Stockholm.(Photo: Scandinavian Futari Living 1 by Dataro / Young Animal Comics / Hakusensha)
– De peker indirekte på noe som ikke fungerer så godt i Japan – dette med balanse mellom arbeid og fritid. Ved å vise hvor godt dette fungerer andre steder, er det en slags kritikk av det japanske samfunnet. Det er en myk måte å kritisere på, sier Suter.
Er manga unikt japansk?
Annonse
Hvor unikt japansk manga egentlig er, er et spørsmål som interesserer Suter.
Her er det ulike tilnærminger – fra de som tegner en rett linje fra japanske tradisjoner fra middelalderen fram til i dag, til de som peker på at manga også er påvirket av vestlig kultur.
Suter tilhører sistnevnte gruppe. Det var først på slutten av 1800-tallet at manga ble et etablert ord for tegneserier i Japan.
– De første tegneseriene i Japan var inspirert av den europeiske og amerikanske humormagasintradisjonen. På 1900-tallet ble det vanlig med humoristiske tegneserier i avisene, slik som i USA. Men temaene og scenene var fra det japanske samfunnet, forteller hun.
Slik Suter ser det, utviklet japanske mangaer slik vi kjenner dem i dag, sitt særegne uttrykk på 1950-tallet. De ble en viktig del av den japanske etterkrigsidentiteten.
Manga som kulturell eksport
For mange er Pokémon det første møtet med figurer som har typisk manga-utseende. Pokémon ble så populært ved årtusenskiftet at det ble snakk om en global bølge kalt «Pokémania»
– Dette med at manga er et særskilt uttrykk for japansk kultur, var noe japanske myndigheter begynte å promotere på 2000-tallet, forteller Suter.
På 1990-tallet kom flere europeiske mangaforfattere på banen. I 2006 tok den japanske utenriksministeren initiativ til å opprette en ny pris, «The Japan International Manga Award», for å premiere de beste utenlandske forfatterne av manga.
– De brukte manga for å skape blest om japansk kultur, sier Suter.
I Norge har vi fått en sjanger kalt «nordisk manga». Det er et uttrykk som forlaget Egmont har skapt, ifølge NRK. Bokserien «Nordlys», som har røtter i norsk folketro og eventyr, blir ofte trukket fram som en katalysator for sjangeren.
