Mange innsatte i fengsel har svært dårlig helse. De kan ha psykiske lidelser og tidligere traumer, rusmisbruk, kroniske infeksjoner eller andre fysiske plager. Ofte har de også flere sykdommer samtidig.

For mange innsatte vil løslatelse oppleves som en krise. Det er en brå overgang å komme ut av fengsel.

Det kan være vanskelig å tilpasse seg samfunnet utenfor. De skal finne seg et sted å bo, få en jobb og komme tilbake til familier – ofte etter flere år bak murene.

Unødvendige tap av liv etter fengselsopphold

En ny internasjonal studie viser at mange tidligere innsatte dør etter at de er løslatt fra fengsel.

De aller fleste dødsfallene skjedde i løpet av den første uken etter løslatelse. I denne perioden er risikoen for å dø hele 1,5 ganger høyere enn i uken etter.

– Dette er unødvendige tap av liv som det er mulig å forebygge, sier forsker Anne Bukten ved Universitetet i Oslo (UiO).

Vi trenger bedre oppfølging av tidligere innsatte i fengsel

Studien gir innsikt i dødeligheten blant tidligere innsatte.

– Funnet understreker at vi trenger tiltak som kan forebygge disse dødsfallene, sier Bukten.

Hun trekker fram at helsetjenester må tilpasses de store behovene som innsatte i fengsel har. I tillegg trengs det oppfølging av tidligere ansatte.

– Slik kan vi både forbedre helsen deres og redusere risikoen deres for å dø, sier hun.

Tiltakene må tilpasses hver enkelt person

De vanligste årsakene til dødsfall den første uken var alkoholforgiftning, overdose eller selvmord.

Ifølge Bukten trenger vi tiltak som er tilpasset hver enkelt person.

– Vi må investere mer i behandling for rus og psykiske lidelser. 

Ved løslatelse er forebygging viktig. Bolig, jobb, skole og nettverk er viktige tiltak.

– Slik kan vi forebygge selvmord og overdoser etter løslatelse, sier Bukten.

Innsatte dør av kroniske sykdommer tidligere enn andre

Hjerte- og karsykdom var også en av dødsårsakene den første uken.

I mange land blir innsatte i fengsel stadig eldre. Det betyr at de får de samme sykdommene som andre eldre. For eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes.

I tillegg dør de som har vært i fengsel, av vanlige sykdommer langt tidligere enn resten av befolkningen.

Vil ha flere helsetiltak underveis i soningen

Bukten ønsker flere helsetiltak underveis i soningen.

– Vi vet at personer som sitter i fengsel, ofte faller utenfor rekkevidden av tradisjonelle helsetiltak, forteller forskeren.

Hun nevner god ernæring, fysisk aktivitet og fokus på røykeslutt. Dette kan forebygge sykdommer og forbedre helsen.

– Å prioritere forskning og praksis som fokuserer på folkehelse i fengselsmiljøet er derfor avgjørende, sier Bukten.

Hun mener fengsel er et viktig sted å innføre gode helsetiltak.

– Da kan vi forbedre helsen til en veldig sårbar gruppe i samfunnet, sier hun.

Mer kunnskap gir bedre tiltak

Også tidligere studier har vist at innsatte har en høy risiko for å dø etter løslatelse fra fengsel.

Likevel har man ikke hatt nok kunnskap om dødsårsaker i denne gruppen for å utvikle målrettede tiltak basert på forskning.

– Da tenker jeg spesielt på omfanget, årsakene og tidspunktet for dødsfall i spesifikke undergrupper og ulike regioner, legger hun til.

Det er viktig å finne ut hvor mange dette gjelder og årsakene som ligger bak. Og hvor lang tid etter løslatelse dødsfallene skjer.

– Jo mer kunnskap vi har, jo bedre og mer målrettede tiltak kan vi utvikle, sier hun.

Stor variasjon på tvers av landene

I alle landene i studien var det mange dødsfall etter løslatelse. Men årsakene varierte på tvers av landene.

For eksempel er det høy risiko for å dø av overdose etter løslatelse fra norske fengsel. I Brasil var det dødelighet knyttet til vold som var hovedårsak.

– Disse variasjonene understreker hvor viktig det er at effektive tiltak må skreddersys etter den enkelte nasjonen eller regionens behov, sier Bukten.

Tidenes mest omfattende undersøkelse av død etter løslatelse

Forskerne har undersøkt dødelighet blant personer som har vært fengslet i åtte land: Australia, Brasil, Canada, New Zealand, Norge, Skottland, Sverige og USA.

– Studien er den mest omfattende undersøkelsen av dødelighet etter løslatelse fra fengsel som noen gang er gjennomført, sier Bukten.

Studien er basert på 1.471.526 personer. De ble løslatt fra fengsel mellom 1980 til 2018.

I denne perioden ble det registrert totalt 75.427 dødsfall blant de løslatte.

Forskerne analyserte data separat i de ulike landene. Resultatene fra hvert land ble så samlet.

– Det har tatt mange år å gjennomføre denne studien. Analyseringen av så store mengder data på tvers av mange land har også vært en krevende oppgave, sier Bukten.

Referanse:

Rohan Borschmann mfl.:  Rates and causes of death after release from incarceration among 1 471 526 people in eight high-income and middle-income countries: an individual participant data meta-analysis. The Lancet, 2024.  (Sammendrag) Doi.org/10.1016/S0140-6736(24)00344-1. 

Om studien

Det er en stor internasjonal forskningsgruppe som har gjort studien, kalt MARIC-studien. MARIC står for Mortality After Release from Incarceration Consortium og ledes av forskere ved University of Melbourne i Australia.

Forsker Anne Bukten er prosjektleder for PriSUD-prosjektet som bidrar med norske data til studien.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vill vest, Stetson og Beyoncé: Cowboyhatten er et stykke amerikansk historie

• 

  Skjermbruk i klasse­rommet: – Eg synest det er ein heilt umogleg samtale å vere med på, seier norskprofessor

• 

  Forskere kan utvinne verdifulle metaller fra E.coli-bakterier i avløpsvann

• 

  Viktige medisinar kan føra til kreft

• 

  Hva gjorde at Nvidia ble verdens største selskap?

• 

  Mennesket har én egenskap som KI og roboter ennå ikke har

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER