De siste årene har antallet personer som fengsles i Norge, gått betydelig ned. Men av de som fengsles, er det flere og flere som sliter med både ruslidelser og psykiske lidelser.

Det viser en ny studie fra PriSUD-prosjektet ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved UiO.

– Studien viser at selv om færre blir fengslet i Norge, så møter de som blir det, stadig større utfordringer knyttet til sin psykiske helse, sier forsker Anne Bukten ved SERAF.

Det komplekse samspillet mellom rusavhengighet og psykiske lidelser utfordrer både kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten.

Sårbare mennesker

Forskeren mener kriminalomsorgen og helsetjenestene må kunne møte de kompliserte helsebehovene til personer som kommer for å sone i fengsel, bedre enn de gjør i dag.

– Dette er en gruppe med svært sårbare mennesker. Det er viktig at de blir ivaretatt på best mulig måte, sier Bukten.

For å få til dette, mener hun at ressursene som finnes i dag, bør skaleres opp.

– Spesielt sårbare innsatte må få bedre tilgang til nødvendig behandling og oppfølging. Da er det viktig med skreddersydde helsetjenester, sier hun.

Tryggere overgang til samfunnet 

Kriminalomsorgen må også ha ressurser for å ivareta innsatte slik at de kan ha en så normal hverdag som mulig innenfor murene.

Dette innebærer mindre bruk av isolasjon og mer variert aktivitet. Det vil i seg selv virke helsefremmende.

– Dette kan være avgjørende for å sikre en bedre rehabilitering av de innsatte. Da blir det også en tryggere overgang til samfunnet etter soning, påpeker hun.

Flere diagnoser samtidig

Resultatene fra studien viser at det er mange som fengsles med en aktiv rusavhengighet og samtidig har psykiske lidelser. Dette kalles dobbeltdiagnoser på fagspråket.

– Dobbeltdiagnoser skaper betydelige utfordringer for å planlegge behandling og soningsforløp, sier Bukten.

Det er ikke så lett å få til behandling av både ruslidelsen og den psykiske lidelsen parallelt.

– Helsesituasjonen til disse personene er klinisk sett svært kompleks. Det er avgjørende at fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen har en grundig forståelse av denne gruppens behandlingsbehov, sier hun.

Blant de vanligste lidelsene blant de innsatte var ruslidelser, depresjon og stressrelaterte lidelser.

Hva skjer etter løslatelse? 

Tidligere forskning har vist at det er høy risiko for alvorlige hendelser og dødsfall etter løslatelse fra fengsel. Det kan du lese mer om her: Jo sikrere fengsel, jo større fare for å dø etter løslatelse.

– Vi vet at psykiske lidelser hos personer i fengsel er knyttet til negative utfall etter løslatelse. Eksempler på det er selvmord, overdoser eller tilbakefall til kriminalitet, forteller Bukten.

Hun påpeker at det er avgjørende å kunne identifisere og behandle disse lidelsene hos de innsatte mens de soner i fengsel.

– Et fengselsopphold er vanskelig for de fleste. Intervensjoner og tiltak under soning kan likevel bidra til å redusere risikoen for tilbakefall til rus og andre negative utfall etter løslatelse, sier hun.

Kriminalomsorgen har i mange år jobbet med å redusere overdoser etter løslatelse. Utdeling av motgiften Nalokson har vært en viktig del av dette arbeidet.

Betydelige problemer

Til tross for at alle har rett til helsetjenester under soning og at det er færre personer som fengsles, er det høy dødelighet blant innsatte. Det gjelder både underveis i soningen og etter løslatelse.

– Dette paradokset kan skyldes at personene som blir fengslet, utgjør en selektert gruppe, sier Bukten og fortsetter:

– I dag soner de fleste samfunnsstraff for lovbrudd i Norge. Det betyr at de som faktisk ender opp i fengsel, oftere er individer med betydelige psykiske helseutfordringer og omfattende sosiale problemer.

Likevel har det ikke vært gjennomført noen inngående undersøkelse av psykisk helse blant innsatte før denne studien.

Registerdata svært nyttig for forskning

PriSUD-prosjektet bygger på registerdata fra Norge, Sverige og Danmark. Det er et samarbeid med Karolinska Institutet og Universitetet i Aarhus.

Dataene i studien inkluderer alle personer som har vært fengslet i de tre landene, over en tiårsperiode.

– Vi har omfattende og pålitelige registre i de nordiske landene. De kan vi dra stor nytte av i forskningen, sier forskeren.

Koblet fengselsdata med flere pasientregistre

Informasjon fra det nasjonale fengselsregisteret ble koblet sammen med data fra det nasjonale pasientregisteret i Norge, Sverige og Danmark.

Det omfatter alle pasienter som mottar behandling i spesialisthelsetjenesten.

I studieperioden mellom 2010 og 2019 ble nærmere 120.000 personer fengslet over 190.000 ganger i de skandinaviske fengslene.

Første studie

Det er ikke nytt at innsatte i fengsel har utfordringer med helsen.

Denne studien er likevel den aller første studien som systematisk har sett på hvor utbredt både rus- og psykiske lidelser er i fengsler.

Den er også den første studien som gir en grundig forståelse av hvordan disse utfordringene utvikler seg for innsatte, over tid.

– Vårt mål var å belyse hvor vanlig det er med psykiske lidelser, og spesielt dobbeltdiagnoser, blant innsatte i fengsler i de skandinaviske landene, sier Bukten.

– Det har vi gjort. Resultatene fra studien kan dermed bidra til å forme fremtidige tiltak og behandlingsmuligheter bak fengselsmurene, sier hun.

Referanse:

Anne Bukten mfl.: The prevalence and comorbidity of mental health and substance use disorders in Scandinavian prisons 2010–2019: a multi-national register study. BMC Psychiatry, 2024. Doi.org/10.1186/s12888-024-05540-6

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER