Den amerikanske valgkampen har engasjert nordmenn gjennom høsten – og lenge før det. Det har virket som at norske medier har dekket hvert minste kremt fra de to kandidatene.

Til slutt sto Donald Trump, republikanernes kandidat, som den store seierherren: Ikke bare blir han president, partiet hans vant også kontroll over begge kamrene i Kongressen.

Men trenger vi egentlig være så opptatt av hva som skjer der borte?

– Ja, det bør vi, sier Marianne Riddervold.

Hun er professor ved Universitetet i Innlandet (INN) og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun er ekspert på forholdet mellom USA og Europa.

– Valget av Trump vil bety mye for Norge på veldig mange politikkområder. Vi er et lite land som baserer oss på et internasjonalt system for sikkerhet, handel og internasjonalt samarbeid, og ikke minst et sterkt transatlantisk samarbeid. Trumps syn på internasjonal politikk utfordrer nå selve grunnideen i dette systemet, sier Riddervold.

Uforutsigbart 

Frihandel, samarbeid i internasjonale organisasjoner, sikkerhetsgarantiene gjennom Nato og et verdifellesskap i tro på demokrati og menneskerettigheter har stått støtt gjennom mange tiår med ulike amerikanske presidenter. Nå er alt dette i spill, sier hun.

– Trump setter spørsmålstegn ved det internasjonale systemet Norge har tatt for gitt og basert hele vår utenrikspolitikk på.

Internasjonalt samarbeid er særlig viktig for små, åpne land som Norge, sier hun. Jo mindre velorganisert det internasjonale systemet er, jo mer er vi overgitt de store statene. 

Nå, noen få uker etter valget, gjenstår det fortsatt å se hvilken politikk Donald Trump vil føre i praksis. Hva av det han sier er forhandlingskort og hva er realiteter? 

– I forrige periode han var president, trakk han for eksempel USA fra Paris-avtalen om klima. Han truet med å trekke landet ut av Nato, men gjorde det ikke. Uansett er det en stor utfordring for internasjonalt samarbeid når vi ikke vet hva verdens mektigste land vil gjøre på viktige områder. 

Riddervold tror ikke Trump vil trekke USA ut av Nato nå.

– Men han vil nok endre USAs rolle i Nato og i Europa. Og usikkerheten som skapes, er et problem i seg selv, da hele Nato-samarbeidet er basert på tillit. 

Europa og Norge 

Trenden at amerikanerne er mer opptatt av andre deler av verden enn Europa, er ikke ny. Den blir bare forsterket med Trump.

Så hva vil det bety for det europeiske samarbeidet om amerikanerne trekker seg mer tilbake? 

Riddervold peker på at Europa må ta større del av ansvaret for egen sikkerhet, og at endringer allerede er i gang. Mange land har økt forsvarsbudsjettene sine. EU har dessuten gjort mye for å bedre sikkerheten i bredere forstand, for eksempel knyttet til hybride trusler og sikring av forsyningslinjer.

Riddervold tror økt samarbeid i EU vil presse seg fram. Det vil også gi ny aktualitet til Norges forhold til unionen, mener statsviteren. Hun forsker blant annet på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og forholdet til Norge. 

Til nå har ikke debatten her hjemme tatt inn over seg realitetene, mener hun: 

– Politikerne sier hele tiden at vi skal ha et tett samarbeid med Europa og EU. Likevel vet vi fra de siste årene at det ikke er så lett å få til gode avtaler uten å være medlem. Om vi skal bli medlem eller ikke, er et politisk spørsmål, men debatten må være ærlig, sier Riddervold. 

Tormod Heier: USA står stødig i Nato 

Militærekspert Tormod Heier er professor II ved INN. Han er også professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole.

Han tror ikke Trump i Det hvite hus vil endre USAs forhold til Nato grunnleggende. Og at presidenten skulle trekke landet ut av forsvarsalliansen, sier han ikke er en reell problemstilling. 

– Valget av Trump skaper en viss usikkerhet i Nato. Samtidig er det er bred enighet i USA om at verdens mektigste forsvarsallianse tjener amerikanske sikkerhetsinteresser godt. USA er helt avhengig av allierte. Og om ikke USA skulle komme en alliert til unnsetning, vil det svekke amerikansk troverdighet og skape problemer for USA over hele verden, sier Heier. 

Han sier Norge er i en særstilling med vår geografiske plassering. 

– Norge har en helt unik rolle som lytte- og varslingspost i beskyttelsen av USA mot eventuelle russiske atomraketter som avfyres fra området rundt Kolahalvøya og Barentshavet. Med Trump må Norge være forberedt på to ting: bidra med mer penger til eget forsvar og til fellesskapet i Nato, samt bidra med sjømilitære styrker til koalisjonsoperasjoner i Sørkinahavet. 

Høgskolen i Innlandet fikk status som universitet etter behandling i statsråd 8. november 2024. Statusendringen fra høgskole til universitet trådte i kraft umiddelbart.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.