Vel 700 av landets 4.800 fastleger var del av eksperimentet. Der undersøkte forskerne legenes bruken av tidstakst. Det er en ekstrabetaling fastlegen kan kreve for
pasientkonsultasjoner på over 20 minutter.
Tiltaket var en enkel e-post til fastlegene fra HELFO. Det er disse som blant
annet er ansvarlig for å refundere helsepersonell og utøve kontroll av
takstbruk.
En slik e-post er ikke et uvanlig tiltak i seg selv, men bak denne e-posten stod også forskere ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo klare for å måle effekten.
Hypotesen til forskerne var at det fantes en variasjon i bruk
av tidstakst for pasientkonsultasjoner blant landets fastleger som ikke
åpenbart var knyttet til medisinske hensyn.
Tidligere undersøkelser har blant annet vist at legene har brukt tidstaksten feil. For eksempel at konsultasjonen varte i mindre enn 20 minutter, men at tidstaksten likevel ble brukt.
– E-posten førte til en umiddelbar nedgang
i bruk av tidstakst på tre til fire prosentpoeng. Effekten var fortsatt betydelig ett år etter, sier forsker Ole Kristian Aars.
– Det er interessant at en enkel e-post kan gi en potensielt høy gevinst, sier forsker Ole Kristian Aars.(Foto: UiO)
Ingen endringskrav
Eksperimentet rettet seg mot fastleger. Det er disse som i størst omfang
bruker tidstakst.
Utvalget av leger ble tilfeldig delt inn i tre grupper: en kontrollgruppe og to grupper som fikk tilsendt e-poster.
Deltakerne i en av disse siste gruppene fikk en aktiv inngang på e-posten med teksten «Vedrørende din bruk av takst 2cd». I den andre gruppen fikk de den mer passive teksten «Informasjon
om takst 2cd».
E-postene som ble sendt, var ellers like. De inneholdt begge generell informasjon om legens bruk og inntekter fra dobbel tidstakst. I tillegg inneholdt de en
påminnelse om regelverket.
Det ble også opplyst at hensikten med e-posten var
informasjon og veiledning og at legen ikke trengte å foreta seg noe.
– E-posten sa ingenting om at legen burde gjøre
grep for å registrere færre tidstakster i forbindelse med konsultasjoner, eksempelvis
ved å redusere tiden med pasientene, presiserer Aars.
Han sier det samtidig er viktig å understreke at
eksperimentet ikke fastslår årsakssammenheng. Men det er åpenbart at e-posten
førte til en endring.
– Vi så den samme relative nedgangen i begge
mottakergrupper. Inngangen på e-postene var altså ikke avgjørende. Det ble i
tillegg registrert en liten nedgang i kontrollgruppen. Det kan tyde på at
det har vært en smitteeffekt av tiltaket.
Registrering av tidstakst og e-posten fra HELFO ble et tema
både i mediene og på en intern facebookgruppe for fastleger i den aktuelle
perioden. Dette skjedde uten at det var kjent at den konkrete utsendingen av e-poster også var en
del av et forskningsprosjekt.
Lav innsats, høy gevinst
Nedgangen i bruk av tidstakst i de to gruppene som mottok e-poster, utgjorde vel 8,5 millioner
kroner. Dette sammenliknet med kontrollgruppen.
Annonse
Forskerne regner med at denne nedgangen utgjorde en faktisk besparelse i helseutgifter
på minimum 5 millioner kroner for tiltaket. De observerte nemlig en viss økning i antall konsultasjoner for gruppen som fikk e-post. Det kan dermed tenkes at reduksjon i tidstakst førte til flere konsultasjoner.
Aars sier at det er vanskelig å anslå de
konkrete besparelsene. Grunnen er at det er flere variabler som spiller inn på regnestykket. Nedgangen i bruk av
dobbel tidstakst viser likevel at en slik endring kan
utgjøre betydelige besparelser over tid.
– Dette er et aktuelt tema som har
offentlig interesse med tanke på ressursbruk og organisering av
fastlegeordninga, sier Aars.
– Det er også interessant at en såpass lav innsats
som en enkel e-post kan gi en potensielt høy gevinst.
