Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Filosof Mathea Slåttholm Sagdahl, mener at egeninteresse ikke nødvendigvis trenger å stå i konflikt med moralen.(Foto: Coulorbox)
Er det alltid en motsetning mellom moral og egeninteresse?
Om vi aksepterer konflikten mellom moralske forpliktelser og personlige interesser, blir det enklere å finne måter å leve med den på, mener filosof Mathea Slåttholm Sagdahl.
Skal jeg ta meg en ukes ferie og fly til Lanzarote siden jeg er så sliten og stressa, eller bør jeg heller holde meg hjemme med tanke på CO2 utslippene fra flyturen?
Å kunne identifisere hvilke hensyn og handlinger som er moralsk relevante, og hvilke som ikke er det, er kjernen i moralfilosofisk tenkning. Men hva om det ikke bare er de moralske hensynene som spiller en rolle for hva man bør gjøre?
Dette er et spørsmål som filosof Mathea Slåttholm Sagdahl jobber med i sin forskning.
Hva som er riktig og galt
Det Sagdahl og de andre forskerne i prosjektet gjør, er å dykke ned i det intrikate samspillet mellom moralske forpliktelser og personlige interesser.
Det er for så vidt ikke noe nytt. Det er noe filosofer har holdt på med siden antikken. Først en klargjøring:
– Hva driver moralfilosofien med?
– Samfunnsvitenskapen og psykologien studerer også moral som fenomen, men er mer interessert i å se på hvordan folk handler og tenker rundt moral og etikk. Når vi snakker om etikk og moralfilosofi, handler det om normative spørsmål: hva som er riktig og galt og hva en faktisk bør gjøre, forteller Sagdahl.
Greide ikke å bevise konflikten
Den engelske filosofen Henry Sidgwicks (1838–1900) prosjekt var å finne et rasjonelt grunnlag for moralen. i boken The Methods of Ethics foretok han en systematisk gjennomgang av moralske vurderinger.
Han endte ganske frustrert opp med et grunnleggende paradoks: Han klarte ikke å bevise at det er mer irrasjonelt å handle til fordel for seg selv enn ut ifra moral.
Den engelske filosofen Henry Sidgwick klarte ikke å bevise at det er mer irrasjonelt å handle til fordel for seg selv enn ut ifra moral.(Foto: Elliott & Fry / Wikimedia Commons)
– Nettopp det at han ikke klarte å bevise det, er utgangspunktet for dette prosjektet og mye av det jeg har jobbet med. Heller enn å forsøke å bortforklare denne dualismen og konflikten ønsker jeg å forsvare at den finnes, sier Sagdahl.
Hun tar også for seg dette i boka Normative Pluralism: Resolving Conflicts between Moral and Prudential Reasons utgitt i 2019.
Ser på grunner
Sagdahl ser på grunner bak våre handlinger heller enn moralske prinsipper.
– Dette med grunner har lenge vært en noe obskur del av etikken. Men det siste tiåret har denne delen av filosofien fått mye større oppmerksomhet. Vi bør se nærmere på grunner fordi de er helt sentrale elementer i hvordan mennesker handler og tenker etisk, forteller hun.
Enkelt forklart er grunner hensyn som taler til fordel for en bestemt handling, holdning eller følelse.
Mathea Slåttholm Sagdahl ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk arbeider med spørsmål knyttet til hva som er riktig og galt og hva en faktisk bør gjøre.(Foto: Camilla K. Elmar / Senter for grunnforskning)
Hun gir et eksempel: Vaskemaskina går i stykker. I stedet for å reparere den har du lyst til å kjøpe en ny. Den motiverende grunnen er at du raskt trenger en ny maskin fordi det hoper seg opp med skittentøy.
Annonse
Men så finnes det også andre grunner, som de normative eller rettferdiggjørende. Og det er de grunnene moralfilosofien er mest opptatt av. Her kan hensynet til miljøet tale for at vaskemaskinen bør repareres.
Finnes det en overordnet verdi?
– En vanlig antagelse innen filosofien om grunner er at det finnes en overordnet verdi, og at ulike hensyn sammenlignes og vektes mot hverandre, sier Sagdahl og fortsetter:
– Samtidig er utfordringen at det er få systematiske forslag til hvordan en slik vekting skal foregå i praksis. Vi forsøker å gå bort fra ideen om vekting. I stedet prøver vi å finne måter som gjør at vi kan innlemme disse motstridende hensynene i livene våre.
Hun er skeptisk til tanken om at det finnes en overordnet verdi som kan forene disse hensynene. Derfor ønsker forskerne å problematisere vektingsmodellen.
– For noen kan det virke skuffende at en filosofisk undersøkelse av våre grunner ikke kan gi entydige svar på hva vi bør gjøre. Men dette kan også forstås som en fordel. Vi kan hevde at dette gjenspeiler den normative virkeligheten vi opererer innenfor.
Kan løses politisk
Sagdahl argumenterer for at et slikt samspill mellom egeninteresser og det som kanskje ses på som moralsk riktig for samfunnet, også er et politisk spørsmål.
– Mange konflikter mellom moral og egeninteresse kan løses gjennom måten samfunnet organiseres på. Dersom samfunnsstrukturen gir oss bedre insentiver til å samarbeide og tenke for alles beste, vil det skape færre interessekonflikter.
Sagdahl forklarer at for klima- og miljøkrisen kan det for eksempel føre til at verdiene og holdningene til den enkelte endres. Slik kan det å handle i tråd med miljøet stemmer bedre med ens egeninteresse.
Noen av prosjektdeltakerne har planer om å gå videre med klima- og miljøspørsmål.
I prosjektet ser de likevel mest på individet. Da kan et relevant spørsmål være: Kan etikere fortelle deg hva du bør gjøre?
Annonse
Det har vært en antagelse at moralske hensyn har forrang og trumfer egeninteressen. Men det kan innebære en oppofrelse og begrensninger av egen frihet.
Og om individet ikke har det bra, vil det da likevel være bra for helheten?
– For eksempel. Du er en person som lever et liv med mange forpliktelser og relasjoner til folk som er avhengig av deg. Men dette livet er ikke bra for deg. Du føler at du utsletter deg selv. Om du bryter med dette livet, bryter du også med forpliktelsene du har hatt til de rundt deg. Du lar andre i stikken. Det framstår likevel ikke åpenbart for meg at hensynet til andre skal ha forrang framfor egne behov, mener Sagdahl.
Egeninteresse kan være moralsk riktig
Egeninteresse kan høres mer egoistisk ut enn det faktisk er. Vi har andre mennesker, kjæledyr og kanskje også naturområder som vi bryr oss om. Dette inngår også i vår egeninteresse. Disse interessene trenger ikke nødvendigvis å stå i konflikt med moralen.
– I antikken var det å være en dydig person også godt for en selv. Det er en tanke som jeg til en viss grad også deler. Det finnes gode argumenter både med tanke på moral og ens eget velbefinnende for å unngå å bli selvsentrert, brutal og kynisk, sier Sagdahl.
Referanse:
Mathea Slåttholm Sagdahl: Normative Pluralism: Resolving Conflicts between Moral and Prudential Reasons. Oxford University Press, 2022. Sammendrag.
Om forskningen
Forskningsprosjektet PROFOUND tar for seg et grunnleggende problem innen etikken: konflikter mellom moralske og fornuftsbaserte grunner.
Den etablerte oppfatningen er at man kan løse slike konflikter ved å sammenligne og vekte de ulike grunnene og på denne måten bestemme hva vi bør gjøre.
Imidlertid er det gjort lite arbeid med å fortelle oss på hvilken måte, om noen, slike sammenligninger og vektinger kan gjøres. PROFOUND vil utfordre den etablerte oppfatningen og modellen for å bestemme hva vi bør gjøre.
PROFOUND vil også jobbe konstruktivt med å undersøke alternativer til den etablerte oppfatningen.
Forskningsprosjektet er finansiert av Senter for grunnforskning (CAS). CAS er det eneste tverrfaglige grunnforskningssenteret i Norge.
Hvert år inviteres tre fremragende forskergrupper innen feltene humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap til ett års opphold. Gruppene er internasjonalt sammensatt og ledes av fremragende forskere fra senterets partnerinstitusjoner. Hvert prosjekt varer i ett år.
