Forskning fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at havvindparker kan «stjele» andre parkers effekt med så mye som 20 prosent innen 50 kilometer. Det er på grunn av såkalt vaketap. 

Vaketap er turbulensen som oppstår i bakkant av en vindturbin når vinden blåser gjennom den. Denne turbulensen vil redusere produksjon for berørte turbiner i bakkant. 

Har betydning for nye vindparker

– Insentivet til å bygge en vindpark kan forsvinne med bare fem prosent begrenset effekt, ut fra økonomiske hensyn, sier forsker Eirik Finserås ved Det juridiske fakultet på UiB.

Finserås har nylig publisert en artikkel om sine funn i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Policy.

Sammen med  med forskere fra Bergen Offshore Wind Centre (BOW) har han sett på Norges planlagte vindparkutbygging, Sørlige Nordsjø II. Området ligger sør i Nordsjøen nær grensen til Danmark.

Stjeler vind fra danskene

Bildet under viser områder for havvindparkene som den norske stat er i gang med å planlegge. 

Innen søknadsfristen onsdag 15. november i år mottok Olje- og energidepartementet syv søknader om å delta i auksjonen for prosjektområdet for havvind i Sørlige Nordsjø II, skriver NRK. De som blir kvalifisert, kan delta i auksjon tidlig i 2024.

Feltet Sørlige Nordsjø II ligger et par mil nordvest for den planlagte danske havvindparken Nordsren III i danske farvann.

– Den norske havvindparken i Sørlige Nordsjø II vil sannsynligvis «stjele» vind fra danskenes planlagte havvindparker. Ingen eier vinden rettslig sett, så selv om problemstillingen fremstilles som noe abstrakt, er den likevel reell. Men om dette får noen juridiske konsekvenser for de norske planene, er vanskelig å si, påpeker Finserås.

Tynt regulert 

Ifølge forskeren er utvinning av havvindkraft tynt rettslig regulert. Det er kun løselig nevnt i havrettskonvensjonen. Den sier at stater har suverene rettigheter til å utvinne vindenergi. 

– Utover anerkjennelsen av denne retten setter ikke havrettskonvensjonen noen eksplisitte begrensninger på utvinning av vindenergi og dets sannsynlige grenseoverskridende vakeeffekter, sier Finserås

Han mener at dette implisitt kan tolkes slik at man er nødt til å varsle andre stater om at ens havvindpark kan ha grenseoverskridende vakeeffekter. Utover varsling er det ingen plikt til å inngå avtaler med dem eller på andre måter iverksette tiltak for å begrense sannsynlige vakeeffekter. 

– Så vidt jeg vet, har ikke norske myndigheter vært i kontakt med danskene om sine planer, sier Finserås. 

Krever mer politisk samarbeid

For å sørge for en effektiv energiomstilling burde politikerne i de berørte statene samarbeide og finne løsninger for å unngå eller tilpasse vindkraftsutbygging etter vaketap, ifølge Finserås.

Det er mulig å opprette bindende samarbeidsavtaler mellom land på ulike nivå. Det kan gjøres via EUs regelverk og gjennom andre internasjonale lover som angår to eller flere stater direkte.

– Uansett må lovverket utvikles og bli tydeligere for regulering av havvindparker og utfordringene rundt vaketap. Slik kan den grønne energiomstillingen blir utført på en så smertefri og effektiv måte som mulig, sier Eirik Finserås.

Referanse:

Eirik Finserås mfl.: Gone with the wind? Wind farm-induced wakes and regulatory gaps. Marine Policy, 2023. Doi.org/10.1016/j.marpol.2023.105897

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER